KROPP: – Vi lever i et samfunn hvor det er verre å være tjukk enn å være slem, skriver Camilla Lorentzen (bildet) og Carina E. Carlsen.
KROPP: – Vi lever i et samfunn hvor det er verre å være tjukk enn å være slem, skriver Camilla Lorentzen (bildet) og Carina E. Carlsen. Foto: Møller-Hansen, Janne

Hva skjer når kropp settes i bås?

MENINGER

Vi sammenlikner oss ikke lenger med den peneste jenta i klassen, men med alle de peneste jentene i hele verden.

debatt
Publisert: Oppdatert: 27.01.18 11:21

CAMILLA LORENTZEN, personlig trener, psykologistudent og grunnlegger av www.fitnok.no
CARINA ELISABETH CARLSEN, masterstudent i Empowerment og helsefremmende arbeid, grunnlegger av www.kroppspositivisme.no

Vi lever i et samfunn hvor det er verre å være tjukk enn å være slem, der vi sammenlikner oss med mennesker som er kjørt gjennom et retusjeringsprogram og hvor det å være pen ses på som en av de viktigste egenskapene et menneske kan ha. Mennesker verdsettes ut i fra størrelse, farge, kjønn og legning, for å nevne noe, og valutaen er seksuell kapital. Jo høyere seksuell kapital, jo høyere sosial status.

Når nåløyet for hva som er en «akseptert» kropp stadig blir trangere, er det kanskje ikke rart at vi blir mindre og mindre fornøyde med det vi ser i speilet. Å være misfornøyd med seg selv, er i dag så vanlig at det har fått navnet «normativ misnøye», og det er med andre ord langt vanligere å være misfornøyd med kroppen sin, enn å være fornøyd med den. I følge en undersøkelse som nylig ble gjort at WHO anser halvparten av 15 år gamle jenter seg selv som for tykke, og en av tre bedriver en eller annen form for slanking.

Når vi setter folk i bås, slik vi gjør i dag, basert på kropp og utseende, gjør vi det også vanskeligere å bryte ut av disse mønstrene. Stigmatiseringen av store mennesker er innlært fra vi er små, og i dag er noe av det verste du kan kalle noen, tjukk. Å være tjukk forbindes med å være stygg, dum og mindre vellykket. Å være tynn er noe vi forbinder med å være attraktiv, smart og vellykket, og denne oppfatningen har blitt en kollektiv sannhet, som ikke nødvendigvis stemmer overens med virkeligheten.

Sosiale medier har åpenbart en del av skylden. Verden har blitt mindre og vi sammenlikner oss ikke lenger med den peneste jenta i klassen, men med alle de peneste jentene i hele verden. Dette skaper et vanvittig konformitetspress som ikke bare kan redusere den enkeltes evne til å tenke og handle på egenhånd. Dette kan føre til at vi setter likhetstegn mellom variabler som i utgangspunktet ikke har noe med hverandre å gjøre.

Et syn som massemediene i stor grad er med på å bygge oppunder, ved hjelp av overskrifter som fokuserer på kropp og utseende. Selv i saker der dette ikke er avgjørende for innholdet blir kropp brukt som trekkplaster, og halvnakne, seksualiserte damer brukes for å selge alt fra sjokolade til bruktbiler. Den seksualiserte kvinnekroppen er med på å sette urealistisk høye krav til hvordan man skal se ut, og det holder ikke bare å være slank, men man skal også være veltrent, hårfri, glatt, myk, og avslutte hele pakken med en snerten sprettrumpe.

Vi ser også at livsstilsendring ofte blir satt i sammenheng med vekt. Dette strider imot den opprinnelige «body positive movement», hvor livsstilsendring i stor grad ligger i å pleie sin egen mentale helse, på et slikt vis at man slutter å være så opptatt av kroppen. Målet bør heller være å se hvilke kvaliteter man har som menneske.

Det ønsker vi å gjøre noe med, og ser på det som vår viktigste oppgave som kroppspositivister, å bekjempe dette synet på kropp. Når barn ned i barnehagealder har en formening om hva det vil si å være sexy, burde det ringe noen bjeller hos alle og enhver. Kroppspositivisme handler i stor grad om mental helse, og viktigheten av å være på plass psykisk, før man gjør endringer med kroppen sin. Vi er altså ikke imot å gjøre endringer, spise sunt eller trene, men det må være for din egen del, og ikke for å innfri samfunnets krav om hva som er akseptert og ikke. Vi mener heller ikke det er noe galt med det å ha en kropp tilnærmet idealkroppen, men vi mener det ikke er noe galt i å ikke ha den heller.

Vi må slutte å fremstille en bestemt kroppstype som veien til lykke og selvrealisering, og selge illusjonen om at lykke og helse kun kommer til de som har et velproporsjonert fettlager og en BMI som tipper mot den nedre grensen. For det første er dette en kommersiell illusjon, som også har blitt en millionindustri for alle de som tjener gode penger på at du har dårlig selvtillit, men dette påvirker også synet på deg selv, så vel som hvordan du ser på de rundt deg.

Kroppspositivister mottar mye kritikk for å sette et ytterligere fokus på kropp, og glemme helsen. Samfunnet i sin helhet følger i stor grad helsemodellen, uten at mannen i gata har satt seg inn i hva denne representerer. Og med det stiller vi spørsmålet – hva er det egentlig å ha god helse? Per dags dato setter de fleste et likhetstegn mellom kropp, hvilepuls og helse, men ser man til Verdens helseorganisasjon (WHO) ser man at definisjonen på helse favner så mye bredere enn dette:

«Health is a state of complete physical, mental and social well-being and not merely the absence of disease or infirmity.»

Å definere hva som er god helse, blir med det et individbasert tolkningsspørsmål, og handler med det om langt mer enn om å være slank og ha en gitt mengde muskler.

Når vi så snakker om god helse, tror vi de fleste vil være enige i at det å ha et destruktivt syn på egen kropp, absolutt ikke er forenlig med god helse. Dette destruktive selvbildet er noe vi er lært opp til fra ung alder, og som påvirker oss gjennom hele livet, i større eller mindre grad, og som tar opp unødig mye av tiden vår. Når fokuset burde ha ligget i alt det fine vi kan gjøre, ligger den heller i bekymringer for hvordan vi ser ut, hvor mye vi veier og hva som må til for å nå målene for idealkroppen.

Vi mener vi må løfte hodet, puste med den magen vi har, og slutte å sette hverandre i bås, og heller ha det gøy med kroppene våre – uansett fasong.

Vi sier et rungende ja til kropp, ja til mangfold og ja til kroppspositivisme!

Her kan du lese mer om