KRITISKE: – Mads Hansen hylles av norske medier som den viktigste stemmen i dagens kroppsdebatt, til tross for at han åpner for personhets i sosiale medier, skriver Ulrikke Falch og Carina Carlsen i dag.

Ulrikke Falch og Carina Carlsen: Mener Mads Hansen mobber på Instagram

MENINGER2018-10-06T12:38:31Z

Dersom Mads Hansen faktisk bryr seg om barn og unges psykiske helse, utover medieoppmerksomhet og ablegøyer på sosiale medier, finnes det mange andre ting han heller kan gjøre enn å sitte å gjøre narr av Carina Dahl og Isabel Raad på sosiale medier.

debatt

Publisert:06.10.18 14:38 Oppdatert: 08.10.18 21:42

ULRIKKE FALCH, skuespiller og forfatter.
CARINA ELISABETH CARLSEN, kroppsaktivist og masterstudent i Empowerment og helsefremmende arbeid.

Bekjempelse av kroppspress er i vinden som aldri før, og det er vi selvsagt veldig glade for. Noe må gjøres, og det må gjøres nå. Det vi ikke er så glade for, er at det er Mads Hansen som trekkes frem av mediene som en folkehelt og en av de viktigste årsakene til den nå mulige lovendringen.

Denne heltestatusen stiller vi oss kritiske til, fordi Hansen på sin Instagram-profil bedriver det vi helt klart mener er mobbing og uthenging av enkeltpersoner han selv mener bryter med hans bilde av hva som er greit og ikke.

Mads Hansen treffer et publikum som er lei av utseendefokus og selvopptatte bloggere. De finner samhold i å gjøre narr av unge jenter som prioriterer annerledes enn dem selv. Ringvirkningene av hans oppførsel i sosiale medier, er hvordan følgerne oppfører seg ovenfor de ulike influencerne, og hva de lirer av seg.

Problemet er ikke kritikken han stiller til influencerne om deres fremming av usunne og forvrengte skjønnhetsideal. Denne er både berettiget og viktig. Problemet er måten det gjøres på, og hvilke signaler han sender ut til sine følgere.

Selvsagt skal influencere stilles til ansvar. Når 9 av 10 jenter på 16 år ønsker å gjøre endringer på kroppen sin, er det helt klart at noe må gjøres, og ikke minst at vi må gjøre noe med de kildene de får disse tankene fra.

Sosiale medier har en hovedvekt av unge, kvinnelige brukere, som påvirkes av innholdet de ser, i større grad en unge menn. Dette fordi det kvinnelige idealet er smalere enn det mannlige. Gutter og menn opplever også kroppspress, men i en annen grad enn det kvinner gjør. I denne kronikken velger vi å fokusere på kvinner sin

Kroppspress og ønske om å forandre på utseendet forsterkes når unge i 2018 flaskes opp på en ide om at alt kan forbedres. Og alt burde forbedres. Kroket nese? Rett den opp med kirurgi. Cellulitter? Smør det bort med krem. For lite muskler? Spe på med proteinpulver. Det finnes produkter for hver eneste lille usikkerhet.

Bak hvert redigerte bilde og reklame for fillers, står det en gigantisk industri. Vi kan velge å peke og le av ofrene som har latt seg overbevise om at de ikke er gode nok, eller vi kan anerkjenne at problemet er større enn et bilde Sophie Elise har redigert.

Humor er et sterkt virkemiddel, og treffer følgerne som er lei av alle kjendisene som blir såret. «De valgte å være en del av offentligheten selv, dette må de tåle». Endelig tar en mann ordet, og han er ikke redd for å tråkke noen på tærne. Debatten om kroppspress har vært aktuell i flere år nå, men da kvinner kritiserte hverandre ble de stemplet som misunnelige og bitre. Var det en mann som skulle til?

Sett denne? (Obs! Teksten fortsetter etter videoen):

Hansen langer ut mot kvinner som ikke bare viderefører kroppspresset, men som også åpenbart er et offer for det. Enkelte har vært ute i media og fortalt at de ikke føler seg noe bedre etter å ha gjort de ulike endringene, og forteller også at Hansens oppførsel har vært en psykisk påkjenning. Om det er reelt eller ikke burde være irrelevant. Ved å fortsette er ikke Madsen det spor bedre enn de han kritiserer.

«Er det så farlig, når det faktisk blir gjort noe?», spør du deg kanskje. Ja, det synes vi, og i hvert fall når en rekke kunnskapsrike mennesker blir forbigått fordi en tidligere fotballspiller velger å uttale seg. Barne- og likestillingsminister Linda Helland kastet seg på ballen i mars, og flere viktige stemmer har vært aktive i kroppskampen i flere år. Likevel velger media å fremstille Hansen som en slags velgjører som endelig tar tak der ingen andre har lykkes.

De nye retningslinjene fra regjeringen kom denne uken, og retter seg mot retusjering og markedsføring i sosiale medier, og rammer med det også industrien bak influencerne.

Det er flott at dette blir tatt tak i, men «Sunn Fornuft»-plakaten, laget av United Influencers med Susanna Kaluza og Villa Sult i spissen, har eksistert siden 2015, og fungert som etiske retningslinjer for influencere. Det som så lenge har vært etterlyst, har altså eksistert i flere år allerede, og burde være et godt utgangspunkt for å jobbe videre med.

Mads Hansen må gjerne være en del av den bevegelsen, men alene – det er han ikke.

Det er en rekke mennesker som har jobbet hardt for at kroppspress skal bli satt på dagsordenen, men som aldri når ordentlig igjennom. Dette er kunnskapsrike mennesker som brenner for saken, har kjent det selv på kroppen og som puster kroppsaktivisme. Dette er hverdagen deres.

Dersom Hansen faktisk bryr seg om barn og unges psykiske helse, utover medieoppmerksomhet og ablegøyer på sosiale medier, finnes det mange andre ting han heller kan gjøre enn å le av dårlig redigerte bilder og lage sommerhits.

Han kan bli støttemedlem i Spiseforstyrrelsesforeningen, hjelpe ungdomstjenesten Sisterhood å bli mer synlige i mediebildet, engasjere seg i Mental Helse Ungdom eller promotere Amnesty sin ny kampanje mot netthets, som adresserer akkurat denne problemstillingen.

Hets rettet mot kvinner er ofte seksualisert og fokuserer på kropp og utseende. Mads Hansen normaliserer netthets. Det Hansen og hans følgere må forstå, er at problemet ikke ligger i enkeltpersoner - det ligger i en hel generasjon. Å gjøre narr av kvinner som tror utseendet deres er det viktigste de kan tilby er ikke løsningen.

Les Mads Hansen svar her.