Kommentar

Kommentar: Cameron: Trist teppefall

Av Yngve Kvistad

For tre måneder siden ledet han en stormakt. De to siste har David Cameron slitt bakerste benk i Underhuset.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over tre år gammel

I hele denne tiden har Theresa May unnlatt å veksle ett ord med ham.

Camerons umiddelbare fratreden som folkevalgt kom like overraskende som Donald Trumps ønske om god bedring til Hillary Clinton. Det satt vel omtrent like langt inne hos dem begge å hilse rivalen med innestemme på denne måten.

VG-kommentar: En statsministers dype fall

At David Cameron har mye usnakket med sin etterfølger Therese May, er opplagt. I et avskjedsintervju vedgikk eksstatsministeren at han selvfølgelig hadde sitt «eget syn på ulike spørsmål».

Men som den politiske gentleman han er, velger han å forlate Underhuset for ikke å forstyrre den nye regjeringen, vel vitende om hvilken distraksjon en avgått statsminister kan være.

Cameron ønsker ikke å bli noen ny Edward Heath, som var de konservatives leder i ti år inntil han tapte partiet til Margaret Thatcher i 1975.

I hele hennes regjeringstid var den syrligste kritikeren en furten Sir Edward. Som rådgiver for John Majors finansminister Norman Lamont opplevde David Cameron på nært hold hvordan Thatcher fortsatte denne utidige tradisjonen overfor sin egen etterfølger.

VG-kommentar: Slaget om Storbritannia

Så selv om han denne uken måtte lese lederartikler som minnet 49-åringen om hvilken stamina det var i forgjengerne William Gladstone og Winston Churchill, som begge holdt det gående til godt oppi 80-årene, ja selv Thatcher og Jim Callaghan passerte 60 før de forlot Underhuset, så kunne Cameron også notere mye støtte.

Med et par sure redaktøroppstøt fra henholdsvis det mørkeblå høyre og det ildrøde venstre som uhederlige unntak, mener jevnt over alle kommentatorer at David Cameron har gjort et trist, men forståelig valg.

Alle skjønner at det er ugreit å sitte på bakre benk og se hvordan hans egen innenriksminister, nå regjeringssjef, forsøker å løpe vekk fra politikken de i fellesskap førte, og høre henne demonstrativt distansere seg fra Camerons lederskap.

Samtidig er det hensynsfullt overfor Theresa May, som åpenbart ønsker å ta partiet mot sentrum. Blant annet har hun tatt til orde for en mer offentlig orientert skole- og utdanningspolitikk, noe David Cameron er sterkt imot.

Les også kommentaren: «Slik ble Storbritannia verdens populærkulturelle supermakt»

I sine seks år som regjeringssjef gjennomførte David Cameron viktige reformer, han holdt unionen sammen da skottene truet med å melde seg ut, og da han ved det solide gjenvalget i fjor sørget for det første konservative flertall siden 1992, lå han an til å skrive seg inn i historiebøkene som en av Storbritannias store statsministre.

I stedet kommer det til å stå at han var den som førte britene ut av Europa og falt for eget Brexit-grep.

Alle politiske karrierer ender i fiasko, oppsummerte Camerons kontroversielle partifelle Enoch Powell i sin tid. Å klare det før fylte femti er nesten en bragd.

Les også

  1. Yngve Kvistad kommenterer: Der David kjøpte ølet

    David Camerons trussel om «norske tilstander» dersom britene ikke godtar avtalen han har fått med EU, er talende.
  2. Kommentar: Camerons EU-skjebnedøgn i Brussel

    I dag starter EU-toppmøtet om Storbritannias fremtid i Den europeiske union.
  3. Kommentar: David mot Goliat

    David Cameron bestilte en folkeavstemning han ikke ville ha, fikk en debatt han aldri ønsket seg og reiser i dag til…
  4. Kommentar: Big Benn

    Inntil onsdag kveld var Hilary James Wedgwood Benn en forhenværende landbruksminister man måtte ha nerdekunnskaper om…
  5. Kommentar: Partiveteraner mot Cameron

    Statsminister David Camerons forslag om å fjerne Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) fra britisk…
  6. Kommentar: Tony Blair: Profan i eget land

    Tony Blair reformerte det britiske arbeiderpartiet, og vant tre historiske valg på rad.
  7. Kommentar: Dronningen større enn monarkiet

    Til å være Storbritannias lengst-regjerende monark, er det forbausende lite vi vet om dronning Elizabeth II.
  8. Kommentar: Borgerkrig på høyresiden

    EU-spørsmålet er ikke lenger en tikkende bombe i den britiske regjeringen.
  9. Boris-faktoren

    LONDON (VG) Brexit har krevd sine første menneskelige ofre: David Cameron og bookmakeren som lot en eldre dame vedde 10…
  10. Britenes lange farvel

    Forholdet har aldri vært kjærlig. Likevel har det overlevd alle kriser i 40 år, inntil britene selv fant ut at de hadde…
  11. VG mener: Skjebnevalget

    De færreste varslede katastrofer blir så ille som fryktet.

Mer om

  1. Storbritannia
  2. David Cameron
  3. Brexit
  4. EU

Flere artikler

  1. Hvordan bevare våre demokratier

  2. VG mener: Eurohær på NATO-jord

  3. EU må gå fra ord til handling

  4. EU søker trygghet

  5. EU: En union av uvillige

Fra andre aviser

  1. Hun var EU-topp i ti år. Samtidig hadde Neelie Kroes styreverv i et anonymt selskap i skatteparadis.

    Aftenposten
  2. Europa opplever den varmeste hetebølgen på 100 år

    Aftenposten
  3. Juncker: – EU er inne i en eksistensiell krise

    Aftenposten
  4. Fasaden slår sprekker etter EU-toppmøtet

    Aftenposten
  5. IMF spår tosifret arbeidsløshet i Hellas i 30 år

    Aftenposten
  6. EU-kommisjonen om Neelie Kroes: - Vi har ikke en hemmelig politistyrke som kan sendes til Bahamas for å finne info som vi ikke er blitt gitt

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder