TILLITSVIKT: VW-sjef Martin Winterkorn ber om unnskyldning for testjukset. Det alene er neppe nok til å gjenopprette bilprodusentens troverdighet.

TILLITSVIKT: VW-sjef Martin Winterkorn ber om unnskyldning for testjukset. Det alene er neppe nok til å gjenopprette bilprodusentens troverdighet. Foto: Wolfgang Rattay , Reuters

Kommentar

Kommentar: Der Untergang

Dieselgate er ikke bare en katastrofe for VWs renommé. Datajukset vil hefte ved alle europeiske bilprodusenter som amerikanerne gjerne slår i hartkorn med Das Auto.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

At bilfabrikanter tilbakekaller enkelte typer eller hele serier av årsmodeller, skjer til stadighet. Som regel finner det sted etter internrevisjon og produsentens egen kvalitetskontroll. Det er kjedelig for dem det gjelder, men sjelden skandaløst.

Biler ment for et massemarked er underlagt økonomiske lover. De må holde høyest mulig kvalitet og produseres til lavest mulig kostnad. For å kunne konkurrere på pris, må fabrikantene ty til stadig billigere komponenter.

Men det VW har gjort, er ikke å kutte kostnader. Det er svindel.

Anerkjente VW har med overlegg ført amerikanske kontrollmyndigheter bak lyset for å oppnå bedre utslippsmålinger. USA har noen av verdens strengeste miljøkrav, men de har også verdens mest knegne bilkunder, enda drivstoff koster fjerdeparten så mye som i Norge.

Forenklet forklart gir lavere utslipp svakere motoreffekt og høyere brenselsforbruk. I moderne dieselmotorer sprøytes en oppløsning av karbamid (urinstoff) inn i eksosen, hvor en katalysator konverterer gassen til ammoniakk, som igjen bryter ned NOx til nitrogen og vann. Jo mer dette utslippet lukter råtne egg og dritt, jo renere er det.

VW har, etter det jeg er blitt forklart, et annet system som ivaretar utslippskravene uten at det gir effekttap og høynet forbruk.

Det lyder nesten for godt til å være sant. Noe det tydeligvis også er. ICCT avslørte en innebygget software som endret motorens ytelse når den ble miljøtestet.

Jeg kjører selv en 50 år gammel Mustang, kjenner dens luner og forstår tenningsrekkefølgen på en V8, men hvordan en ny folkevogn kan vite at den skal bytte modus fra en omdreining til den neste, er meg en gåte.

Det sofistikerte jukseprogrammet har ifølge USAs føderale miljøvernetat (EPA) gitt utslipp inntil 40 ganger mer enn lovlig nivå.

Men vent! Da betyr vel også det at disse bilene har brukt mindre diesel enn tilsvarende kjøretøy? Da går kanskje dette miljøregnskapet ca. opp i opp?

Det kan godt hende. Men det utligner ikke VWs forsettlige bedrag. Dette er langt alvorligere enn massiv tilbakekalling av bestemte modeller på grunn av en løs bolt.

At en respektert bilprodusent utvikler og tar i bruk et dataprogram som har til hensikt å lure kontrollmyndighetene i en testsituasjon, er svært alvorlig. Utslippsmålinger er en ting, men la oss si at det oppsto en feil med bremsesystemet på en håndfull biler. Ville vi ikke tenke at også dette kunne skyldes fabrikantens bevisste manipulasjon av bilens datastyring? Med hvilken troverdighet skulle produsenten forklare et bekymret publikum at dette var tilfeldige enkeltsaker?

Riktig nok er bilkunder et underlig hengivent folkeslag som velger å være trofaste til spesifikke merker og modeller, enda doningen står mer på verksted enn i garasjen hjemme. Det er nokså enkel psykologi. Man forsvarer gjerne sine investeringer. For mange handler det også om følelser for et uttrykk som definerer noe eieren identifiserer seg med. Tro meg. Jeg vet hva jeg snakker om.

Jeg kjenner Passat-eiere som aldri kommer til å kjøre eller kjøpe noe annet enn nok en ny Volkswagen. Begripelig nok. Det er en praktisk, fornuftig og god bil med utmerkede kjøreegenskaper. Det kommer det også til å være når denne støyen har lagt seg.

Men VW har ødelagt helt ufattelig for seg når det gjelder nye kunder utenfor menigheten, og det store antall potensielle bilkjøpere som lar hodet og ikke føleri bestemme merkevalget. Bransjebøkene er fulle av modeller og typer med et aktverdig utgangspunkt som likevel endte på bilhistoriens skraphaug fordi publikum vendte produsenten ryggen.

Det er neppe tilfeldig at denne bløffen ble avslørt i USA. Tøffe miljøkrav og nasjonens anstrengte forhold til dieselbiler er en kombinasjon grundige tyskere burde forutsett.

Det var oljekrisen på tidlig syttitall og frykten for at bensin en dag kunne komme til å koste så mye som en dollar pr gallon (3,7 liter) at GM – vettskremt av VWs suksess med Golf diesel i 1976 – to år senere puttet en ombygd bensinmotor inn i bestselgeren Oldsmobile, kalte den Cutlass Diesel og solgte en million biler på ett år.

Katastrofen var et faktum. Motorblokker ble sprengt, topp-pakninger røk, kamakslinger knakk og stempler ble skutt ut som prosjektiler.

Dieselmotoren var begynnelsen på slutten for GM og amerikansk bilindustri. Det har USA aldri glemt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder