Debatt

Mytene om Frankrike

Frankrike har overtatt USAs rolle som syndebukk for norske venstreradikalere: Et land de mener mye om, uten å forstå.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

ASLAK NORE, forfatter og forlagsmann

18. juli skrev høyskolelektor og Ap-medlem Tony Burner et innlegg i Aftenposten der han advarte, ikke mot IS eller salafi-jihadistiske terrorgrupper som det siste året hadde tatt livet av om lag 230 uskyldige franskmenn (og titusener av muslimer), men mot … Frankrike og LIM.

Aslak Nore. Foto: Jørgen Braastad VG

LIM? Et nytt skremmende terrorakronym, kanskje? Nei, det står for Likestilling, Integrering, Mangfold. LIM er en liten organisasjon som taler de sekulære muslimenes sak. Religiøs fanatisme var et ytterpunkt, mente Burner, mens LIM og Frankrike målbar «sekulær fanatisme» på motsatt hold.

Få flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook!

På begge sider?

Ut fra dette fant Burner en rekke forhold ingen franskmenn er klar over, som at det var innført «religiøse forbud over en lav sko, f.eks hijab» og at landet «startet med klespoliti i gatene, på lik linje med Iran». Kilde? En kronikk av medisinstudenten og den ukjente Frankrike-eksperten Bushra Ishaq fra 2011.

Han snakket heller ikke om burkiniforbudet, som gjerne kan diskuteres, selv om sammenlikningen med Iran mildt sagt halter også der. Den iranske forbudet er innvevd i en religiøs symbolikk av ære og skam. Det franske burkiniforbudet handler om å beskytte den sekulære staten mot at samme type politisert og kvinnefiendtlig ideologi vinner terreng. Om det er taktisk smart er usikkert. Uten at det har noe med teokratiet Iran å gjøre av den grunn.

Les også: Lå og sov – fikk burkini-bot

Men la oss nå se litt nærmere på ideen om «fundamentalisme på begge sider». Teorien innebærer at islamsk ekstremisme (Taliban, al-Qaida, IS, osv.) og vår egen «fundamentalisme» (fransk sekularisme, ateisme mm) er moralsk jevnbyrdig. Jo da, de er nok ekstremister der nede i Raqqa, men det er sannelig vi i Vesten også!

Men å sammenlikne moderne vestlige demokratier med pseudostater der henrettelser er folkeforlysting og kvinner selges som sexslaver er selvsagt hinsides. Kan vi sidestille soldater – vestlige som muslimske – som tilhører en regulær hær, med terrorister som ønsker å ta flest mulig uskyldige mennesker med seg i døden?

Feil å islamisere problemene

Også på et prinsipielt plan er dette absurd, noe den britiske ateisten Richard Dawkins har vist. Konfrontert med den kjedsommelige påstanden at ateismen hans er en form for «fundamentalisme», pleier han å vise til bakgrunnen som forsker. Dersom han ved hjelp av vitenskapelig metode skulle komme til at gud sannsynligvis eksisterer, forkaster han gjerne ateismen. Vis meg én religiøs fundamentalist som tenker på samme måte.

Det finnes en vanligere forklaring på hvorfor Frankrike er så hardt rammet av terror. «Frankrike har slitt med integreringen, og det har oppstått parallelle samfunn mellom muslimske miljøer og resten av Frankrike», sier Pernille Rieker, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt til Aftenposten.

Noe som utvilsomt høres riktig ut. Helt til vi ser nærmere på de parallelle samfunnene i Frankrike. Det er utvilsomt riktig at de funksjonalistiske betongblokkene som finnes i utkanten av alle større franske byer (ofte omtalt som banlieue eller cité på fransk) symboliserer landets sosiale problemer og manglende integrering. Arbeidsledigheten er høy, narkotika selges åpenlyst, våpen florerer.

Det ville likevel være sterkt feilaktig å islamisere de sosiale problemene. De aller fleste franske betongghettoer er sterkt multireligiøse. Skillet er klassemessig, utenforskapet handler primært om å mørkhudet franskmann med et fremmed navn, ikke om religion. Sammenliknet med visse bydeler i Storbritannia og Tyskland virker de fleste franske ghettoer forbausende lite religiøse.

Dette understøttes av forskning, som gjentatte ganger har vist at franske muslimer i større grad enn andre muslimer støtter opp om demokratiske verdier. En sammenliknende studie om franske og britiske muslimer fra forskerne Natalie Delia Deckard og David Jacobson fra 2014 viste at de franske, i kontrast til stereotypiene, «var tilbøyelige til å være enig i at deres primære lojalitet var til Frankrike og var mest tilbøyelige til å være sterkt uenig i ideen om at franske styresmakter var fiendtlige til islam».

Franske samfunnsforskere som Farhad Khosrokhavar og Justin Vaisse har flere ganger understreket et annet integreringspoeng: At ratene for ekteskap mellom franske muslimer og etniske franskmenn er langt høyere enn ellers på kontinentet, «mellom 20 prosent og 50 prosent» avhengig av botid i landet.

Ifølge en Brookingsrapport gifter 24 prosent av fransk-algerirske kvinner og halvparten av fransk-algeriske menn født i Frankrike seg med etniske franskmenn. Tilsvarende tall for norskpakistanere er et par prosent.

Bildet som kommer til syne er at en stor andel av franske muslimer ikke bare er integrerte; de er assimilerte. Mens det britiske forsvaret har slitt med å rekruttere muslimer (The Times hevder at flere britiske muslimer kjemper for ISIS enn for landets væpnede styrker), har politi og militæret tradisjonelt vært en yrkesvei for franskmenn med muslimsk bakgrunn. Strendene i Marseille er dessuten fulle av muslimskfødte kvinner, uten burkini, som drikker rosévin i bikini. Dét er ikke akkurat tilfellet på Sørenga, om det skulle bety noe.

Hvorfor Frankrike?

Spørsmålet henger likevel i luften: Hvorfor angripes Frankrike? En mulighet er at de franske muslimene som søker mot salafi-jihadisme – og dem er det tross alt mange av i et land med anslagsvis fem millioner muslimer – utvikler et særlig raseri mot den sekulære staten, mot Muhammed-karikaturer, mot lovforbud.

Kanskje. Men jihadister over hele Europa er gode på å mane frem fiendebilder uansett. Britiske, tyske og skandinaviske jihadister er også rasende på sine hjemland, enten det er fordi de sender styrker til Afghanistan og Midtøsten, eller fordi de ikke gjør det, som i Syria.

Skal vi forstå terrorangrepene i Frankrike tror jeg det er mer hensiktsmessig å rette blikket bort fra integreringsdebatten og over til aktørene selv. Lenge før islamistisk terror ble et problem i Vest-Europa, ble Frankrike rammet av spillover fra borgerkrigen i Algerie. Fly ble kapret, bomber sprengte på metroen i Paris på midten av 1990-tallet.

Tidlig på 2000-tallet hadde altså Frankrike sterke islamistiske miljøer med vilje og kapasitet til å utøve terror. Det fantes en infrastruktur, mange radikale islamister satt i fengsel, klare til å manipulere rotløse småkriminelle fra drabantbyene.

Med ISIS oppstod den giftige kombinasjonen av religiøs fanatisme fra Midtøsten og hjemmeavlet gangsterkultur. Selv om andelen var mikroskopisk målt i prosent, var antallet stort nok til Frankrike ble den største europeiske eksportøren av fremmedkrigere, for stort til at etterretningen kunne holde oversikt, med grusomme angrep som konsekvens.

Dermed står vi igjen med et stort paradoks: Integreringen i Frankrike går på mange måter bedre enn i andre europeiske land. Men terrorisme er en prekært problem. Hvordan man skal finne en løsning på dette er ikke lett å se.

For å sette det på spissen: Frankrike har opplevd tre 22.juli-liknende angrep på halvannet år, landet har et hundretalls jihadistiske breiviker på frifot, med ønske og kapasitet til å ramme landet. Franskmenn er redde, mange vegrer seg for å oppsøke folkemengder, ta offentlig transport og ser etter nødutganger på togstasjoner.

Men dette bryr ikke frankofobe nordmenn seg om. I beste fall skriver de misforståtte og fordomsfulle Derfor angripes Frankrike av terror-artikler; i verste fall – som Tony Burner – legger de skylden på Frankrike og bekrefter terroristenes paranoide verdensbilde før de uskyldige ofrene er stedt til hvile.

Frankofobien som siver inn over landet er en oppvisning i smakløshet, ignoranse og uverdighet.

Les også

  1. Lå og sov - fikk burkini-bot

    Kvinnen lå og sov nedenfor strandpromenaden i Nice, da fire væpnede politimenn vekket henne og tvang henne til å kle av…
  2. Frankrikes «visepresident» til VG: - Vi skal bekjempe terror med arbeidsplasser

    - Det er en stor ære å få lov til å besøke Norge, sier en av Frankrikes meste omtalte kvinner gjennom det siste tiåret.
  3. Vil hindre radikalisering i norske fengsler: – Fengslene skal ikke være drivhus for terrorisme

    – Å mislykkes kan få fatale følger, sier stortingsrepresentant Hårek Elvenes (H).
  4. En måned siden Nice-terroren: Her er terror-tiltakene på den franske rivieraen

    Religiøse grupper varsler de vil anke avgjørelsen til en fransk domstol, som opprettholder burkini-forbudet på stranden.
  5. Kirketerroren: Død terrorists chattekonto lever videre

    BERLIN ( VG) Én uke etter at terroristen bak kirkeangrepet i Normandie ble drept av politiet, spres islamistisk…
  6. Frankrikes statsminister: Kirke-drapsmann burde ikke ha vært løslatt

    Det var feil å løslate den ene gjerningsmannen som senere gjennomførte kirkeangrepet i Frankrike, mener statsminister…
  7. Nice-angriperen: Fra budbilsjåfør til massedrapsmann

    Mentalt ustabil, voldelig og småkriminell. Dette vet vi om den tunisiske trebarnsfaren som ble massedrapsmann.
  8. Presten Jacques Hamel (85) drept i gisselaksjon i kirken

    Danielle, en nonne som skal ha vært vitne til angrepet, forteller om det grusomme dramaet som utspilte seg da presten…
  9. Thomas Salbey skjelte ut drapsmannen: – Jeg hørte hvordan prosjektilene slo inn i veggen

    MÜNCHEN (VG) Thomas Salbey skjelte ut massedrapsmann Ali David Sonboly (18) like før de dødelige skuddene falt.
  10. Frankrike kan innføre Israels strenge sikkerhetsrutiner

    Etter en serie terrorangrep vurderer Frankrike å innføre samme tunge sikkerhetsrutiner som Israel.
  11. Terror uten nåde

    Terrorangrepet i Nice viser igjen hvordan terror rammer uskyldige. Brutalt, vilkårlig og uten nåde.
  12. Frankrikes sikkerhetsbrist

    NICE (VG) Mange av de beste øyeblikkene i livet deler vi med et folkehav.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder