Dette vil Tyrkia vi skal vite om kuppforsøket

ISTANBUL (VG) I går kom et bud på døren med en pakke jeg ikke hadde bestilt. Avsender var tyrkiske myndigheter.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

I pakken lå to hefter fra det statlige nyhetsbyrået Anadolu. Etiketten var merket med «informasjon til utenlandske journalister», altså har jeg fått pakken tilsendt fordi jeg er bokført som korrespondent i Tyrkia, og Anadolu må ha hentet adressen min fra dette registeret.

Det tykkeste heftet heter «July 15 Coup Attempt In Turkey and People's Victory». Det inneholder en detaljert tidslinje over hendelsene under det mislykkede kuppforsøket; et bildegalleri fra kuppnatten; og portretter av de 240 drepte kuppmotstanderne. Den tyrkiske presidenten, Recep Tayyip Erdogan, er avbildet tyve ulike steder.

Et nesten likt hefte tilbys til reisende med Turkish Airlines, det ligger i lommen i flysetet sammen med Tax Free katalogen og sikerhetsinstruksjonen.

Nytt navn

Kuppheftene fastslår uten et snev av forbehold at ansvarlig for kuppet er «FETO - Fethullahs Terror Organisation».

FETO er en ny betegnelse som først er blitt tatt i bruk i Tyrkia etter kuppet, og som brukes om tilhengerne av den islamistiske predikanten Fethullah Gülen, som lever i eksil i USA og benekter anklagene. Gülen har de siste årene vært president Erdogans hovedfiende, men tidligere hadde de to et tett samarbeid.

Før kuppforsøket var Gülen lite kjent utenfor Tyrkia. I så måte gir det andre heftet jeg fikk tilsendt bedre innsikt i hva Tyrkia vil at omverdenen skal få vite om organisasjonen. Dette har tittelen «Den parallelle statsstrukturen», et annet navn som brukes om Gülens tilhengere.

I heftet forklares det hvordan Gülen angivelig har jobbet for å overta makten i Tyrkia siden 1970-tallet.

Gülens religiøse og sosiale bevegelse Hizmet, som nylig ble forbudt, kontrollerte tidligere en rekke mediebedrifter, skoler og kultursentre. Men Hizmet er kun bevegelsens ansikt utad, i virkeligheten har målet hele tiden vært å innføre et «fascistisk én-manns styre», står det.

KUPP-PR: Disse heftene om det mislykkede kuppforsøket i juli er laget av «CoupFacts» og er utgitt av det statlige, tyrkiske nyhetsbyrået Anadulo. Foto: Nilas Johnsen

Les også: Tyrkias farlige splittelse

Håndplukket tilhengere

Ifølge heftet har Gülens bevegelse systematisk plukket ut lovende elever fra familier med dårlige kår, sponset dem oppover i systemet, og fått dem plassert i mektige posisjoner innen hæren, politiet, justisvesenet og byråkratiet.

Slik skal bevegelsen ha fått tilgang til makt, våpen, påvirkning og penger. Den skal altså ha blitt en «stat i staten» som vi ville sagt, eller en «parallell stat», som tyrkerne selv sier.

Det finnes lite uhildet informasjon om Gülen-bevegelsen, men at den faktisk hadde tilhengere i en rekke sentrale posisjoner bestrides ikke. Det er det angivelige omfanget av dette som fremstår sjokkerende sett utenfra.

Det er denne påståtte infiltreringen som blir brukt som begrunnelse for de enorme utrenskningene i Tyrkia etter kuppforsøket, der over 30.000 er blitt arrestert, og over 80.000 suspendert eller sparket fra sine jobber.

Nå hadde regjeringen i stor grad lister på hvem som skulle renskes ut klare allerede før kuppet, så man må gå ut fra at etterforskningen mot de såkalte «gülenistene» hadde pågått en god stund. Men like fullt viser heftet til avhør gjort etter kuppet, som kilder til hvordan organisasjonen fungerte.

DEMONSTRASJON I 2013: «Vi skal kaste dem ut», stod det på disse demonstrasjonsplakatene fra desember 2013, som rettet seg mot både Erdogan og Gülen. Den utløsende korrupsjonssaken omtales nå som et «sivilt kuppforsøk». Foto: Bulent Kilic AFP

Advares mot mulig tortur

Som hovedkilde i alle de tre kuppheftene vises det til det som skal være en full tilståelse fra oberstløytnant Levent Türkkan.

Avhørene av Türkkan ble gjort tilgjengelig til pressen bare noen dager etter kuppet, ledsaget av et bilde av den fengslede offiseren med bandasjerte hender. Amnesty International mener avhøret bar preg av å ha blitt utført under tortur, noe tyrkiske myndigheter på det sterkeste har avvist.

I heftet om «den parallelle staten» vises det også til tidligere tilfeller av det som skal være forsøk fra gülenisetene på å svekke det tyrkiske samfunnet. To eksempler er de beviselig falske komplottene kjent som «Operasjon slegge» og «Ergenekon», som ble brukt til å fjerne kritiske elementer fra hæren og andre statsinstitusjoner.

At dommere og politifolk med forbindelser til Gülen-bevegelsen var involvert har kommet klart fram i etterkant. Det som ikke nevnes i heftet er at dette ble gjennomført mens Gülen og Erdogan fortsatt samarbeidet, og at det var kritikere av Erdogans styre som ble rammet.

Bakgrunn: Tyrkias falske komplotter

Anklager om korrupsjon

Et annet eksempel er den korte omtalen av et «mislykket, sivilt statskupp» i desember 2013. Hendelsene det her vises til, men som igjen ikke beskrives, er en omfattende korrupsjonsetterforskning mot Erdogans regjering og innerste krets.

Dommerne og statsadvokatene som iverksatte etterforskning av det som skal ha vært ulovlig oljehandel med Iran, skal ha vært tilknyttet Gülen-bevegelsen. Det var denne hendelsen som førte til det endelig bruddet mellom Erdogan og Gülen.

Hvordan «den parallelle staten» opererte, og på hvilken måte Gülen i så fall skal ha orkestrert kuppforsøket fra USA, får vi forhåpentligvis større klarhet i under rettssakene mot kuppoffiserene.

Enn så lenge synes jeg det er nesten like interessant hva som utelates fra fortellingen om gülenistene, som hva som har kommet med.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder