GIFT-ANGREPET: – Historien har mer enn antydet at KGBs «Våte avdeling» fortsatt kan være aktiv, skriver Hans-Wilhelm Steinfeld. Foto: HENRY NICHOLLS / X06612

Debatt

Drapsavdelingen i KGB

Giftattentatet mot den tidligere etterretnings-obersten Sergej Skripàl har skapt en ny omdreining på den nye, kalde krigen.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over to år gammel

HANS-WILHELM STEINFELD, cand.philol og partner i Corporate Communications

Hans-Wilhelm Steinfeld. Foto: Solstad, Fredrik

Som statsminister sa Vladimir Putin i 1999, at han «skulle kverke alle tsjetsjenske terrorister i utedassen».  Dette er et av de mest berømte og gjentatte sitater av President Putin i Russland Han brukte det russiske verbet замочим  i 1. person flertall. Verbet betyr egentlig å fukte eller væte, men som på slang ordet er synonymt med å kverke eller drepe. Det er bakgrunnen for at likvidasjonsavdelingen som lå i KGBs 7. hoveddirektorat, ble kalt for «den våte avdelingen» på russisk.

Giftattentatet mot den tidligere etterretnings-obersten Sergej Skripàl fra russernes militære E-tjeneste GRU i Salisbury i England nylig, har skapt en ny omdreining på den nye, kalde krigen. Britiske myndigheter sier de tror russerne sto bak mordforsøket på den russiske obersten, som arbeidet for britenes MI6. I Underhuset 12. mars hevdet statsminister Theresa May, at nervegiften Skrepal ble utsatt for, er produsert i Russland.  Statsminister May sa, at enten står den russiske stat bak, eller så har stoffet kommet på vidvanke.

Russerne påpeker det meningsløse i at de skulle prøve og myrde en avslørt spion som Skripal, åtte år etter at han ble benådet og utvekslet med russernes egne agenter i 2010. Britiske myndigheter mener også, at russerne likviderte en annen avhopper, FSB-oberstløytnant Aleksandr Litvinenko i London i 2006. I 1978 ble den bulgarske dissidenten Georgi Markopv myrdet i London av KGBs «filial» - det bulgarske hemmelige politi.  Markov fikk injisert stoffet Ricin med en paraplyspiss av en person på en bussholdeplass i den britiske hovedstaden, og døde.

les også

USA advarer Russland etter giftangrep

Kort tid etter denne likvidasjonen, henvendte en representant for den sovjetiske handelsrepresentasjonen ved den sovjetiske ambassaden i Oslo seg til Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo. Diplomaten som var KGB-agent, prøvde å bestille et større parti med Ricin, brukt til å myrde bulgareren i London. I leksika beskrives Ricin slik: «Ricin er et meget giftig protein som finnes i oljeplanten eller ricinusplanten, Ricinus communis. Det finnes ingen behandling eller vaksine mot giften. Det kan derfor brukes som masseødeleggelses- og terrorvåpen, enten ved direkte utsprøyting i luften eller som tilsetning til drikkevann eller matvarer. Ricin er billig og enkelt å produsere, og stabilt i aerosolform, gass med svært små dråper.»

Forskerne ved kjemisk institutt alarmerte Politiets overvåkingstjeneste (POT) Bestillingen ble forpurret av norsk politi, som etterforsket saken. I forskningsmiljøet utenfor Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo ble den oppsiktsvekkende Ricin-bestillingen kjent i en begrenset krets.  En norsk forsker utenfor kjemisk institutt som hørte om bestillingen, var nå avdøde professor Dr.med. Sjur Olsnes ved Radiumhospitalet.  Han fortalte meg at han kjente godt til stoffet Ricin. Fra 1968 hadde legen og biologen Olsnes arbeidet en periode i Sovjetunionen.  Der stiftet han bekjentskap og etter hvert et godt vennskap med professor Jurij Kozlòv ved Engelhardt Institutt for molekylær biologi, som ligger under Vitenskapsakademiet i Moskva. Professor Kozlov, som fortsatt lever, fortalte meg at han hadde jobbet med Ricin, som russerne selv lett også kunne produsere. 

Den fremtredende molekylærbiologen i Moskva arbeidet i mange år senere i et samarbeid med norsk-russisk medisinsk forskningssenter. Det samarbeidet som ble innledet i 1992, og var både fornuftig og aktverdig, vil jeg hevde.  For jeg satt selv i gründerstyret for forskningsstiftelsen under det medisinske fakultet. Samarbeidet hadde nemlig som formål å hindre, at russiske gen- og molekylær-biologer skulle reise til Oberst al-Gaddafi eller Saddam Hussein og lage biologiske våpen på freelance-basis. For bunnen hadde falt ut av statlig forsknings-finansiering ved Sovjetunionens oppløsning i 1991. Før det sto sovjetstaten for 95 prosent av forskningsfinansieringen, som falt helt til 45 prosent. Unge, russiske stjernebiologer sto uten lønn!

«Moskva-senteret» ved UiO som var et bona fide hjelpeprosjekt, kom på statsbudsjettet under Bondevik I-regjeringen.  I Moskva i 1998 karakteriserte universitetsrektor Lucy Smith dette senteret som den mest vellykkede satsning i utlandet noensinne for Universitetet i Oslo!  «Gudskjelov, at det fantes fremsynte folk i Oslo i 1992!», sa en av visepresidentene i det russiske vitenskapsakademiet til NRK 28. desember 2010 i Moskva. Ved siden av Norges innsats for å sikre at russiske biologer ikke skulle måtte leve av å lage «dirty weapons» hos tvilsomme regimer da nøden sto for døren hos dem selv, finansierte USA selv et program som bidro til at de 3000 russerne som i praksis kunne skru sammen en atombombe, også holdt seg hjemme etter 1991. Dette var en del av kvalitetssikringen i forlengelsen av ikke-spredningsavtalen mellom USA og USSR.

les også

Giftangrepet i Storbritannia: Russisk TV advarer «svikere»

Det er altså godtgjort, at russerne selv kunne produsere Ricin, dette drepende, biologiske våpenet. Hvorfor prøvde KGB da å bestille stoffet fra Kjemisk institutt på Universitetet i Oslo? I miljøet er den vanlige antakelsen om motivet interessant i lys av den senere utvikling, med praktisk bruk av slike biologiske drapsvåpen. For etterforskere kan spore stoffene tilbake til de laboratoriene, der for eksempel Ricin eller en av verdens farligste nervegasser Sarin, er produsert.  Opphavslaboratoriene til dopingsstoffer sier idrettens dopingorgan WADA også kan spores gjennom prøver tatt fra dopingavslørte idrettsfolk.

Sporings-muligheten kan nok kaste lys over motivet for den omtalte KGB-operasjonen med å bestille drapsstoffet Ricin fra Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo. Ved mulig bruk, ville etterforskning bare ha ledet politiet til et laboratorium i Oslo, og ikke ett i Moskva!

Storbritannia mener nå, at KGBs «Våte avdeling» fortsatt kan være aktiv, skjønt russerne trolig nødig ville brukt nervegasser og lignende som kan spores til Russlands egne laboratorier. Men slikt har de ikke mulighet til å kjøpe i vest. Kanskje stanset norsk politi russernes forsøk på å skaffe seg et stort arsenal av Ricin, uten «russiske fingeravtrykk».  Å kunne «kverke noen i utedassen» et eller annet sted i utlandet den gangen, lå trolig bak da Politiets overvåkingstjeneste grep inn mot gift-shoppingen fra KGBs side på Universitetet i Oslo. 

Mer om

  1. Russland
  2. Storbritannia
  3. Etterretning
  4. Våpen

Flere artikler

  1. «Teorien om at Russlands sikkerhetstjeneste FSB ’trengte’ en sak mot Norge av politiske grunner, kan være riktig.»

  2. Putin endrer revolusjons-fortellingen

  3. Europas sikkerhet på ørkenvandring

  4. Norge og NATO fordømmer angrepet: Navalnyj ble forgiftet

  5. Øver på klodens farligste stoffer på den kanadiske prærien

Fra andre aviser

  1. Meninger: Satire er malplassert i skildringen av tragedien med Stalin

    Aftenposten
  2. Dette vet vi om dramaet rundt den kritisk syke russiske opposisjonslederen Aleksej Navalnyj

    Aftenposten
  3. – Vaksinekappløpet viser oss den nye verdensordenen

    Aftenposten
  4. Britiske myndigheter nekter å svare på spørsmål om Martine-saken

    Aftenposten
  5. Bjørndal-skytingen: Offeret er polsk og ukjent for politiet

    Aftenposten
  6. Russland simulerte tre flyangrep på Norge – norske fly klarte ikke å henge med

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no