Outkast på scenen på Wireless Festival 2014 i Finsbury Park, London. Foto:David Jensen,Pa Photos

Debatt

Debatt: Så stor ræv, så lite plass

Hvorfor får noe som så mange reagerer på, som artistene selv bruker så mye plass på og som ifølge anmelderne er så essensielt for å forstå konsertopplevelsen, ikke plass i en eneste anmeldelse?

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Tonje Haabeth og Ingvild Mangseth Gjul, skribenter

Skribent og kritiker Martin Bjørnersen svarer i Klassekampen på vårt VG-innlegg om Outkast-konserten på Øyafestivalen. Utgangspunktet for innlegget var at vi, og mange med oss, oppfattet deler av sceneshowet som sexistisk, mens det ikke fantes spor av verken reaksjonene eller det det ble reagert på i konsertanmeldelsene. Vi lurte på årsaken til denne «sexshow-tausheten», som VG så vakkert valgte å kalle det.

Tonje Haabeth. Foto: ,

Bjørnersen anmeldte selv konserten i Klassekampen, og begrunner sin taushet med plassmangel. Han forsvarer videre Outkasts projisering av ansiktsløse kvinnekropper med bandets «tydelige forbindelser til det særpregede lydbildet fra Atlantas strippeklubber» og sier at dette «med andre ord ikke var umotivert kvinnelig nakenhet». Men et motiv er ikke en verdi, det er en forklaring. Og at noen kan forklare hvorfor de gjør noe, gjør ikke handlingen mer eller mindre god. Ei heller at den ikke kan, eller bør, reageres på.

Som Bjørnersen skriver er vi ikke musikkeksperter (selv om vi, som mange andre musikkinteresserte, har nedstøvede Outkast-CDer på loftet, sammen med andre med explicit lyrics på coveret), men når eksperter som ham glimrer med sitt fravær, får de som bare er interesserte glimre med det de har. For i dagene etterpå traff vi fortsatt folk som var irriterte: på det de hadde oppfattet som sexisme, men etter hvert enda mer på at den hadde blitt oversett.

Ingvild Mangseth Gjul. Foto: ,

Vi stusser på at Bjørnersen føler det nødvendig å så tvil om at folk har forlatt konserten ved å skrive at han ikke finner mer enn løst anekdotisk «bevis» for det vi forteller om.

Vi har vanskelig for å forestille oss hvilken motivasjon han tror vi kan ha, for å skulle ha lyst til å finne på noe sånt. Vi skulle gjerne hatt en avisartikkel som referanse, men det fantes som kjent ikke, og var jo også grunnen til at vi skrev. Nå som debatten har vokst fram har sikkert han også hørt om andre som dro. Vi har i hvert fall hørt om enda flere.

I tillegg har vi i VGs oppfølgingsartikkel fått høre at deres egen anmelder Sandeep Singh mener at showet «kan oppfattes som upassende i et skandinavisk perspektiv», at Dagsavisens Espen Hågensen Rusdal mener at anmeldere «nok er blitt bedøvet av det, dessverre», at NRKs Ali Soufi mener det er «en debatt det er verdt å ta tak i» og at altså Klassekampens Martin Bjørnersen tydeligvis også reagerte på deler av konserten, om enn kun «med en flau smak i munnen». Fint, og takk, da vet vi i hvert fall litt mer.

Bjørnersen og Soufi kan ha rett i at misogyni er et for sterkt ordvalg. Det vi så og hørte var en til tider skikkelig kjip, respektløs og sexistisk holdning til kvinner. Anmeldere som er enige i noe av dette, som observerer det, men ikke adresserer det, er med på å ignorere et problem de selv erkjenner eksisterer. Det går an å kritisere eller la være og forsvare noe problematisk selv om man elsker sjangeren, selv om det alltid har vært sånn eller selv om andre er verre.

Denne gangen var det altså Outkast som var på hovedscenen på en av Norges største festivaler. Og folk reagerte. Reaksjonene framstår sikkert provoserende referanseløse for proffe anmeldere, men da får de altså vurdere om de neste gang har lyst til å innlemme amatørene i det de hevder er så essensielt for å forstå, og dermed kunne unnskylde.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder