IMAGE-PROBLEM: – En grunn til advokaters dårlige rykte er medieprofilen til en håndfull forsvarsadvokater. Å uttale seg bombastisk på TV er visst for enkelte viktigere enn å gi klienten et troverdig forsvar, skriver Eirik H. Vinje Foto:Espen Sjølingstad Hoen,VG

Debatt

Advokater – rettsstatens tjenere eller parasitter?

Advokater er normalt ikke idealister som handler etter noe høyere kall. Vi er næringsdrivende, og legger vekt på å tjene penger. Oppdraget skal imidlertid styres av klientens behov.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Eirik H. Vinje, advokat, Garmann, Mitchell & co Advokatfirma

Samfunnet synes å ha en schizofren innstilling til advokater. Enkelte ganger romantiseres advokaten som rettferdighetens ridder. TV-skjermen og filmlerretet flommer over av fiksjonsdrama om handlekraftige og glamorøse advokater. Til sammenligning er andre liberale yrkesgrupper som revisorer og tannleger sørgelig oversett i Hollywood.

En vanligere oppfatning av advokaten er den overbetalte parasitten som obstruerer rettsvesenet. Slike holdninger har lange røtter. Fra Shakespeares skuespill Henrik VI, der en rollefigur foreslår å forbedre verden ved å drepe alle advokatene, til de moderne advokatvitsene. Flere undersøkelser viser at det bare er journalistene som havner under advokater i omdømme og tillit hos den norske befolkningen.

Eirik H. Vinje Foto: Privat,

Spørsmålet er om advokatenes rykte er fortjent?

Advokater og konfliktløsning

Det er vanskelig å se for seg et moderne demokrati basert på markedsøkonomi uten jurister. Som eksempel kan nevnes at det trengs flere hundre leverandører for å bygge og installere en oljeplattform. Leverandørenes rettigheter og forpliktelser kan ikke koordineres uten en omfattende og sofistikert kontraktstruktur.

Tillater man seg en solid dose pompøsitet, kunne man si at oljen ikke kommer opp av Nordsjøen uten advokater.

Et alternativ til jus og advokater er sosiale normer som håndteres på uformelt vis. Det krever imidlertid at samfunnet er relativt stabilt og homogent, slik at det kan finnes entydige regler å navigere etter. Det kan forklare at det tradisjonsbundne og etnisk ensidige Japan har den laveste andelen advokater i den utviklede verden. Det er imidlertid ikke gitt at konfliktløsning utenfor rettssystemet er noe ideal. Da blir det normalt den sterkeste som vinner. Dessuten kan opprettholdelse av foreldede normer medføre at samfunnet stivner til. Kanskje det er en av grunnene til at Japan har stagnert økonomisk.

Advokater og samfunnsutviklingen

Norge preges for tiden av rask teknisk og økonomisk utvikling, høy innvandring, samtidig som den norske majoritetskulturen fragmenteres. Det tilsier flere rettslige konflikter og flere advokater. Vi er nå dobbelt så mange som for 20 år siden.

Det er derfor neppe tilfeldig at innvandrernasjonen USA topper statistikkene over antall advokater og søksmål. Der borte har imidlertid ekspansiv og kreativ jus gått utover produktivitet og velferd. Blant annet gjennom skyhøye forsikringspremier og ved at frykten for gigantiske erstatningskrav begrenser handlefriheten i privat- og næringslivet. Skrekkeksemplet er damen som fikk millionerstatning fra McDonalds etter å ha sølt kaffe på seg selv. Helt fra revolusjonens dager har amerikanerne rettsliggjort politikken og politisert retten. Gjennom grunnloven og den fleksible erstatningsretten kan domstolene overprøve lovgiver og i realiteten lage lover selv.
Det systemet har Europa etterlignet ved å gi Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og EUs myndigheter stadig videre fullmakter til å sensurere nasjonalforsamlingene. Dette gjør rettssystemet mer komplisert og uforutsigbart, noe som igjen skaper berg av advokatmat. Som samfunnsengasjert borger beklager jeg denne utviklingen. Samtidig avviser jeg ikke advokatoppdragene som kommer som følge av at Stortinget frivillig har underkastet seg utenlandske domstoler og vage og kompliserte internasjonale rettssystemer. Vi advokater bruker selvsagt de verktøyene lovgiver og domstolene gir oss.
Norske advokater har egentlig spilt en ganske passiv rolle i denne rettsliggjøringen av samfunnet. Pussig nok er det politikerne selv som har vært de ivrigste i å umyndiggjøre seg selv. Jurister er relativt lite engasjert i politikk i Norge.

Norske advokater har heller ingen tradisjon for å aktivt å tenke ut og markedsføre søksmålsmuligheter slik som de såkalte «ambulance chasers» i USA. Vi venter normalt på at klientene tar kontakt.

Advokater og popularitet

En viktig grunn til advokaters dårlige rykte i Norge skyldes nok utskeielser i mediene av en håndfull kamerakjære forsvarsadvokater. Å uttale seg bombastisk på TV er visst for enkelte viktigere enn å gi klienten et troverdig forsvar. Det nyttigste advokater driver med er imidlertid ikke synlig utad – nemlig rådgivningen til klienten.

Den amerikanske advokaten og utenriksministeren Elihu Root sa at halvparten av jobben til en anstendig advokat består i å fortelle klientene at de er idioter og at de må slutte med det.

Nå er det uansett ikke noe mål i seg selv for advokater å være populære. Det avgjørende er å bistå klienten. Norges best likte advokat blant folk flest er visstnok Geir Lippestad. Populariteten oppnådde han ved å unnlate å forsvare en ekstremt upopulær klient, og deretter bryte taushetsplikten gjentatte ganger. Mitt inntrykk innad i advokatstanden er at Geir Lippestad nyter ganske begrenset faglig og etisk respekt.

Overbetalte advokater?

En evig påstand er at advokater er overbetalte. Men stemmer det egentlig? Siden jeg er advokat er jeg nå bukken som skriver om havresekken. På den annen side har jo vi bukker omfattende kunnskaper om havre som kanskje kan ha interesse for andre. Så får heller VGs lesere utvise sunn skepsis.

Svaret på om advokater er for dyre er et klart og tydelig tja; det kommer helt an på hva slags advokat og sakstype vi snakker om.

Advokater har lang utdannelse, praksiskrav og de fleste er mer eller mindre spesialisert. Å drive advokatkontor involverer også kostnader, risiko og stor arbeidsbelastning. For klientene som betaler, er det viktigste at juridiske konflikter ofte involverer store verdier. Det vil alltid være slik at sjansen for å vinne frem øker med en dyktig advokat – og dyktighet koster. En billig advokat kan fort bli veldig dyrt.

I et avskjedsintervju i Kapital nylig sa regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs at «Oslo-firmaenes forretningsadvokater er blitt så dyre at det er skadelig for advokatstanden. Det koster så mye å hyre advokat at det bare er de aller rikeste som kan få hjelp».

Etter min mening blir det omtrent som å hevde at tolvrettersmenyen på Maaemo er så dyr at folket sulter i gatene. De store firmaene i Oslo tar riktignok timepriser på opp mot 5000 kr + MVA. Men disse firmaene betjener nesten utelukkende store forretningsklienter i saker mot andre næringsdrivende eller staten. Man får kanskje anta at profesjonelle og profittorienterte klienter som Frontline og Halliburton vet hva de gjør når de betaler disse satsene. Eller mener Fagernæs at advokater skal drive en særegen form for egenmoderasjon i markedet? Hvorfor kreves ikke det samme fra for eksempel rørleggere, fotballspillere eller bønder?

I internasjonal sammenheng er faktisk norske advokater billige. Det til tross for at norsk arbeidskraft generelt sett er verdens dyreste. En engelsk advokat jeg bruker, reklamerer med at han jobber for «Oslo prices». Jeg tviler på at det finnes andre bransjer der dette er et salgsargument. Det er heller ikke riktig at advokater har blitt så mye dyrere de siste årene. I mine femten år i bransjen har taksten på forretningsadvokater omtrent doblet seg. Det er marginalt over den generelle lønnsstigningen.

For advokater som betjener vanlige privatpersoner er også timeprisene helt andre – i snitt 1550 kroner i timen (inkl. MVA). Det er ikke så langt over satsen for en bilmekaniker. Gjennomsnittsadvokaten tjener 1,3 millioner kroner i året. Det er på nivå med andre liberale yrker som revisorer, tannleger, fastleger og eiendomsmeglere. En vanlig oljearbeider har en lignende årsinntekt, men på grunn av kort arbeidstid en mye høyere timepris.

Det er ellers begrenset i hvilken grad vanlige borgere selv trenger å dekke advokatutgiftene. I mange saker bekoster staten advokat. Blant annet i saker om straff, barnevern og asyI. Utover det finnes – riktignok mangelfulle – ordninger for fri rettshjelp. Ofte dekkes advokatbistand gjennom forsikringsordninger. I de siste tiårene er det også opprettet en lang rekke offentlige klagenemnder der forbrukere skal kunne få hjelp uten advokat.

Butikk og etikk

Advokater er ikke idealister som handler etter noe slags høyere kall.

Vi burde kanskje bli flinkere til å fortelle at vi er næringsdrivende, og at vi som andre næringsdrivende legger vekt på å tjene penger.

Profesjonen skal imidlertid drives innenfor etiske rammer; det vil si at oppdraget skal styres av klientens behov. Dette kan skape spenning mellom butikk og etikk. Det er dessverre et problem at noen advokater tenker mer på salæret enn å hjelpe klienten. Jeg har opplevd at motpartens advokat nekter å diskutere forlik overhodet med den begrunnelse at hun hadde booket seg inn på tre lukrative dager i retten. De som melker klientene på denne måten vil normalt ikke beholde dem særlig lenge, og vil få et dårlig rykte. På lang sikt vil advokaten normalt tjene på å være lojal mot klientene.

Svak konkurranse

Det kan imidlertid spørres om markedet fungerer optimalt. Prisene på de middelmådige er ofte det samme som de for de aller beste – ikke sjelden høyere.

De færreste klienter har erfaring med mange advokater, dermed mangler de sammenligningsgrunnlag. Dessuten er det nok mange som tror at de mest offentlig synlige advokatene alltid er de beste. Det er imidlertid sjelden den som skaper mest støy som er den flinkeste til å unngå og å løse konflikter.

I forretningsjusen har oppdragene blitt langt mer omfattende. Kostnadene til advokater og andre rådgivere ved salg og børsnotering av selskaper kan bli svært høye. Noe av grunnen til det er internasjonaliseringen av finansmarkedet, som innebærer at norsk næringsliv har adoptert angloamerikanske rutiner og kontraktstandarder som kan være henimot absurd omstendelige. Her er det adskillig rom for rasjonalisering. En annen grunn til at oppdragene eser ut er at IKT-revolusjonen har medført at det finnes enormt mye mer skriftlig informasjon tilgjengelig. Ofte vet man ikke hva som er relevant for saken før man har lest det. Både ved transaksjoner og rettssaker går derfor mesteparten av advokatens arbeidstid med til å lese. Selv den minste kontraktstvist omfatter gjerne flere hundre e-poster.

Penger er imidlertid ikke alt. Som alle andre, legger advokater også vekt på å ha interessante og meningsfulle arbeidsoppgaver. Faglig prestisje har også betydning. Derfor har aldri regjeringsadvokat Fagernæs hatt problemer med å rekruttere de beste til en brøkdel av det private firmaer betaler.

Det bør heller ikke være noe mål at folk flest skal ha generell advokatbistand, nærmest slik man tilordnes fastlege av det offentlige. Rettssystemet bør utformes slik at folk flest i minst mulig grad trenger advokat. Og næringslivet bør kanskje selv få styre hvilke rådgivere de bruker, og hva de betaler for dem.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder