Kommentar

Kommentar: Kulturministeren må skjære gjennom og redde Nasjonalgalleriet

Av Yngve Kvistad

Linda Hofstad Helleland kan bli en historisk kulturminister. I løpet av neste uke får vi høre hvor sterkt hennes kulturpolitiske hjerte faktisk banker

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over tre år gammel

Blir hun statsråden som slo den endelige spikeren i Nasjonalgalleriets kiste? Eller velger hun i stedet å slå i bordet overfor sitt eget embetsverk og si at 134 års sammenhengende kulturhistorie ikke skal fjernes med et pennestrøk på hennes vakt.

Hun kan jo forklare toppbyråkratene i Kulturdepartementet – hvor ideen om å avvikle Nasjonalgalleriet først oppsto, interessant nok – at kulturarv ikke er noe Høyre tar lett på.

Hun kan redegjøre for partiets standpunkt i opposisjon om å bevare Nasjonalgalleriet, kontra den rødgrønne regjeringens pietetsløse tøm-og-røm-strategi. Om nødvendig kan statsråden minne om sin forgjenger, partinestor Lars Roar Langslet og hans livslange kamp for Nasjonalgalleriets eksistens.

VG-kommentar: «Det store kunsttyveriet»

Eller repetere hva den nåværende stortingspresident Olemic Thommessen hadde å si om Ap-kulturministrenes unnfallenhet i saken den gang han selv var kulturpolitisk talsmann. Dersom noen fortsatt skulle være i tvil om hva Høyres ryggmargsrefleks i dette spørsmålet er, kan hun trekke frem oppropet som ble sendt til den påtroppende Solberg-regjeringen i 2013. Det var signert blant andre partihistorikeren og ideologen Francis Sejersted samt Høyres fremste politiker i moderne tid, Kåre Willoch.

Gjennomtenkt

I sommer har jeg hatt gleden av å høre og observere Linda Cathrine Hofstad Helleland på arrangementsåpninger og festivaler. Fra sesongstarten på Blaafarveværket i Modum til Olavsdager og spel i Trøndelag.

Hun snakker engasjert om kultur og samfunn, om de store sammenhenger og de små. Hva frivilligheten betyr for Festival-Norge og lokalsamfunnene, at de gode løsningene gjerne ligger i en akse der offentlige og private initiativ møtes og understøtter hverandre. Hun er god og tydelig i sin tale om kulturarvens betydning for oss alle, og hvilken respekt og ydmykhet hun selv føler i møtene med den. Det lyder oppriktig og gjennomtenkt.

Hvis dette uttrykker vår nye kulturministers holdning til feltet hun er satt til å forvalte, og hun også har politisk gjennomslag i sitt eget departement og i regjeringskollegiet, har hverken Nasjonalgalleriet, eller det store flertall av befolkningen som ønsker å ta vare på vår kulturhistorie, noe å frykte.

Skjebnemøte

Med mindre også hun bare er et redskap for departementet, og flykter like skamløst fra tidligere standpunkt som alle andre, bør alt ligge til rette for et oppklarende møte mellom statsråden og kunstsamler Stein Erik Hagen neste uke. Et møte som i praksis kan besegle Nasjonalgalleriets skjebne.

Les også: «Spill for Nasjonalgalleriet»

For i går ble det kjent at Hagen trekker seg fra samarbeidsavtalen med Nasjonalmuseet. En avtale som skulle innebære at han stilte sin private kolleksjon – den såkalte Canica-samlingen, bestående av et par tusen kunstverk – til disposisjon for Nasjonalmuseet.

Stein Erik Hagen har stilt kun én betingelse for sitt sjenerøse utlån; at verkene ikke må gjemmes bort. Et rimelig krav fra en som har investert bortimot en milliard kroner i en samling som ifølge ekspertisen kompletterer og utfyller Nasjonalmuseets egen kolleksjon.

Vestbanebygget for lite

Det har ligget i kortene at det snart fraflyttede Nasjonalgalleriet kunne bli et adekvat hjem for Canica-samlingen. Ikke minst fordi det også ligger i kortene at arealene i det samlokaliserte Nasjonalmuseet på Vestbanetomten blir for knappe når de fusjonerte museene skal inn under samme tak.

VG mener: «Frp og Venstre tar kulturansvar»

Ingen vil si det høyt, men «alle» vet at nybygget er for lite allerede før man flytter inn. Så hvordan skal man da få plass til å huse, for ikke å si vise, en samling tilsvarende ett museum til?

Svaret er at det gjør man ikke. Noe «alle» også vet. Men etter at regjeringen helt unødvendig har satt Nasjonalgalleriet i spill, og skapt en ny usikkerhet hinsides de rødgrønnes rot ved å få Statsbygg til å utrede om ikke bygningen like gjerne kan overtas av Universitetet i Oslo, har alvoret slått inn.

Faglig bekymring

Ettersom Nasjonalmuseets ledelse ikke har løftet en finger for å sørge for å bevare Nasjonalgalleriet som et fortsatt visningssted for kunst, har Stein Erik Hagen innsett at Nasjonalmuseet ikke vil være i stand til å oppfylle sin del av avtalen – at kunsten skal være tilgjengelig for publikum og ikke stues vekk. At han dermed bryter med Nasjonalmuseet er ikke det minste merkelig.

Kronikk av Lars Elling: «Komplottet mot Nasjonalgalleriet» (Krever innlogging)

Det er heller ikke så merkelig at bekymrede kuratorer og fagansatte ved Nasjonalmuseet lot sin fortvilelse komme til uttrykk i et Aftenposten-innlegg sist torsdag. Det underlige er at de ikke har kommet på banen før. De fagansattes kronikk er en begrunnet gjennomgang av hvorfor Nasjonalmuseet trenger Canica-samlingen, og hvorfor Canica trenger Nasjonalgalleriet.

Kronikk-kritikk

Kronikken kan vanskelig leses annerledes enn som en indirekte kritikk av Nasjonalmuseets direktør Audun Eckhoff. Siden han tiltrådte i 2009 har han vært «krystallklar på at Nasjonalgalleriet skal fjernes», som det ble uttrykt i et VG-intervju den gang. Eckhoffs fokus har vært å sikre realiseringen av et nybygg på Vestbanen. Han kan vanskelig bebreides for det. Men når strategien har vært å kneble debatten om Nasjonalgalleriet for å unngå politisk avsporing, har direktøren bidratt til å underminere arbeidet for bevaring.

Kronargumentet for å avvikle Nasjonalgalleriet var en klimarapport hvor bygningen ble kjent uegnet som visningssted for kunst. Da det viste seg at den var feiltolket ble Nasjonalgalleriet friskmeldt av Riksrevisjonen.

Kulturell identitet

Slik finnes det ingen holdbare faglige argumenter for å legge ned landets ærverdige nasjonalgalleri, en institusjon som hører med i den store fortellingen om vår nasjonsbygging og kulturelle identitet.

Linda Hofstad Helleland er en kulturminister som kan evne å se på dette med friske øyne. Det kan bli en vinn-vinn-situasjon der hun i tillegg til å redde Nasjonalgalleriet og gjenvinner tilliten til eieren av Nordens viktigste private kunstsamling, også gjenoppretter Høyres kulturpolitiske troverdighet.

Få flere kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook

Les også

  1. VG mener: Høyre må ta kulturansvar

    Det sier mye om norsk kulturpolitikk når ideen om å legge ned landets nasjonalgalleri har oppstått i Kulturdepartementet.
  2. Å slå opp med historien

    Mens man i andre land klarer å revitalisere kjærlighetsforholdet til sine gamle praktbygg, har vi i Norge fått en lei…
  3. VG mener: Liv etter døden for
    Nasjonalgalleriet?

    Det kan være en kløktig strategi å skynde seg sakte. Men vi blir ikke mye klok på kulturdepartementets sendrektighet når…
  4. VG mener: Portrettgalleri kan redde stumpene

    Nasjonalmuseets styre foreslår å videreføre Nasjonalgalleriet som visningssted for kunst ved å etablere et nytt…
  5. Stein Erik Hagen avslutter samarbeidet med Nasjonalmuseet om milliardsamlingen

    Stein Erik Hagen sier han kan ikke leve med beskyldningene om at han «legger et ubehagelig press på regjeringen».
  6. Kunstneropprop for Nasjonalgalleriet

    Flere sentrale personer i Kunst-Norge ber den påtroppende regjeringen redde Nasjonalgalleriet.
  7. Tajik vil bygge nasjonalmuseum for 5,3 milliarder

    Regjeringen foreslår å bygge nytt nasjonalmuseum på Vestbanetomta i Oslo til vel 5,3 milliarder kroner.

Mer om

  1. Nasjonalmuseet
  2. Kunst
  3. Linda Hofstad Helleland
  4. Høyre (H)
  5. Stein Erik Hagen
  6. Kultur
  7. Solberg-regjeringen

Flere artikler

  1. Sprengkraften i forsvarskampen

  2. Den klassiske Ap-mannen

  3. VG mener: Kulturell vandalisme

  4. Farvel til Menstadslaget

  5. VG mener: Behold arvesølvet

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder