Kommentar

Kultur uten ære

Tre av Norges tøffeste kvinner fortsetter kampen mot en kultur der ære er viktigere enn menneskers liv.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Foto: Tegning: ROAR HAGEN

Komiker Shabana Rehman, filmskaper Iram Haq og forfatter Amal Aden har sammen startet stiftelsen «Født Fri», mot æreskultur og sosial kontroll. De har alle fått kjenne denne kulturen på kroppen, på brutalt og dramatisk vis. De vet hva de snakker om.

Når Shabana Rehman snakker om et kvinnesyn som dreper, vet vi at hun gjør det for å redde liv. Når hun snakker om de kulturelle aspektene ved vold i nære relasjoner i minoritetsmiljøer, kjemper hun ikke mot sine egne. Hun kjemper for sine egne. For ungdommer og medsøstre. Hennes kamp kan også komme de voksne til gode; foreldre, tanter og onkler. For ære og skam-kulturen kan bli et fengsel for både voksne og barn.

«Født fri»: Dette ønsker de å oppnå

Smitteeffekt

Iram Haq viser dette i sin film «Hva vil folk si», om en ung jente som blir sendt til slektninger i Pakistan fordi hun har vært sammen med en norsk gutt. Vi får glimt av farens fortvilelse over det han er fanget i, og aner hans gryende forståelse av hva han er en del av. Fortellingen har mye til felles med Haqs egen historie. Hun ble sendt til Pakistan som 14-åring. Etter dette valgte hun å bryte med foreldrene sine.

Haq skildrer i filmen det sosiale presset, den utbredte oppfatningen i foreldrenes miljø om at de har mistet ansikt. Familien blir ikke lenger invitert i bryllup, folk snakker bak ryggen deres, andre foreldre er opptatt av hvilken smitteeffekt datterens oppførsel kan ha på deres barn. Foreldrene må gjenopprette familiens ære ved å straffe datteren. Samtidig må de statuere et eksempel, slik at andre unge jenter skremmes fra å oppføre seg som henne. Faren gjør forferdelige ting mot sin egen datter - fordi han tror han ikke har noe valg.

STIFTELSE: – Med «Født Fri» ønsker vi nå å vise vei. Et hjem for alle som står opp for individets frihet i fellesskapet, skrev Shabana Rehman Gaarder (t.h.), med støtte fra Amal Aden (t.v.) og Iram Haq. Foto: MARIAM BUTT / NTB SCANPIX

Så lenge foreldre er overbevist om dette, vil ukulturen bestå. Den som blant annet innebærer at brødre må passe på søstre. Eller at unge jenter blir utsatt for vold og trusler hvis de for eksempel viser seg med en fremmed gutt.

Derfor er det avgjørende viktig at de voksne blir utfordret, både i konkrete situasjoner, og i den løpende debatten. De må forstå at de lever i et samfunn med andre verdier, og at den sosiale kontrollen de utøver, ikke er akseptert i vårt samfunn.

Det umulige valget

I dag står de unge ofte overfor et umulig valg: Underkastelse. Eller brudd med familien. Tilhørighet uten frihet. Eller ensomhet. På et Agenda-seminar denne uken fortalte Geeti fra «De danske skamløse» om hvor alene hun ble etter at hun hadde brutt med familien sin. Hun flyktet fra æresvold og ekstrem sosial kontroll, fikk nytt navn - og en oppdiktet livshistorie som skulle være hennes beskyttelse. Det ble et mareritt, et dobbeltliv der hun ikke hørte hjemme noe sted. Brått ble hun en av de mest utsatte og sårbare i det danske samfunnet.

I ettertid skulle hun ønske at hun også hadde fått hjelp til å etablere kontakt med familien i løpet av de første månedene på flukt. Både for hennes del, men også fordi hun etterlot seg andre jenter i familien som fortsatt kunne bli utsatt for den samme kontrollen.

– Det man gjør, er å fjerne det sunne elementet i familien, og overlate alle de andre jentene i familien til seg selv, sa hun.

VG+: Sofia (23), Nancy (21) og Amina (19) har gjort noe som for mange minoritetskvinner er utenkelig (krever innlogging)

Importert kultur

Storsamfunnet behandler symptomet ved å hjelpe den som flykter, men ikke grunnproblemet, som er familien. Og kulturen. Hjelpeapparatet kan bistå den enkelte ungdommen. Storsamfunnet kan lage regler, forfølge lovbrytere og diskutere kvinnesyn. Men den største og tyngste kampen må tas innenfra, i miljøene selv.

Samtidig må vi, som samfunn, forholde oss til at mange av de som kommer og har kommet hit, er fra kulturer med et annet kvinnesyn og menneskesyn enn det norske. Ære og skam-kulturen er importert fra land der kvinner bærer familiens ære. Det er strenge straffer for dem som bryter med normer og regler. I sin verste form ender det med drap.

FEIRING: Kvinnene bak «Født fri» feiret med kake på Stortinget torsdag etter å ha blitt tildelt 5 millioner kroner i budsjettavtalen. Foto: MARIAM BUTT / NTB SCANPIX

Rørende omsorg

Med sin bakgrunn og tyngde kan Rehman, Aden og Haq nå bredt ut i den polariserte debatten om innvandring og integrering. Det er ikke innvandringspolitikk de holder på med. De snakker ikke om grensekontroll, om hvor mange nykommere Norge skal ta imot.

Det er en viktig debatt. Antall betyr noe, også når det gjelder i hvilken grad ulike kulturer skal få feste seg. Men disse kvinnenes arbeid mot ære og skam-kultur retter seg mot de menneskene som har kommet til Norge, de som bor her nå.

Mange ulike aktører pakker inn sin egen innvandringsmotstand i kvinners frihetskamp. Det har vært underlig de siste årene å se hvordan menn som tidligere aldri har vært opptatt av likestilling og kvinners rettigheter – ja, som endog har brukt mye tid og krefter på å harselere med feminisme og feminister, nå har en rørende omsorg for undertrykte innvandrerkvinner.

Sosial kontroll: Mer enn kvinnekamp

De skamløse jentene

Og verst av alt – mange av dem fremstiller det som om de er de eneste som bryr seg. Som om ingen andre har tatt opp disse spørsmålene før. Ingen av dem var der da Shabana Rehman startet debatten om ære og skam for nesten 20 år siden, eller i de tøffe årene som fulgte. Nå forsøker de å klistre seg til de unge kvinnene og deres kamp. Jeg tror det tidvis kan være et selskap disse kvinnene betakker seg for.

Det gror rundt Shabana og de andre veteranene. «De skamløse jentene», unge jenter som har skapt en bevegelse mot sosial kontroll, viser at verden går fremover. Stadig flere står opp for seg selv og hverandre. Det gir håp.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder