Kronikk: Kunnskap er makt
Årsakene til radikalisering er sammensatte. Kunnskapsnivået er veldig lavt blant folk flest når det gjelder å håndtere slike holdninger.
MUDASSAR KHAN MEHMOOD, 18 år og en av initiativtakerne til Fredens ring.
I disse dager har det vært mye fokus på ekstremisme og hva som er årsaken til at folk får ekstreme holdninger. En ting til felles med alle ekstremister, det være islamister eller radikale høyreekstreme, er at de har et hat i seg. Som regel så er det et hat mot deler av samfunnet.
Det starter med å være kun hat, men utvikler seg etterhvert, og når man kommer til det stadiet hvor man er villig til å bruke vold for å oppnå sine mål, blir man regnet som ekstremist.
Radikaliseringsprosessen
At man misliker noe er vanlig og ligger i menneskets natur, men hva er det som bringer frem et så sterkt hat hos enkelte, at man er villig til å bruke vold? Et naturlig spørsmål å stille seg er: Hva skjer i denne prosessen?
Dette er spørsmål jeg mener det er viktig å fokusere på hvis man ønsker å bekjempe ekstremisme og radikalisme. En ting som går igjen i forklaringen til folk som har opplevd å bli radikalisert, eller som har bekjente eller venner som har blitt radikalisert, er at det forekommer en forandring i vedkommendes væremåte, vedkommende opptrer annerledes, og isolerer seg i større grad.
Vi har eksempelet med de to søstrene som reiste til Syria for å kjempe. Hvordan kan det ha seg at ingen hadde den minste anelse om hva som var på vei til å skje? Først når de har reist, finner man ut av det.
Spørsmål jeg mener det er enda viktigere å fokusere på enn de førstnevnte er: Hva er grunnen til at ingen så faresignalene? Hva er grunnen til at ingen bemerket seg dette og tok tak? Eller visste noen kanskje det, men likevel ikke gjorde noe fordi vedkommende ikke viste hva han/hun skulle gjøre?
Jeg mener årsaken ofte er sammensatt. Jeg mener kunnskapsnivået er veldig lavt hos folk flest, når det gjelder å håndtere slike holdninger. Man er ikke i stand til å se om en er i en prosess hvor vedkommende blir radikalisert, nettopp fordi man ikke vet hva man skal se etter og hva som er signalene. Jeg mener dette er et problem samfunnet som en enhet, står ovenfor. Derfor er vi nødt til å iverksette tiltak som gjør alle deler av samfunnet kapable til å bekjempe radikalisering og ekstremisme.
Hva gjør man?
Jeg mener man er nødt til å, om ikke annet, holde kurs for lærere, lagledere, trenere og miljøarbeidere, slik at de vet hva faresignalene er og hvordan man skal reagere hvis en er i en radikaliseringsprosess. Man må vite hvordan man skal reagere til hvilken tid, da man må gjøre forskjellige ting, avhengig av hvor i denne «radikaliseringsprosessen» en er.
Jeg vet fra min egen skoletid at lærerne ikke har den minste kunnskap om dette feltet. Det er bemerkelsesverdig. Jeg mener lærerne må kurses og læres om dette på samme måte som de studerer faget de underviser i, når de tar lærerutdanningen.
I tillegg er lærerne nødt til å være årvåkne, slik at de legger merke til hvilke holdninger elevene har. Dette gjelder forsåvidt også trenere, lagledere og miljøarbeidere.
Lettpåvirkelige unge
Ungdommer, barn på 15-16 år vil jeg påstå er blant de det er enklest å påvirke. Jeg vet av erfaring at barn i denne alderen er veldig lett påvirkelige, og det skal ikke mye til for å få en med på noe.
Det er i denne alderen en tendens til å følge «bølgen», og det er dette som jeg mener er veldig skummelt. Hvis en i kompisgjengen kommer gjennom denne radikaliseringsprosessen, skal det ikke mye til før de andre kompisene følger etter. Derfor mener jeg ungdommer i den alderen må vies ekstra mye oppmerksomhet. Det er i denne alderen grunnlaget legges for resten av livet, og hvis man allerede her havner akterut, så vil det bli vanskelig å få vedkommende på rett kjøl igjen på et senere tidspunkt.
En annen ting jeg mener er viktig for å forhindre radikalisering, er samarbeid. Det er viktig at skolene samarbeider seg imellom og ikke minst at skolene inngår samarbeid med idrettslag, for eksempel. At alle disse «arenaene» hvor barn er aktive har tett dialog, føler jeg er viktig. Dette må kommunen sørge for å få i gang.
I tillegg må kommunen holde tett dialog med menigheter, kirker, moskeer og synagoger, slik at man vet hva ungdommer holder på med der.
Terrorangrepet: Dansk storavis skylder på innvandring
Kronikk: Vi må kjempe for samholdet
Reagerer på Carl I. Hagens innvandreroppgjør: Pedersen ut mot Hagen-utspill
Kronikk: Hold hodet kaldt, Carl!
VG mener: Terroren i København er rettet mot oss alle
Derfor utfordrer soloterrorister Norge
Kronikk: «Er du moderat muslim?»
Kronikk: Hva nå for Frankrikes jøder?
VG mener: Oppgjør med jødehatet
Kronikk: Respekt, toleranse og tro
