TILBAKE TIL START: Partileder Audun Lysbakken intervjues under Sosialistisk Venstreparti sin valgvake på Rockefeller i Oslo mandag kveld. Foto: Jon Olav Nesvold ,

Kommentar

Kommentar: SV vant tilbake det tapte

ROCKEFELLER (VG) Egen suksess smaker fortreffelig, men andres ulykke er heller ikke å forakte. Den største jubelen på SVs valgvake kom da katastrofetallene for Høyre og Frp
rullet over storskjermen.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

For det var helt tyst da den første NRK-prognosen og valgdagsmålingene fra TV2 og VG ble kjent. De viste en svak fremgang for SV, men ikke mer enn at enhver tilstedeværende i Rockefeller Music Hall skjønte at feilmarginene ennå kunne justere totalopplevelsen for kvelden.

Etter hvert som konkrete tall tikket inn og viste en stigende kurs fra utslettelse til jevn puls, steg også selvtilliten i menigheten. Tvil nærmet seg tro. Da partileder Audun Lysbakken sto frem i full emissærskrud og påkalte livet, kunne han ha vært hvilken som helst vekkelsespredikant.

Som karismatikere gjerne gjør, snakket han om gjenoppstandelse, omvendelse og å finne tilbake - bare at Lysbakken tenkte på partiet, frafalne velgere og statsrådstaburettene. I den rekkefølgen.

Og han kan få rett. Dersom prognosene som viser svak, men jevn vekst for SV (alt er relativt) og tilsvarende tendenser som vi nå ser for Ap, SV og dagens regjeringspartier fortsetter, blir det nye muligheter for de rødgrønne i 2017.

Ingen skal være tvil om at det er Audun Bjørlo Lysbakkens mål. Det er mye takket være ham at SV har vendt kjerringa, og kan bøye seg i hatten for en valgkampinnspurt som altså kan gi pallplass om to år, for å holde oss til moderne sportsterminologi.

Les også: NRK brøt valgloven - publiserte valgprognoser for tidlig

Samtidig vet Lysbakken kanskje bedre enn noen for øyeblikket at to år er mange maratonløp i politikken. Det er ikke mange ukene siden at SV var helt avskrevet, de var nede på totallet i enkelte målinger, og lå og duppet rett under sperregrensen på andre. I kveld avkreftet SV i det minste ryktet om egen død.

Men selv om dette kommune- og fylkestingsvalget oppleves som «et vendepunkt for SV», som partilederen selv uttrykte det, blir det endelige resultatet antagelig ikke så veldig annerledes enn lokalvalgene i 2011. Da klokket SV inn på henholdsvis 4,1 og 4,3 prosent oppslutning i kommuner og fylker. Ved stortingsvalget i 2013 var nivået det samme. Vi må helt tilbake til 2001 og 2003 for å se 12- og 13-tallet. SVs seier er at de har vunnet tilbake det tapte.

Samtidig har Lysbakken sine ord i behold om at partiet vokser. For en knapp uken siden fikk SV sitt medlem nummer 10 000. Det er rimeligvis god indremedisin når såpass mange målinger tyder på at SV lekker både til Ap og Miljøpartiet, ikke minst.

To saker må SV gjenvinne eierskapet til dersom de skal beholde dagens nivå, eller aller helst for å kunne øke oppslutningen: skole og miljø. Dette var SVs fanesaker gjennom nesten tre tiår. SV fratok Venstre tittelen som «lærerpartiet» og det bød venstrefolket også på konkurranse som miljøparti.

Nå er MDG de fremste advokater for en grønn politikk, og både Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet snakker så mye om skole og lærere at SV knapt kommer til orde. Hvis dette valget virkelig skal bli det vendepunktet som Audun Lysbakken vil det skal være, må han ta noen nye initiativer.

Les også: Erna: I'll be back

Neste trekk blir å blankpusse SV-profilen slik at partiet står frem som et troverdig og interessant alternativ til spesielt Ap og Miljøpartiet.

Til nå har han gjort en betydelig innsats for å samle partiet. Det er konsolidert, for det var nødvendig. Men i faktisk oppslutning siden sist er det meste uforandret. Det er, for å si det med Nils Kjærs berømte ord fra «Det lykkelige valg»; på et nivå «mellem nesten noget og absolutt intet».

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder