Kommentar

Boris gjør det mulig å gjenforene Irland

Av Yngve Kvistad

Foto: TEGNING: MORTEN MØRLAND

Boris Johnson får tverrpolitisk kjeft for å ha vendt ryggen til Nord-Irland i brexit-forhandlingene.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Men kanskje blir han statsministeren som gjennomfører Paul McCartneys bønn i den BBC-forbudte sangen: «Give Ireland Back To The Irish»!

En konsekvens av statsministerens politiske snuoperasjon er stigende støtte til den tradisjonelt republikanske kampen for irsk gjenforening.

Det hører med i dette større bildet at den katolske befolkningen i provinsen er økende, og at det ikke lenger er noen automatikk i at protestanter støtter lojalistene. Sinn Féins fremgang i valg på begge sider av grensen er også et uttrykk for dette.

Dermed kan den britiske regjeringen – i henhold til Langfredagsavtalen fra 1998 – bli pålagt å utlyse folkeavstemning om å føre Ulster, som nordirske unionister kaller området, tilbake til Irland.

Storbritannias statsminister har med vitende og vilje lagt seg ut med sine egne støttespillere på den irske øya. Det hele synes så overlagt at med mindre han spiller skyhøyt mot Brussel, og har en plan for det, handler han påfallende iskaldt for å oppnå noe helt annet.

les også

IRLAND: Rødt skifte på grønn øy

Mandag begynner forhandlingene mellom Storbritannia og EU om en ny frihandelsavtale. Begge parter har raslet utålmodig med sablene for å signalisere sakens alvor. Et scenario er at Boris Johnson vurderer å ofre Ulster.

Alt fra partifeller og konservative kommentatorer til politiske rivaler har kritisert Johnsons arroganse overfor den nordirske befolkningen. Frykten er at det skal påskynde krav om folkeavstemning. Ifølge Jonathan Powell, Tony Blairs stabssjef og hovedarkitekt bak fredsavtalen som ble inngått i påsken 1998, har «Mr. Johnson og brexit gjort mer for irsk gjenforening enn IRA noen gang klarte».

Nå får han det glatte lag for å ha opprørt Nord-Irlands folk så dypt at selv unionistlederen Arlene Foster har anklaget Johnson for svik, løftebrudd og sagt at hun «aldri mer vil stole på hans ord igjen».

les også

KOMMENTAR: Slik kan Boris sprenge Storbritannia

Dette er knallhard kost fra den nordirske førsteministeren som var selve garantisten for at en Tory-ledet regjering skulle styre britene ut av EU.

Foster inngikk på vegne av DUP (Democratic Unionist Party) i 2017 en avtale med statsminister Theresa May om parlamentarisk støtte til De konservative. Dette sikret høyresiden styringsflertall i det britiske underhuset.

Her er bakteppet at 56 prosent av den nordirske befolkningen i 2016 stemte for å forbli i EU, og at 61 prosent to år senere ønsket å stoppe gjennomføringen av brexit på grunn av det kompliserende grensespørsmålet.

I 2018 holdt Boris Johnson innlegg på DUPs landsmøte i Belfast, der han overtalte unionistpartiet til å stemme mot Mays brexit-fremlegg i underhuset. Hans takk for DUPs lojalitet var å inngå en avtale med EU som – i motsetning til forgjengerens innretning – skaper en tollgrense i Irskesjøen.

les også

KOMMENTAR: Irsk grensetilfelle

Slik splittes den nordirske provinsen fra resten av landet og bringer den nærmere republikken i sør. Dermed blir det enklere å handle med varer og tjenester mellom nordre og søndre Irland enn mellom Nord-Irland og Storbritannia. Beslutninger i Dublin vil bli viktigere for Belfast enn hva man måtte bestemme i London.

Derfor tenker stadig flere nordirer at dersom deres interesser som britiske statsborgere og hensynet til Den britiske Unions integritet hadde vært viktig for Boris Johnson, ville han aldri signert en slik avtale. En avtaletekst Theresa May i sin tid for øvrig karakteriserte som «noe ingen britisk statsminister noensinne vil sette sitt navn på».

Om Boris Johnson i denne situasjonen faktisk vurderer å avhende Nord-Irland, er han slett ikke den første britiske statsminister som har tenkt i de baner.

les også

Postmannen Pat (79) får huset sitt delt i to av brexit

Den mørkeblå Sunday Times-kommentatoren Dominic Lawson, sønn av tidligere Tory-leder og finansminister i Thatcher-regjeringen, Nigel Lawson, skrev nylig i sin avis om det konservative partiets indre Nord-Irland-ambivalens.

I motsetning til ideen om skotsk løsrivelse fra unionen, en separatisme som møter særlig sterk motstand hos engelske konservative (på grunn av kongefamiliens tilknytning til Skottland og fordi mange noble Tory-familier i England har store eiendommer der), er lojaliteten til Nord-Irland lunken.

Ifølge brexit-tilhengeren Lawson er «et forent Irland en hemmelig Tory-drøm» som statsministeren neppe er fremmed for å oppfylle.

les også

Advarer mot irsk sammenslåing: Mener levestandarden kan synke

Lesere av Churchill-biografier vil erindre at Sir Winston allerede i 1940 tilbød Irlands statsminister Éamon de Valera å overta den nordirske provinsen. I bytte skulle Dublin fravike sin selvpålagte nøytralitetslinje i andre verdenskrig. De Valera takket nei. Angivelig fordi han trodde Nazi-Tyskland ville vinne. Han var i så måte konsistent nok til å oppsøke den tyske ambassaden i 1945 for å signere kondolanseprotokollen da Hitler begikk selvmord.

Knapt noen kjenner denne historien bedre enn Churchill-biograf Boris Johnson.

Forholdet mellom Churchill og de Valera forble anstrengt lenge, men den britiske statsministeren skal ha kommet tilbake til temaet ved minst fire senere anledninger. I 2014 publiserte The Irish Times dokumenter som viste at Churchill hadde luftet spørsmålet om irsk gjenforening med Irlands ambassadør til London både i 1946 og i 1951.

Da Irland formelt gikk ut av Samveldet i 1948 hyllet Churchill den irske nasjon og kultur i en tale i det britiske parlamentet, og uttrykte håp om at landet igjen skulle forenes.

Dette gjentok han så sent som i 1953 da Éamon de Valera var på sitt første og siste besøk i 10 Downing Street.

les også

Whisky på morgenkvisten

I nyere tid er den mest kjente prøveballongen om irsk enhet sendt fra Sir Patrick B. Mayhew, daværende Nord-Irland-minister under John Major. I et intervju i 1993 med den tyske avisen Die Zeit sa han at ønsket om ett Irland er «helt legitimt». Megetsigende la han til at provinsen hverken har «økonomisk eller strategisk interesse» for London.

«Folk tror vi ikke vil tillate at Nord-Irland forlater Den britiske unionen. Hvis jeg skal være helt ærlig, gjør vi det med glede», hevdet Lord Mayhew.

Da hadde han også minnet om at Nord-Irland kostet britiske skattebetalere 36 milliarder kr. i årlige overføringer til provinsens befolkning på halvannen million.

I dag er summen 132 milliarder. Det er slett ikke utenkelig at det er penger Boris Johnson kan tenke seg å disponere annerledes når den økonomiske virkeligheten etter brexit setter inn.

les også

Folk i Irland er mer positive til EU etter brexit

les også

VG mener: Det er nå brexit-kampen begynner

les også

Ny brexitlov skaper nytt problem

les også

«Å assosiere Johnson med sannheten er blitt en stående vits. Det er derfor han har kommet så langt»

les også

Britene og EU lukker den irske grensen

Hør VG-podkasten om Nord-Irland og mulighetene for irsk samling

Les også

  1. Langfredagsavtalen

    Det er 20 år siden den viktigste fredsavtalen mellom Irland og Storbritannia ble inngått.

Mer om

  1. Nord-Irland
  2. Irland
  3. Brexit
  4. Boris Johnson
  5. Belfast
  6. EU
  7. Dublin

Flere artikler

  1. Joda, Norge har gjort en kjempetabbe

  2. Sylvi Listhaug har et poeng

  3. Angelas arverekke

  4. VG mener: Det er nå brexit-kampen begynner

  5. Alt treffer oss på en gang

Fra andre aviser

  1. Så du trodde brexit var over? Beklager å måtte skuffe deg. Årets sesong vil bli den mest dramatiske.

    Aftenposten
  2. Greta Thunberg på EU-møte før klimalov legges frem

    Aftenposten
  3. Tyrkia om flyktningsituasjonen: – Dette er bare begynnelsen

    Aftenposten
  4. I 2015 ble migrantene ønsket velkommen til Europa. Nå vil de møte piggtråd, grensegjerder og interneringsleirer.

    Aftenposten
  5. Erdogan åpnet grensen etter at tyrkiske soldater ble drept. Slik henger det sammen.

    Aftenposten
  6. Solberg vil ha EØS-svar fra de rødgrønne

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder