SVARER: Thor Kleppen Sættem. Foto: Olav Heggø

Debatt

Soning med mening og muligheter

VGs rundtur med Arbeiderpartiet i et norsk fengsel etterlater et inntrykk av at det meste er galt med norsk kriminalomsorg. Dette stemmer selvfølgelig ikke.  

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Thor Kleppen Sættem (H), statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet

– Det som skjer i norske fengsler i dag gir mindre trygghet for folk, med tanke på å få en godt rehabilitert innsatt ut igjen som nabo, påstår Arbeiderpartiets Maria Aasen-Svendsrud. 

Kriminalomsorgens driftsbudsjett har økt fra ca. 3,5 milliarder kroner i 2013 til over 4,7 milliarder i 2020. En del er tekniske justeringer og pris- og lønnsvekst, men regjeringen har også satset betydelig på kapasitetsutvidelser, rusbehandling og innhold i soningen. I tillegg bygges og rehabiliteres bygningsmassen mer enn på svært lang tid.

Riktig nok har det vært viktig for regjeringen å redusere soningskøene – noe vi har lyktes med – men vi må også kunne forvente mye mer enn det.

les også

På innsiden av Oslo fengsel: Frykter farligere eks-fanger

Regjeringen arbeider for at det skal være en god balanse mellom straff og rehabilitering. En høyere andel av de innsatte enn tidligere har nå tilbud om aktiviteter. Andelen fengselsdøgn med aktivitet økte fra 77 prosent i 2013 til 82 prosent i 2018. Kriminalomsorgsdirektoratet har presisert hvordan aktivitet skal defineres og registreres.

Flere fengsler har startet forsøk med å dele arbeidsdagen i to, slik at det blir tid til flere ting, som arbeid, utdanning, lege, bibliotek og trening. Foreløpige resultater viser at fire av fem fengsler har hatt en betydelig økning i antall døgn med aktivitet. I 2019 har flere fengsler deltatt.

Det ble i 2017 bevilget 12 mill. kroner til å etablere tre nye enheter for behandling av rusproblemer i fengsel. Det er nå rusmestringsenheter ved 17 fengsler.

les også

Fengslene: Ansatte krever beskyttelse mot innsatte

Innsatte gis fortsatt mulighet for en gradvis overføring til lavere sikkerhetsnivå og overgangsboliger. Trappetrinnsystemet «forvitrer» ikke, slik Aasen-Svendrud påstår. I tillegg vil bruk av elektronisk kontroll (fotlenke) bidra til gradvis tilbakeføring til samfunnet. Nylig har Stortinget vedtatt at gjennomføringstiden for fotlenke kan økes til seks måneder. Kapasiteten på fotlenke er nå totalt 500 plasser, og har redusert behovet for fengselsplasser med lavere sikkerhetsnivå. 

Videre utbygging av kapasiteten i kriminalomsorgen vil bidra til å gi innsatte bedre soningsforhold. Nye avdelinger som er bygget på Romerike fengsel Ullersmo avdeling og Indre Østfold fengsel Eidsberg avdeling til erstatning for Oslo fengsel avdeling A vil legge til  rette for aktivisering for alle innsatte. Med nytt fengsel i Agder med 300 plasser på høyt sikkerhetsnivå som åpner medio 2020, og planlegging av nytt fengsel i Oslo til erstatning for de resterende byggene ved dagens Oslo fengsel, følger regjeringen videre opp satsingen på moderne fengsel som gir gode forhold for aktivisering under soning.

Regjeringen vil redusere bruken av isolasjon. I fjor ble det bevilget 18,3 mill. kroner til etablering av en nasjonal, forsterket felleskapsavdeling for innsatte med sterkt aggressiv atferd og psykiske lidelser for å forebygge og hindre langvarig isolasjon. Avdelingen er etablert ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Fra 2020 er det bevilget 12 mill. kroner til å styrke avdelingen med helsefaglig bemanning.

En arbeidsgruppe nedsatt av Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har utarbeidet en tiltaksplan for å motvirke isolasjon i fengsel. KDI har utarbeidet en plan for gjennomføring av en rekke strakstiltak. Departementet og KDI gjennomgår nå regelverket om utelukkelse fra fellesskap og bruk av tvang i fengsel med tanke på om det bør foreslås endringer.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder