Traume-teamet ved Ullevål Sykehus. En luftambulanse har landet. Foto: Kristian Helgesen

Leder

Hva har vi lært?

Dersom ikke helsemyndighetene tar advarselen fra det fagmiljøet som var det eneste som ikke sviktet 22. juli på dypeste alvor, har Norge lite lært av terrorkatastrofen.

Publisert:

les også

Sykehus over hele verden vil lære av 22. juli-legene

Fredag 22. juli klokken 15.25.22 detonerte bomben i regjeringskvartalet i Oslo som inngangen på en av de største terroraksjonene i Europa noensinne og starten på et nasjonalt traume som vi lever med fremdeles. Granskingskommisjonen serverte sin knusende konklusjon et år etterpå: Angrepet på regjeringskvartalet 22/7 kunne ha vært forhindret. Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. Ja, Norge var et uskyldig land, uvant med terror. Men ti år etter angrepene på New York og Pentagon i USA kunne det ikke forsvares å ha en så dårlig beredskap for et terror angrep i Norge. Det er fortsatt uvirkelig at en gjerningsmann kunne påføre en så solid stat så mye skade.

les også

Siste pasient skrevet ut etter terroranslagene

Bare et område gikk fri fra all kritikk i Gjørvkommisjonens rapport, som konkluderte med at helse- og redningsarbeidet ivaretok de skadde og pårørende i akuttfasen på en god måte. Fra katastrofealarmen gikk på akuttmottaket til Ullevål sykehus minutter etter at bomben detonerte og til det hele var over, var sommerbemanningen i stand til å mønstre alt tilgjengelig personell, stille alle ressurser til disposisjon og håndtere den største krisesituasjonen et norsk sykehus er blitt stilt ovenfor i fredstid. Mens de opererte hardt skadede pasienter fra bombeeksplosjonen, begynte massakren på Utøya, og presset på mottaket økte. Alt i alt reddet de ansatte på akuttmottaket 30 av 31 hardt skadde terrorofre. Som kommisjonen konkluderte: Dette vitner om medisinsk behandling av høy internasjonal kvalitet, og at pasientene fikk optimal medisinsk behandling.

les også

Ble skutt tre ganger. I dag vitner hun mot Breivik: - Lene lå over brystet mitt. Jeg skjønte hun var død

Kirurgen Tina Gaarder hadde lederansvar inne på akuttstua den mørke kvelden og natten. I dag er hun avdelingsleder og professor ved traumesenteret. Et traumesenter som trues av oppsplitting, dersom planene om å legge ned Ullevål sykehus og å flytte funksjonene til Rikshospitalet og Aker gjennomføres. På et møte mandag gikk hun ut med en krystallklar advarsel: «Det finnes ett, stort beredskapssenter i Norge, og vi er nødt til å bevare dette, for vi vet at det kommer til å skje tilsvarende hendelser som 22. juli igjen».

les også

Ambulansehelikopter ved Utøya klokken 18 - kunne ikke lande fordi Breivik var løs

Det finnes sikkert gode argumenter, synergieffekter å hente og ressurser å spare på å gjennomføre en slik plan. Men dersom ikke helsemyndighetene tar advarselen fra Tina Gaarder på dypeste alvor og klarer å overbevise det fagmiljøet som var det eneste som ikke sviktet da terroren kom om at forandringen vil være til det bedre, da har Norge lite lært av terrorkatastrofen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder