Kommentar

Et jaget idol

Jeg vet hvordan det føles. Jeg har opplevd det selv. Den vantro
skuffelsen i det øyeblikket når du skjønner at konserten du har gledet deg til i evigheter, avbrytes og avsluttes etter bare noen minutter.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

30. august 1980 skulle mine store helter, New York-punkerne i the Ramones, spille på Chateau Neuf i Oslo.

Vi hadde gledet oss i måneder, vi hadde fyret oss opp med samlede verker og vi var uniformert i pakt med dresskoden, lærjakker, T-skjorter, hullete jeans og slitte joggesko. «Hey ho, let's go!», som Ramonesbrødrene selv pleide å si.

Hør Giæver & Joffen diskutere Bieberskandalen: "Som å få akutt kjærlighetssorg".

Ramones åpnet med et drønn, men mistet kursen da Oslo-punkerne stormet scenen etter ti minutter og tok fra dem instrumentene.

Hvorfor? Fordi det gikk rykter om at Ramones skulle støtte republikaneren Ronald Reagan ved det amerikansk presidentvalget samme høst. Det politisk korrekte punkepolitiet ville ikke ha noe av at slike folk fikk opptre i Norge, så da betalte de dyrt for å komme inn å jage bandet av scenen og dermed sette en stopper for moroa for alle andre i samme slengen.

TV2 om Bieber: - Han har brutt avtalen

Jeg var akkurat fylt 19 og hadde selvbilde som en kul rocker i lærjakke, men der og da føltes det som om jeg var seks år igjen og bursdagen min var blitt avlyst før jeg i det hele tatt rakk å begynne å åpne gavene. Det kjentes som et akutt tilfelle av kjærlighetssorg.

HEY-HO: Ramones under konsert på New York-klubben CBGB i 1977. Foto: Godlis , Ap

Og hva er det beste alternativet til å felle noen bitre tårer? Det er å trykke klumpen i halsen ned til en bunt av raseri i brystet i stedet, og rette sinnet mot et bestemt mål.

For meg var det enkelt. Skurkene i min fortelling var Oslo-punkerne. Den uniformerte banden av dustehuer som var mer opptatt av sine egne, prektige politiske holdninger, enn av musikken.

Det var også ganske klart hva jeg kunne gjøre med saken: Absolutt ingenting. Det fantes ikke noe kontor for påklaging av punkeopptreden. Jeg skulle på flere konserter med den gjengen i fremtiden, og det ville være sosialt selvmord å legge seg ut med dem.

Altså var det bare å svelge skuffelsen, og håpe på at jeg fikk se Ramones snart igjen.

Når det gjelder torsdagens avbrutte konsert, er det heller ikke stort å gjøre. Og det er heller ikke publikums skyld. En popstjerne som ikke er i stand til å takle at han blir fratatt en vaskeklut på scenen, er strengt tatt ikke kompetent til å stå på en scene.

Vi snakker tross alt om et bransje hvor du forventes å stå foran tusener av hylende fans som er klar til å slikke i seg hver eneste svettedråpe som faller fra pannen på yrkesutøveren. Lommetørkler, teddybjørner, blomster og vaskekluter får nærmest en religiøs betydning når de er berørt av idolet.

Så torsdagens konsert er først og fremst en demonstrasjon av hvor alvorlig berømmelse kan forgifte et ego, hvor alvorlig dysfunksjonell man kan bli av å utsettes for heltedyrkelse.

Særlig når du oppnår det i for ung alder.

Og til alle skuffede fans har jeg ikke andre trøstende ord enn disse: Det kommer konserter etter dette som vil gi deg mye glede. For det er enhver musikkfans sikreste belønning.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder