KRITISK: – Vi lever i 2018, men fortsatt vokser barn opp i trossamfunn uten disse fundamentale rettighetene, skriver Anders Torp.
KRITISK: – Vi lever i 2018, men fortsatt vokser barn opp i trossamfunn uten disse fundamentale rettighetene, skriver Anders Torp. Foto: Edmond Yang

Barna som tråkkes på

MENINGER

Du hører ikke de kristne barna si i fra om hva som er galt med religionen de blir påtvunget.

debatt
Publisert:

ANDERS TORP, foredragsholder.

Selv så jeg ikke problemene med de religiøse overgrepene jeg opplevde som barn, ettersom det var den eneste normalen jeg kjente til. Blir man født inn i et fundamentalistisk religiøst miljø er sannsynligheten stor for at man blir indoktrinert, ettersom man som barn ikke har utviklet en selvstendig kritisk sans.

Kritisk sans er dessuten ikke noe alle er garantert å utvikle. Til og med voksne i fundamentalistiske miljøer sliter med den kritiske sansen. Faktum er at de fleste i ytterliggående religiøse miljøer aldri utvikler den kritiske delen av hjernen, ettersom de stort sett får svar fra Bibelen eller åndelige ledere, fremfor å tenke selv.

En tankevekker er at hvis selv voksne kan være sjanseløse i slike miljøer, hvor sjanseløse er ikke da små barn i fundamentalistiske miljøer?

Jeg vokste opp som pastorsønn i et kristenfundamentalistisk miljø som frarøvet meg fundamentale rettigheter barn er lovet gjennom Barnekonvensjonen.

Religionsfrihet, som er religiøse mørkemenns fremste argument for å forsvare alt de gjør i Guds navn, var noe jeg manglet som barn. Religionsfriheten skal sikre menneskers rett til å praktisere egen religion, men den skal ikke sikre voksnes rett til å tvinge eller true religion på barn.

Jeg hadde eksempelvis ikke religionsfrihet som barn når jeg fikk valget mellom himmelen og helvete. Det finnes ikke frihet når maktspråk og trusler benyttes. Ingen barn har en reell valgfrihet når man settes opp mot en slik eksistensiell trussel. Likevel blir alt fra konfirmanter i Den norske kirke til barn i Pinsebevegelsen utsatt for slike rettighetsbrudd av kristne ledere. La oss heller ikke glemme barna i Jehovas vitner som trues med utstøtelse fra familien og menigheten, om de forlater troen etter å ha blitt døpt.

Tankefrihet, som barnekonvensjonen lover alle barn, er noe jeg og andre barn mangler, siden vi eksempelvis fikk vite at all tvil om troen var forårsaket av demoner eller djevelen selv. Så snart jeg fikk tvil som barn, så fortrengte jeg tankene og ble redd for hva som var galt med meg. Jeg har i voksen alder pratet med mange nok religiøse utbrytere, og erfart nok selv på den fronten, til å vite at denslags negative sosiale kontroll river barn istykker innenfra.

Retten til privatliv er noe enkelte barn bare kan drømme om: For hvem har vel noe privat når du blir opplært til at Gud ser alt du gjør, alt du tenker og alt du føler? Jeg ble, som mange andre barn blir, lært til å tro på en slik allmektig og allvitende Gud. Jeg lurer på om utenforstående klarer å ta inn over seg hvor dype spor et fratatt privatliv kan sette. 
Deltakere på Big Brother måtte gå til psykolog  etter noen snaue uker uten privatliv. Tenk da på hvilken skade en hel barndom uten privatliv kan ha på sårbare barn.

Samvittighetsfrihet kan også de fleste barn som ser på seg selv som skitne syndere aldri føle. Barn som meg ble aldri gode nok og hadde sjeldent god samvittighet ettersom vi hadde idealer selv voksne og Jesu disipler slet med å følge.

En så viktig del som seksualitet må heller ikke glemmes. Mange barn i religiøse miljøer blir fortalt at seksualitet utenom ekteskap mellom mann og kvinne leder til helvete. Homofili blir ansett som en styggedom og en kreftsvulst i samfunnet. Barn nektes en fri utvikling og lider, fordi Bibelens ord trumfer vitenskap og medmenneskelighet. Barn frarådes psykologhjelp og råd fra helsesøstre, når råd strider imot Bibelen.

Vi lever i 2018, men fortsatt vokser barn opp i trossamfunn uten disse fundamentale rettighetene. Barn utsettes for omsorgssvikt, psykisk vold og overgrep i religiøs drakt mens politikere drar på stemmejakt i miljøene der barna mangler fundamentale menneskerettigheter.

Det er bra og viktig at tvangsekteskap, jomfruhinner og omskjæring blir debattert og handlet imot, men det er viktig å ikke glemme at andre rettighetsbrudd mot barn er minst like viktig.

På tross av rettighetsbruddene religiøse trossamfunn påfører uskyldige barn, så bidrar millioner av skattekroner til å delfinansiere rettighetsbrudd mot stemmeløse barn i trossamfunn. Det minste våre folkevalgte burde gjøre er å sørge for at trossamfunn som bryter Barnekonvensjonen og Menneskerettighetene fratas offentlige tilskudd. Alt annet er et hån mot stemmeløse barn i trossamfunn."

Her kan du lese mer om