STATSMINISTERENS STEMME: Matteo Renzi og hans kone Agnese Landini gjorde sin borgerplikt i hjembyen Firenze søndag formidag.

STATSMINISTERENS STEMME: Matteo Renzi og hans kone Agnese Landini gjorde sin borgerplikt i hjembyen Firenze søndag formidag. Foto: Claudio Giovannini AFP

Kommentar

Italia-valget kan være begynnelsen på slutten for EU

ROMA (VG) I dag går Italia til valg i en historisk folkeavstemning som i ytterste fall kan være begynnelsen på slutten på det europeiske samarbeidet, slik vi kjenner det.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Dersom regjeringen må gå, og det åpner for politikere som ønsker å ta landet ut av eurosonen, står mer enn italienske banker på spill.

Hvis Europas fjerde største økonomi og den tredje største i valutaunionen takker for laget, kan det fort bli takk for seg for hele EU-prosjektet. Den dramatiske analysen er ikke min, det er Angela Merkels ord.

Styrke regjeringen

Isolert skal italienerne ta stilling til en reform som omfatter drøyt en tredel av grunnlovens paragrafer. Endringene vil gi Senatet (overhuset) begrenset innflytelse, styrke det lovgivende underhuset (Deputertkammeret), men også forskyve maktbalansen mellom Roma og regionene på en måte som kritikerne frykter vil redusere lokaldemokratiet.

Målet er å gi Italias regjering et bedre styringsgrunnlag. I et land som har hatt mer enn 60 regjeringer siden krigen er det forståelig.

VG-kommentar: Italia styrer mot full krise

Samtidig er det begripelig at det italienske omlandet taler Roma midt imot. Dette lappeteppet av gamle bystater, kongeseter, fyrstedømmer og provinser befolket med 60 millioner individualister har aldri vært glad i sentralmakten. De er'e en nasjon de med, men historien har ofte handlet om å motsette seg de som utsteder direktiver. Til tross for at Mussolini forsøkte å insistere på det motsatte, liker ikke italienere å gå i takt.

Kabinettspørsmål

Statsminister Matteo Renzi fra det sosialdemokratiske partiet PD er ikke den første som har foreslått disse endringene. Men han kan bli den siste.

Regjeringssjefer fra både høyre og venstre har tenkt høyt om nødvendige reformer i tre tiår, men når det kommer til stykket, har ingen hatt politisk ryggrad til å gjennomføre. Selv politikere som er for grunnlovsreformer sier de vil stemme mot. Angivelig fordi reformen ikke går langt nok.

Blir forslaget avvist i dag, vil ingen våge å ta i dette i overskuelig fremtid. Da er det italienernes vilje at dagens system skal bestå. «Så får vi fortsette og klage og si at "noe må gjøres"!», som en venn av meg sa med lattermild italiensk selvinnsikt her om dagen.

Nå har Renzi i praksis stilt kabinettspørsmål, og varsler sin egen avgang hvis han ikke får folkets støtte til å iverksette den reformen nasjonalforsamlingen allerede har vedtatt.

Folkeavstemningen er en konsekvens av at statsministeren ikke fikk to tredjedeler flertall i parlamentet. Men at utfallet skulle knyttes til hans egen skjebne, er noe Renzi har funnet på selv. Som Ole Brumm må han i etterkant ha tenkt at «Det var klokt når det var inni hodet mitt, men så skjedde det noe på veien ut». Å true italienere med regjeringskrise, er som å slukke skogbrann med vannpistol. Det høres tøft ut, men funker dårlig.

For opposisjonen ble dette tvert imot en lissepasning. Partiene til høyre, fagforeningene til venstre og velgere generelt som mener at Renzi ikke har oppfylt sine løfter, kunne så danne en felles blokk med Beppe Grillos protestbevegelse M5S (Femstjernersbevegelsen) og gjøre hele folkeavstemningen til et spørsmål om statsministerens popularitet. En politisk missekåring.

Les også: 130 000 italienere har mistet bankinnskudd

I sum stilles han til ansvar for mer enn lovreformen. I potten ligger også en økende misnøye med EUs innstrammingspolitikk og hvordan resten av Europa har latt Italia og Hellas ta støyten i migrasjonskrisen. Fra å være EUs kanskje mest lojale nasjon og stolt vert for Romatraktatens signatarstater, har Italia gradvis blitt mer og mer kjølig innstilt overfor det Brussel-dirigerte Europasamarbeidet.

For en statsminister som hadde tenkt å ønske EU velkommen til 60-årsjubileet for avtalens tilblivelse 25. mars neste år,og som har invitert til G7-møte i Taormina på Sicilia i mai, vil et nederlag i kveld være en sur strek i regningen.

Drahjelp

I Italia tillates ikke offisielle meningsmålinger de siste to ukene før valg. Det forhindrer ikke at private opinionsundersøkelser florerer. Disse skal angivelig vise at noe av nei-sidens forsprang er spist opp. En nettbasert monitor, Predata, som overvåker og vekter de ulike ståstedenes aktivitet online, anslår at sannsynligheten for ja-seier har økt med mer enn 20 prosentpoeng og ligger nå på 90 prosent. Et nei-utfall er tilsvarende redusert til 76,6 prosent, ifølge denne analysen. Om Predata har fanget opp noe gallupinstituttene ikke har maktet å måle, slik Brexit og Trump er et uttrykk for, vil vise seg.

Det som anføres er at Renzi kan ha fått hjelp i oppspurten av en avtale med fagbevegelsen som ble landet nå på onsdag etter syv års dragkamp. Denne innebærer økte lønninger for 3,3 millioner ansatte i offentlig sektor. Dagen etter kom dessuten nye tall som viser positiv utvikling på arbeidsmarkedet og en svak forbedring av landets totale verdiskapning, BNP.

Valgfusk

Samtidig har italienske ambassader og konsulater meldt om rekordoppmøte av italienere i utlandet, en gruppe som antas å være reformvennlig og som kan vise seg å være tungen på vektskålen.

Dette handler om mer enn halvannen million stemmer, og i tråd med Trumps taktikk har separatistlederen Matteo Salvini i det innvandringsfiendtlige nasjonalistpartiet Lega Nord sagt at hvis ja-siden vinner, er det på grunn av juks.

En ja-seier basert på en overvekt av utenlandsstemmer kan være valgfusk, og vil havne i retten, har nei-aksjonens president Alessandro Pace bekreftet. Han er professor emeritus i statsrett og en av Italias fremste grunnlovseksperter.

I et valg der Beppe Grillo har oppfordret folk til å «stemme etter magen, og ikke med hodet», kan imidlertid alt skje. Karismatikeren Grillo skriver på den svært populære bloggen sin at Renzis ja-propaganda er designet for å appellere til hjernen, derfor må velgerne skru den av og velge stemmeseddel ut fra magefølelsen.

En jeg snakket med i går sa at nettopp magefølelsen var en god veileder; han aktet å stemme nei, men forutsatte at Renzi ville fortsette som statsminister.

Vurderingen var at presidenten ikke ville få noen annen til å danne regjering, siden den politiske sammensetningen av parlamentet er som den er. Kanskje kunne det komme et midlertidig teknokratregime, men selv Berlusconi & co vil heller ha en kjent sosialdemokrat som Renzi i førersetet enn en komplett uforutsigbar Beppe Grillo med sine internettavstemninger og marxistiske tankegods.

Om det er en faktisk analyse eller ønsketenkning, gjenstår å se.

Fest i natt?

I fall nei-siden vinner, kommer italienerne i natt til å ha en kjempefest på Piazza Colonna, har parlamentarikeren Roberto Fici, en annen av frontfigurene i Femstjernerbevegelsen lovet.

Plassen ligger rett foran den offisielle statsministerboligen Palazzo Chigi, vegg i vegg med underhuset Palazzo Montecitorio, og er et yndet sted for protester og demonstrasjoner. Jeg var her i 2011 da Silvio Berlusconi formelig ble kjeppjaget ut av residensen, og har flere ganger sett hvordan det kan koke ganske heftig når oppbrakte borgere uttrykker sin misnøye med de regjerende.

Men i helgen har det knapt vært annet turister med selfiestenger å se. Det er ingen som står på stand, hverken foran parlamentet eller andre steder. Bortsett fra et par nei-plakater med det forvrengte trynet til en demonisk utseende Matteo Renzi som, tilfeldig får man tro, er klistret opp på en vegg ved Romas katedral, Laterankirken, er det lite ytre engasjement å spore.

Debatten har for det meste foregått i mediene, på politisk nivå, og på massemøter hvor ja- og nei-kanonene har dundret løs på hverandre overfor egne menigheter. I Firenze, Napoli, Torino og Roma har nei-siden mønstret punktdemonstrasjoner og organisert demonstrasjonstog. Det folkelige engasjementet synes imidlertid mindre denne gangen. Ifølge en undersøkelse fra analyseinstituttet Demopolis har ni av ti svart at de ikke forstår hva de skal ta stilling til i folkeavstemningen.

Italienere er normalt aktive deltagere i valg, og kan jevnt over notere høy deltagelse ved urnene. Men denne gangen spekuleres det også i et scenario der mindre enn femti prosent dukker opp, og hele valget kjennes ugyldig.

Les også

  1. Italia styrer mot full krise

    TAORMINA, Sicilia (VG) Et flertall i Italia vil si nei i folkeavstemningen neste søndag.
  2. EU frykter folkeavstemning i Italia

    ROMA/NAPOLI (VG) Hvis italienere stemmer mot statsministerens forslag til grunnlovsendringer søndag kan eurosonen kastes…
  3. 130.000 italienere har mistet bankinnskudd

    ROMA/CICITAVECCHIA (VG) Italienske banker med enorm gjeld skaper frykt for ny finanskrise i EU.
  4. Vil Italia kaste statsministeren og følge britene ut av EU?

    Søndag 4. desember avgjør italienerne om de skal kaste statsministeren og følge Storbritannia ut av EU.
  5. Krisen i Roma kan få nasjonale følger: Populistenes stjernesmell

    Da Italias korrupsjonstrette velgere med solid margin ga den antielitistiske Femstjernerbevegelsen (M5S) oppdraget med…
  6. Italiensk protestparti kan velte regjeringen

    ROMA/NAPOLI (VG) Det begynte med en komiker og en IT-sjef som ville revolusjonere italiensk politikk.
  7. Seks uker igjen til skjebnevalget: Renzis kamp

    Når Barack og Michelle Obama i kveld tar imot Italias statsminister Matteo Renzi og hans lærerhustru Agnese Landini, er…
  8. Et varsel fra Østerrike

    I kveld kan det komme dramatiske nyheter fra Wien.
  9. Italia som Europas politiske barometer

    Italia har det siste århundret vært Europas politiske barometer. Folkeavstemningen neste måned kan varsle uvær.
  10. Populistbevegelsene næres av islamfrykt: Rett høyre fra folk flest

    TAORMINA (VG) Før Brexit, Trump og Listhaug, var Silvio Berlusconi splidens kjerne – den man pekte på for å illustrere…

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder