Når VG blir brukt

Denne uken skrev VG at norske leger, professorer og internasjonale helseeksperter mener kvinner, barn og ungdom bør holde seg unna oppdrettslaks. Advarselen er grunnløs, mener oppdrettsnæringen.

Av: Geir Andreassen, adm. direktør i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening.

Laks er trygg mat. Likevel forteller VG over hele førstesiden og tre reportasjesider mandag 10. juni at «leger og professorer» advarer mot å gi oppdrettslaks til kvinner og barn. Det kan angivelig forårsake hjerneskade på grunn av innhold av miljøgifter.

Hard kost

Hjerneskade. Det er hard kost. Det er lett å forstå at småbarnsfamilier og andre som spiser mye laks blir redde. Vi får telefoner fra mødre som har lest VG og grått hele natten fordi de har gitt barna sine laks.

Å spre frykt er alvorlig. Å spre ubegrunnet frykt, og i et skinn av å være vitenskapelig fundert, er uakseptabelt.

I dette tilfellet har VG og et overeksponert mindretall av VGs kilder i saken sannsynligvis skremt folk bort fra å spise en matvare som de helst burde spist mer av. Det er kampanjejournalistikk som vi aldri får vite den fulle konsekvens av.

«Eksperten» som VG har som hovedkilde for oppslaget er ansatt ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Oss bekjent er undersøkelsene hun viser til slett ikke knyttet til miljøgifter i oppdrettslaks, men likevel bruker hun all sin faglige tyngde og stilling på å slå fast at laks er farlig mat.

Stille spørsmål

Miljøgifter og uønskede stoffer finnes dessverre i mange matvarer, også i kjøtt og fisk. At matindustrien og produktene er gjenstand for kritisk søkelys, er viktig. Vi trenger uavhengige medier som kan stille spørsmålene som skal stilles, og så må kompetente miljøer gi svar. Og som oppfølgende reportasjer i VG har vist, er oppdrettslaksen en av de mest gjennomanalyserte, overvåkede og dokumenterte matvarene vi har.

Produsentene må forholde seg til det strenge regelverket som skal sikre at fôret er trygt, og at fisken som ferdig produkt er trygg mat.

De strenge grenseverdiene er en sentral del av systemet vi har i Norge og EU for å sikre mattrygghet. Laksenæringen holder seg under disse grensene - med god margin.

Redusere dødsfall

Når det kommer til spørsmålet om hva vi kan og bør spise og ikke spise, må vi som alle andre forholde oss til offisielle norske kostråd fra helsemyndighetene. Disse er basert på vurderinger bl.a. gjort av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) der landets fremste eksperter har vurdert spesielt hvilken betydning konsumet av sjømat har for folkehelsen.

VKMs omfattende rapport fra 2006 slo fast at helsefordelene ved å spise sjømat, inkludert laks, langt overgår de mulige negative effektene på grunn av miljøgifter og uønskede stoffer.

VKM anslår at antall dødsfall på grunn av hjerteinfarkt kan reduseres med 300 per år om nordmenn i gjennomsnitt øker sitt fiskekonsum med et måltid i uken.

Sunn mat

Til grunn for de offisielle kostholdsrådene ligger også en tung vitenskapelig rapport fra 2011, utgitt av Nasjonalt råd for ernæring. Som det ikke er nok, kom FAO og WHO med den mest omfattende rapporten noensinne om dette i 2011. Konklusjonen er at folk løper en reell risiko ved å ikke spise sjømat - inkludert laks.

Siden VKM-rapporten kom ut, er nivåene av miljøgifter i oppdrettslaksen redusert.

Rett nok har også innholdet av omega-3 gått ned, men fortsatt er oppdrettslaksen mer omega-3-rik enn det kroppen klarer å dra nytte av. Sunnere mat å sette på middagsbordet finner du knapt.
Gjemt bort

I VGs oppslag fremkommer det ikke noe nytt, hverken nye data, forskningsrapporter eller funn i opplysningene som «ekspertene» slår «alarm» om. Vi vet også at VG kjente til VKM-rapporten, men nøyde seg med nærmest å gjemme bort opplysningen nederst på tredje side i reportasjen.

Næringens kommentarer er pliktskyldigst plassert i kanten. På svart bunn. Det er et bevisst redaksjonelt valg som er gjort, og det er utilbørlig.

Vi må gå ut fra at VG faktisk har trodd på kilden sin.

Men avisen, som har god tradisjon for å jobbe godt med faktasjekk og kildekritikk i nyhetsreportasjen, gikk på limpinnen. Hadde VG tatt seg bryet med å kildesjekke legen, hadde de funnet ut at hun er innbitt oppdrettsmotstander. Hennes Facebook-side har i lang tid vært preget av dette, og hun er også i strid med et oppdrettsselskap som har fått myndighetenes tillatelse til å drive matproduksjon i sjøen utenfor strandeiendommen hennes.

Personlig agenda

Bare timer etter at VG er kommet på gaten mandag, sjekker andre medier opp «ekspertens» bakgrunn og kan dermed formidle at hun er en aktiv oppdrettsmotstander med personlig agenda. Til sist innser også VG tabben og bruker to sider dagen etterpå der de gjengir kritikken av troverdigheten til «lakselegen».

Imens har helseministeren sett seg nødt til å gå ut og slå fast at laks er trygg mat.

At VG blir utnyttet som en brikke i et spill, er selvfølgelig vondt for avisen - men sikkert til å leve med. Laksenæringen kan også sikkert leve med en eventuell salgssvikt for en kort periode. Men er det til å leve med at oppslaget i sin konsekvens fører til at folk blir redde for å spise en sunn matvare?

Ikke farlig

Det er ikke farlig å spise laks og annen sjømat. «Det er farligere å la være», fastslår forskningsleder Ingvild Eide Graff ved Nasjonalt institutt for ernærings og sjømatforskning i flere medier. Det finnes til og med villfisk som har mer miljøgifter i seg enn oppdrettslaks. Men sild og makrell bør vi også spise mer av, fordi helsefordelene er større enn ulempene.

Kostholdsråd kan ikke være VGs ansvar, vil noen si. Selvfølgelig har VG et ansvar.

Med sin publiseringskraft har VG med redaktøren på toppen alt ansvar for hva de formidler. Sant som usant.

Når sant skal sies, for det skal det jo, så prioriterte VG også en annen nyhet på forsiden denne dagen: «Feriepengene brukes på fettsuging». Hvis det er sannhetsgehalt i den saken, så hadde det kanskje vært bedre at flere gjorde som VG og satset på agurker. Kombinert med laks og poteter er det et godt sjømatmåltid som er populært for store og små. Og sunt.