BLANKE ARK: – Bjørnar Moxnes og partiet hans vil gjøre klokt i å starte med helt blanke ark når de skal skrive sitt nye prinsipprogram. Det gamle bør arkiveres på et trygt og helt utilgjengelig sted, skriver Aps Fredrik Mellem. Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Debatt

Ap-politiker tar oppgjør med partiet Rødt: Moxnesismen tar form

Hver gang Rødts leder Bjørnar Moxnes blir konfrontert med de mest gammelkommunistiske tvangstankene i Rødts prinsipprogram, skynder han seg å si at partiet om ikke lenge skal vedta et nytt.

FREDRIK MELLEM, leder i Oslo Arbeidersamfunn

Nå er det høyst forståelig at han på denne måten viker unna å forsvare Rødts vedtatte politikk, men hva Rødts medlemmer, velgere, tillitsvalgte og landsmøte mener om disse pampetendensene er mer usikkert. Jeg skal la akkurat det ligge her.

I valgkampen i 2017 deltok jeg i en debatt med Bjørnar Moxnes på Rødts eget arrangement «Popvenstre.» Her påpekte jeg, til Moxnes’ og de tilstedeværendes påtatte forferdelse, det faktum at mellom alt annet som kan og bør sies om Rødts prinsipprogram, så er det verdt å merke seg at prinsipprogrammet også aktivt strider mot menneskerettighetene.

Fredrik Mellem.

Den private eiendomsretten, som Rødt mer eller mindre vil utradere, er beskyttet både av FNs menneskerettighetserklæring og av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). I FNs menneskerettighetserklæring slås det både fast at «enhver har rett til å eie eiendom, alene eller sammen med andre,» og at «ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.» I EMK slås det videre fast at «Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å få nyte sin eiendom i fred. Ingen skal bli fratatt sin eiendom unntatt i det offentliges interesse og på de betingelser som er hjemlet ved lov og ved folkerettens alminnelige prinsipper.» I dette siste gis altså en eksplisitt beskyttelse også for juridiske personer – altså selskaper. Hvorfor? Ganske enkelt fordi også dette er menneskers eiendom. Alt dette er Norge folkerettslig forpliktet til å følge, men Rødt vil om de får makt sette en rød strek over det.

I Rødts prinsipprogram står det svart på hvitt at: «Arbeiderklassen kan ikke styre innenfor rammene av kapitalismen og den private eiendomsretten og med utgangspunkt i det borgerlige statsapparatet.» Partiet vil altså avskaffe eiendomsretten om det kommer til makten. Det som ellers fremgår av setningen er ikke mer betryggende. Også statsapparatet må skiftes ut.

les også

Støre, Solberg og Rødt

Det går videre klart frem av Rødts prinsipprogram at partiet vil at eiendomsretten – slik vi er vant til å forstå den – skal opphøre å eksistere. «… og lovverket er utforma med den private eiendomsretten som grunnlag.» Dette blir flere steder fremhevet som en uting. Det står mer: «I et sosialistisk samfunn er privat eie av de viktigste produksjonsmidlene avskaffa.» Dette er i klart i strid med menneskerettighetenes beskyttelse av privat eiendom.

Hos Rødts ungdomsorganisasjon er dette sagt enda mer eksplisitt: «Det betyr at privateiendommen – retten til å eie, kontrollere og styre eiendom, inkludert arbeidsplasser og viktige naturressurser – oppheves slik at også samfunnsklassene kan forsvinne. Dette betyr ikke at man ikke skal ha et sted å bo eller egen tannbørste.» Så vi skal altså få beholde eiendomsrett og kontroll over tannbørstene våre, hvis noen finner dette betryggende.

Rødt er selvsagt i sin fulle rett til å mene alt dette. Da bør det imidlertid forventes at partilederen står oppreist og forsvarer denne politikken i offentlig debatt, og at partiet aktivt gjør velgerne oppmerksom på at Rødt ikke er et parti litt til venstre for allfarvei – men et parti som står svært, svært langt til venstre for den politiske midtstreken. Det er disse sidene ved Rødt – og mye mer – som gjør det naturlig for Arbeiderpartiet å kjenne et nærere slektskap med Høyre enn med Rødt. Dette handler egentlig ikke om noen nærhet til Høyre i det hele tatt, men om en astronomisk avstand til Rødt.

les også

Høyre-Sanner mener Støre har dreid Ap mot venstre: – Har du glemt pragmatismen, Jonas?

Rødt står foran en tvingende nødvendig programprosess. Med hvilket utgangspunkt skal den starte? Skal man bare skifte ut belastende gammelkommunistiske begreper med nyord og nytale, eller skal Rødt en gang for alle ta aktivt og tydelig avstand fra kommunismen og Rødt/RV/AKPs egen makabre partihistorie? Skal partiet anerkjenne det såkalt «borgerlige demokrati» eller skal dette fortsatt forkastes og erstattes av noe «mer demokratisk?» Skal partiet fullt ut anerkjenne menneskerettighetene eller skal Norge omdannes til «Folkerepublikken Norge?» Skal den private eiendomsretten og mindretallets demokratiske rettigheter få lov til å bestå – også etter at revolusjonsdagen er kommet og Rødt har tatt med seg «folket» ut på den lange marsjen mot Rødts politiske Nirvana?

Jeg vil gi ett klart råd før den nye moxnesismen går i støpeskjeen: Moxnes og partiet hans vil gjøre klokt i å starte med helt blanke ark når de skal skrive sitt nye prinsipprogram. Det fremstår lite hensiktsmessig å flikke på og gjøre endringer i det gamle, som snarere bør arkiveres på et trygt og helt utilgjengelig sted. Når man uansett trenger å vaske seg på hele kroppen, er det som regel like greit å starte med å kle helt av seg. Eller er det kanskje likevel sånn at Rødt faktisk mener alt som står – i det tross alt bare fire år gamle prinsipprogrammet?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder