FATTIGSLIG: – Å bruke engelsk i en norskspråklig verden bringer ikke noe nytt med seg. Tvert imot, det gjør verden språklig og litterært fattigere, skriver Sanna Sarromaa. Tegning: ROAR HAGEN.

FATTIGSLIG: – Å bruke engelsk i en norskspråklig verden bringer ikke noe nytt med seg. Tvert imot, det gjør verden språklig og litterært fattigere, skriver Sanna Sarromaa. Tegning: ROAR HAGEN. Foto: ,

Debatt

Ny språkkronikk fra Sanna Sarromaa: Ut med engelsk!

Norsk har kun fem millioner brukere. Engelsk klarer seg utmerket godt uten vår innsats. Så hvorfor skrive på engelsk det du kan skrive på norsk?

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Sanna Sarromaa, finne, feminist, forsker og blogger på gd.no.

Da jeg kom til Norge for mer enn ti år siden gikk jeg på gruppetrening i Oslo med navnet «fast i fisken». I dag er det neppe et eneste treningssenter som tilbyr noe slik. På Elixia har man indoor running, outdoor running, crossing, strength, core og yoga fire and soul. De er flinke i engelsk der på Elixia. Bring out your inner athlete, reklamerer de nå på nettsidene, men det virker å handle mer om å bring out your inner American.

Inne i treningssalen står det slike inspirerende setninger skrevet med store bokstaver: Rock your body, open your mind. Jeg har sett de samme på flere Elixia-sentre, også i Finland. Fitness is not about being better than someone else, it's about being better than you used to be, ja, ja. Forrige uke hadde de en Bring a friend week.

Crazy Days!

Sanna Sarromaa. Foto: ,

Spenst er selvsagt ikke noe bedre. De har beach S.O.S., power row og push n' pull. Actic har tabata strength og just dance. Selv holder jeg vannzumba tre ganger i uka, men på timeplanen står jeg oppført med aqua zumba – sikkert for å harmonisere med resten.

Vi er blitt så vant til omfanget av engelsk i offentligheten at vi ikke lenger reagerer på det. Ta en rusletur i hvilken som helst norsk by eller bygd, og se hvor mange forretninger som flasher (sic!) med engelske navn.

Spesielt frisørsalonger ser ut til å tro at hårklipp selger bedre på engelsk. Inch, Touch, Hair & There, Trend Z, Hair Shop. Nylig kjørte det lokale kjøpesenteret med Crazy Days. De synes sikkert det høres bedre ut enn Gale dager. Selv synes jeg det bare er harry når det er snakk om et lite norsk småbysenter med Lindex og KappAhl.

Winemakers i Øyer

Enda mer harry blir det når man markedsfører på dårlig engelsk. Et hotell i Øyer arrangerte forleden en «winemakers dinner». Hvordan var det man laget genitiv på engelsk? Og hvordan skilte det seg igjen fra plural, husker noen? Eller enda mer avansert: Hvordan lager man genitiv av plural? Men aller viktigst: Hvorfor i all verden måtte dette hotellet i den tjukkeste norske landsbygda markedsføre denne kvelden på et språk det ikke behersker?

Fenomenet begrenser seg dessverre ikke til Øyer. Det skjer hele tiden og overalt. En kjent dameundertøyskjede kjører nå reklame for noe som heter «Magic Wire». Denne er «so comfortable you won't even know its there». Forskjellen på «its» og «it's» er barneskolepensum i engelsk.

Tenk på de kreative, norske firmanavnene du kan komme på. Eller kan du? I Oslo er det en butikk for gravide damer som heter «Den kule mage». På Lillehammer er det en tatoveringssjappe med navnet «Blekk & sprut». I Horten har de en grafikkbedrift med navnet «Kreative typer». Før eksisterte det også en rettshjelpskjede «Rett og rimelig», men så havnet de i retten. Full ros til norske firmaslagord – sånn som gravemaskinfirmaet som «tar jobben grav alvorlig» eller begravelsesbyrået som har «dødsbra kvalitet».

Draumen om norsk

Forrige uke fikk jeg oppleve at min egen tekst ble oversatt fra bokmål til nynorsk. Jeg hadde aldri lest meg selv på nynorsk før. Først kjentes det som en språklig voldtekt, men i motsetning til en voldtekt, gled det over til stilltiende aksept. Det var nesten som en utenfor kroppen-opplevelse. «Draumen om Finland», het mesterverket mitt.

Jeg er ingen tilhenger av sidemålsundervisning i et land der man ikke har noen som helst problemer med å forstå det såkalte andre språket (det er jo ikke så voldsomt stor forskjell på draum og drøm!). Som historiker er jeg også smertelig klar over at nynorsk var en snodig idé som oppstod med 1800-tallets nasjonalsjåvinisme, og er slik sett akkurat like kunstig og oppfunnet som bunaden – eller hele nasjonen, for den saks skyld.

Men likevel, nynorsk er norsk, og norsk gjør Norge rikere. Å bruke engelsk i en norskspråklig verden bringer ikke noe nytt med seg.

Tvert imot, det gjør verden språklig og litterært fattigere. Tusenvis av språk har allerede forsvunnet – og med hvert eneste språk har man mistet en hel verden med begrep, ideer og tanker som man ikke lenger har tilgang til. Dette språket, eller – om man absolutt insisterer - disse språkene, nynorsk og bokmål, har fem millioner brukere. Derfor må de brukes, bevares, beskyttes og utvikles.

Danskene er verre!

Dersom bokmålet ikke hadde blitt utviklet siden 1800-tallets svært så danske riksmål, hadde det i dag blitt opplevd som så irrelevant og arkaisk at alle trolig hadde foretrukket engelsk, kanskje til og med nynorsk. Språk må bevares og utvikles, men det skjer ikke med ukritisk engelsk begrepsimport og reproduksjon av engelske språkuttrykk. Danskene er på dette punkt langt verre enn nordmennene.

Handelshøyskolen i København heter nå offisielt Copenhagen Business School og de bruker konsekvent «computer» om datamaskin. Islendinger er i motsatt ende og det står respekt av dem: de bruker konsekvent ikke låneord eller importerte ord.

Engelsk, med 400 millioner brukere, klarer seg utmerket godt uten vår innsats, men det gjør ikke norsk. Vi har alle et ansvar, så ikke skriv på engelsk det du kan skrive på norsk.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder