DRUKNET: Bildet av tre år gamle Alan Kurdi, som ble skylt opp på stranden ved Bodrum i Tyrkia 2. september 2015, opprørte en hel verden.
DRUKNET: Bildet av tre år gamle Alan Kurdi, som ble skylt opp på stranden ved Bodrum i Tyrkia 2. september 2015, opprørte en hel verden. Foto: Nilufer Demir Ap

VG-fotograf Harald Henden: Bildet av Alan har ikke endret noe

VG publiserer i denne artikkelen sterke bilder av barns lidelse i Syria

MENINGER

I fjor gikk bildet av den druknede treåringen Alan Kurdi verden rundt. For noen uker siden skjedde det samme med fem år gamle Omran Daqneesh. Men bildene har ikke bidratt til endring i Syria.

Publisert: Oppdatert: 02.09.16 21:24

For ett år siden så millioner av mennesker bildet av lille Alan liggende død i vannkanten på en tyrkisk strand. Jeg sa følgende i en videokommentar noen dager senere:

«Bildet viser ikke vold. Du ser ikke blod. Heller ikke kropper sprengt i filler. Det er nesten fredfullt i all sin uendelige tristhet. Bildet av lille Alan som ligger død i bølgene på en tyrkisk strand er allerede blitt selve symbolet på tragedien som utspiller seg i Syria. Og den forferdelige situasjonen for desperate mennesker som prøver å flykte til Europa.

Les om fotografen som tok bildet av Aylan

Vi lever i en hverdag hvor vi blir bombardert av visuelle inntrykk. Facebook – feeden vår fylles kontinuerlig av bilder og videoklipp. De fleste glemmer vi så snart vi blar videre. Det blir stadig vanskeligere å fange og holde på vår oppmerksomhet.

De siste 25 årene har jeg fotografert de fleste av verdens konflikter. Synene, lydene og lukten følger meg. Men å formidle dette gjennom et stillbilde er forferdelig vanskelig. Man må balansere det grufulle, det må ikke blir voldspornografi. Men samtidig vise den brutale virkeligheten. Jeg har ikke lenger tall på alle de døde kroppene jeg har fotografert. Men sjelden er jeg blitt så berørt som av fotografiet av lille Alan.

Les også: – Bildet av Aylan Kurdi er i ferd med å viskes ut fra manges minne

Et stillbilde fanger et øyeblikk, det stopper tiden. Det er fysisk, du kan ta og føle på det, det brenner seg inn på netthinnen. Og det kan endre ting.

Et av de mest kjente eksemplene er fotograf Nick Ut`s bilde av ni år gamle Phan Thi Kim Phuc, forbrent av napalm under krigen i Vietnam i 1972. Det fotografiet endret den amerikanske befolkningens holdning til krigen og bidro til å få en slutt på den.

Les også: Facebook fjernet ikonisk krigsbilde

Fotografiet av lille Alan er ikke fotografisk komplisert. Det er enkelt. Men det er usminket og brutalt ærlig. Og det har en enorm kraft. Kraft til å endre. Alans død forblir totalt meningsløs. Men den kan kanskje være med på å endre andre flyktningers skjebne.

Og slik kan bildet av den lille døde kroppen bli ikonisk».

Det har blitt verre

Jeg tok dessverre feil. Bildet har ikke endret noe. Situasjonen for menneskene i Syria har bare blitt verre. Mange av fluktrutene er stengt, Europa har bygget fysiske murer for å holde folk ute.

For kort tid siden kom et nytt bilde som fikk enorm oppmerksomhet. Familien til fem år gamle Omran ble værende i Syria. Huset deres ble bombet om natten. Fotografiet av Omran, sittende sjokkert og skadet i en ambulanse, rørte igjen millioner av mennesker verden over. Det vil neppe forandre noe som helst.

Les også om fotografen som tok bildet av Omran

Det vi ikke ser

De to bildene viser bare en bitte liten flik av den virkeligheten som daglig utspiller seg i Syria.

Titusenvis av barn er blitt drept og lemlestet. De fleste får vi aldri se. Det er blitt for farlig for uavhengige journalister å reise i mange av de opprørskontrollerte delene av landet. Det meste av dokumentasjonen blir gjort av helsepersonell, frivillige og vanlige borgere. Med det resultat at ulike grupper setter spørsmålstegn ved troverdigheten til bildene. Det blir vanskeligere for tradisjonelle medier å bruke dem.

Det moderne våpen gjør med en menneskekropp er helt forferdelig. Det er en utfordring å fotografere på en måte som kan sette det hele inn i en kontekst og ikke la det bli voldspornografi. Men det er likevel en svært viktig dokumentasjon.

Derfor viser VG i dag en liten brøkdel av alle de bildene du trolig ikke har sett fra Syria:

Her kan du lese mer om