SVARER STATSRÅDEN: – Jeg kan berolige både Torbjørn Røe Isaksen og Kristin Clemet at jeg og Agenda er opptatt av skole og utdanning, skriver Marte Gerhardsen.
SVARER STATSRÅDEN: – Jeg kan berolige både Torbjørn Røe Isaksen og Kristin Clemet at jeg og Agenda er opptatt av skole og utdanning, skriver Marte Gerhardsen. Foto: Jørgen Braastad VG

Ulikheten i Norge øker ikke fordi skolen er blitt dårligere

MENINGER

Mitt poeng er at det ikke er i skolen vi finner grunnen til at ulikhetene nå øker raskt i Norge.

  • VG Debatt
Publisert:

MARTE GERHARDSEN, leder i sentrum-venstre-tankesmien Agenda

Både Torbjørn Røe Isaksen og Kristin Clemet har skrevet harmdirrende og opprørte kronikker der de hevder at jeg ikke er opptatt av skole og utdanning. Jeg kan berolige dem med en gang. Jeg mener – i likhet med de aller fleste andre – at det er helt avgjørende at vi har et godt utdanningssystem på alle nivåer som sikrer at hver enkelt får mulighet til å utvikle sine talenter og evner. Det er også avgjørende at vi som samfunn har en kompetent befolkning for å ha et produktivt arbeidsliv og et lønnsomt næringsliv. Tankesmien Agenda har skrevet om viktigheten av utdanning og kompetanse i flere notater.

Les videre: Torbjørn Røe Isaksen: – Oppsiktsvekkende svakt, Gerhardsen!

Mitt poeng er at det ikke er i skolen vi finner grunnen til at ulikhetene nå øker raskt i Norge. Det hadde jo vært fint om det var sånn. Da kunne vi ryddet opp i økende ulikhet ved å gjøre forholdsvis enkle grep som etter- og videreutdanning av lærere. Det er også mer lettomsettelig i en valgkamp å selge enkle løsninger.

Det finnes en lang rekke forslag til tiltak som skal gjøre norsk skole bedre. Noen vil ha flere lærer per elev, noen tror at lærerens karakterer i matte er avgjørende og andre er opptatt av fraværsreglementet. Ingen av disse enkelttiltakene alene kommer til å ha stor innvirkning på de raskt økende forskjellene i Norge.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Torbjørn Røe Isaksen viser til økonomen Raj Chetty, som Agenda hadde på besøk i fjor høst, og peker på at han trekker fram utdanning som et viktig tiltak for å utjevne forskjeller. I USA og andre land som ikke har en god gratis fellesskole, og der høyere utdanning er så dyrt at det er forbeholdt de få, trengs det store endringer i skolesystemet for å sikre alle like muligheter. I Norge har vi allerede gjennomført dette. Skole er gratis for alle og god uansett hvilket nabolag du vokser opp i. Det er selvsagt ting som kan gjøres enda bedre i norsk skole. Også i Norge at det fortsatt sterk sammenheng mellom foreldrenes utdanning og hvor mye utdanning barna deres tar. Over 70 prosent av norske studentene har foreldre med høyere utdanning. Skolen må bli langt bedre på å korrigere for ulikhetene som oppstår før barna kommer på skolen.

Les også: Erna Solbergs quick-fix

Men det er ingen forskning som tilsier at det er skolens feil at de økonomiske ulikhetene i Norge øker dobbelt så raskt som snittet i OECD. Det er ikke manglende etterutdanning hos lærere i grunnskolen som gjør at de lavest lønte arbeiderne har fått en stadig mindre andel av kaka helt siden 1997, og at de på bunnen av inntektsfordelingen knapt har hatt lønnsvekst siden 2008. Samtidig er andelen av den totale inntekten i samfunnet som går til den rikeste prosenten i samfunnet, nesten doblet mellom 1989 og 2010.

OECD identifiserer mer deltidsarbeid og midlertidighet som de viktigste driverne for økt inntektsulikhet. En studie fra Det Internasjonale Pengefondet (IMF) viser at dereguleringer av arbeidsmarkedet korrelerer med høyere ulikhet, og at det som kalles «økt fleksibilitet» i arbeidsmarkedet reduserer forhandlingsposisjonen til dem med lavest inntekt og kommer de rikeste til gode.

Samtidig med at inntektsforskjellene øker, eier de rikeste i Norge stadig mer. I dag eier de 50 000 rikeste halvparten av all formue, og forskning viser at arv blir stadig viktigere for hva slags muligheter du har.

Skal vi bekjempe de økende økonomiske forskjellene vi ser i Norge nå må vi øke innsatsen på alle de tre områdene vi vet kan stagge ulikhetsveksten. For det første når det gjelder lønnsdannelse og arbeidsmarkedet: Vi må rydde opp i den gråsvarte delen av arbeidsmarkedet der folk har svært lave lønninger og få rettigheter. Flere bedrifter og ansatte må bli en del av det organiserte arbeidslivet for å sikre at vi klarer å beholde forholdsvis lave lønnsforskjeller. Vi må jobbe mot mer midlertidighet i arbeidslivet, ikke legge til rette for det.

For det andre må vi utvikle hele velferdsstaten: Vi må ivareta og styrke den sosiale mobiliteten gjennom videreutvikling av barnehage, skole, utdanning, helse og ikke minst sikre at velferden løfter de som trenger det mest. Vi må gjøre mer for at flere kan delta i arbeidslivet og få betalt for jobber de gjør. Og sist, men ikke minst må vi skape et mer bærekraftig og rettferdig skattesystem – både nasjonalt, men også gjennom internasjonalt samarbeid for å motvirke skatteparadiser. Å kutte i skattene til de som har mest fra før bidrar til å øke forskjellene, ikke redusere dem.

Økende ulikhet skyldes store strukturelle endringer. Det er nødvendig med bred innsats på mange områder. Noen av dem vil kreve at flere av oss bidrar litt mer enn i dag. Det vil lønne seg for alle på sikt fordi et samfunn med små forskjeller er best for alle.

Her kan du lese mer om