Foto: ,

Kommentar

Flyktningkrise på Ernas vakt

Lykkes Erna Solberg i møte med flyktningstrømmen, vil hun gå inn i historien som en av våre største statsministre. Mislykkes hun, kan hele velferdsstaten stå på spill.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Det lover ikke godt at regjeringen strøk 1000 asylsøkere fra sitt forslag til statsbudsjett så sent som i august. Dette er avslørende og sjokkerende. Det verste er at det viser at regjeringen ikke forstår alvoret i situasjonen vi står oppe i.

På toppen av det hele la Regjeringen frem et budsjett med rekordstor bruk av oljepenger – allerede før utgiftene til flyktningstrømmen er regnet inn. Det ansvarlige hadde vært å legge inn en buffer på noen milliarder kroner. Det skjedde ikke.

Les kommentaren: Den blåblå luksusfellen

Eldrebølgen

Velferdsstaten vår bygger på at folk jobber. Det er dette som er nøkkelen til å forstå den norske suksesshistorien. Vi har flere i arbeid, og får mer ut av hver arbeidstime enn de fleste andre land. Det handler blant annet om at vi har en godt utdannet befolkning, og et arbeidsliv der folk fortsetter å lære og å utvikle seg gjennom hele livsløpet. Og det handler om velfungerende institusjoner, om et samfunn der folk stoler på hverandre, med lite korrupsjon og høy tillit.

Men det er grunn til bekymring. Vi får stadig flere eldre. Vi får færre i arbeid som skal forsørge flere som ikke lenger jobber. Samtidig blir nordmenn i snitt mindre effektive på jobben. Hvis nedgangen i det vi kaller veksten i produktiviteten fortsetter, havner vi i skikkelig trøbbel.

Eldrebølgen har vi visst om lenge. Offentlige utvalg og eksperter har pekt på behovet for å planlegge for dette, både med å holde folk i arbeid, bruke oljepenger fornuftig, reformere velferdsordninger og effektivisere offentlig sektor.

Skjer ikke det, går vi mot store underskudd om få år. Da må vi enten kutte drastisk i budsjettene, eller øke skattene kraftig. Dessverre har politikere fra alle partier stadig oftere valgt minste motstands vei. Sist så vi det ved regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.

Må lønne seg å jobbe

Nå får vi flyktningstrømmen i tillegg. Når Norge nå skal ta i mot flere titalls tusen asylsøkere, så skjer det fordi vi mener det er riktig å hjelpe mennesker i nød, ikke fordi det lønner seg. Det er for lettvint å slå fast at nykommerne uansett vil bidra positivt til norsk økonomi.

Mange av flyktningene kommer fra samfunn som er svært forskjellige fra det norske. Integreringen kan bli krevende for mange av nykommerne. Her må både vi som bor her allerede, og de som kommer hit, gjøre en innsats.

Les kommentaren: Vi klarer ikke å hjelpe alle

Vi må ha et system som oppmuntrer folk til å jobbe. Mange av nykommerne har et lavt utdanningsnivå, eller kunnskap som ikke uten videre kan brukes i norsk arbeidsliv. Derfor vil mange av dem i første omgang havne i dårlig betalte jobber.

Men hvis lønningene for ufaglærte presses nedover, må nødvendigvis også ytelsene fra det offentlige kuttes. Ellers vil mange kunne få mer penger i trygd enn de ville tjent hvis de jobbet. Den brutale prisen for dette vil i så fall bli at de som ikke er i stand til å jobbe, vil få en mye lavere levestandard enn folk flest. Dette bryter med selve grunntanken i den norske modellen.

Økte klasseskiller

Brochmann-utvalget, ledet av professor Grete Brochmann, har vurdert dilemmaene rundt velferdsstatens fremtid i møte med økende innvandring. Utvalget slår fast at vår velferdsmodell både er en del av problemet og en del av løsningen.

Det er grunn til å tro at flere nykommere fører til økte klasseskiller. Det er vanskelig for Norge å ha mye mer generøse ytelser enn våre naboland. Hvis vi har det, kan det i seg selv bli en faktor som trekker mange til Norge fremfor andre land. Spørsmålet er om det er mulig å opprettholde høye generelle ytelser i møte med stor innvandring. Mye tyder på at det er vanskelig.

Brochmann-utvalget viser til noen interessante beregninger. Dersom nykommere fra land i Asia og Afrika fortsetter å ha den lave yrkesdeltagelsen som de har i dag, kan kostnadene bli et sted mellom halvparten og en tredjedel av det vi sparte i den viktige pensjonsreformen. Hvis de blir integrert i arbeidslivet på linje med andre nordmenn, derimot, vil disse kostnadene falle bort.

LO og NHO

Samtidig er det viktig å huske at Norge er blant landene som har den høyeste andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn. Dette er godt nytt, som vi må bygge videre på. LO og NHO er blant dem som må spille en viktig rolle her.

Det er også viktig å huske på at velferdsstatens bærekraft ikke bare handler om nykommere. Også mange innbyggere med røtter her mange generasjoner tilbake i tid, står av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet.

Den norske modellen må reformeres, uansett. Det må gjøres noe med verdens rauseste sykelønnsordning, og med pensjonsordningene i offentlig sektor. Mange velferdsordninger må vris bort fra pengeutbetalinger, og over til tjenester. Et godt eksempel er barnehage fremfor kontantstøtte.

Samfunnsborgere og medborgere

Dersom nykommerne tar mye av budsjettene, kan det føre til konflikter. Derfor må vi kutte på andre poster, slik at de feltene som blir mest belastes, smøres med penger. Som helse, skole og barnevern. Ellers vil de mest utsatte innbyggerne i Norge få en uforholdsmessig stor del av regningen for at vi tar i mot mange flyktninger.

Hvis vi fortsatt skal ha bred aksept om våre generelle velferdsordninger, må nykommerne bli del av oss. De må bli samfunnsborgere og medborgere. Ellers er det stor fare for både konflikter mellom ulike grupper, og forvitring av selve velferdssamfunnet vårt.

Flyktningstrømmen kan forandre Norge. Det er på Erna Solbergs vakt det skjer. Snart vil vi få se om hun har formatet og lederegenskapene som kreves. Det er lenge siden så mye har stått på spill for en norsk statsminister. Og for oss alle.

Les kommentaren: Erna og det ukjente

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder