BORTVISNING: – Få eller ingen i politiet finner glede i det å jage eller splitte grupperinger av rusmiddelavhengige personer. Likevel er bortvising en viktig jobb i samfunnet, dersom vi skal unngå problemet med åpne rus-scener. Men det må skje i samarbeid med helse- og omsorgstjenestene, skriver kronikkforfatterne. Bildet er fra Oslo sentrum. Foto:,VG

Debatt

Mer tilbud, ikke mindre politi

Om sommeren blomstrer åpne rus-scener opp i de største byene. Disse er av ulike grunner ikke ønskelige. For å bistå politiet i å håndtere dem, må kommunene stille med gode behandlings- og omsorgstilbud.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over fem år gammel

Thomas Clausen og Helge Waal, Senter for Rus- og Avhengighetsforskning - SERAF, Universitetet i Oslo

Sommeren er en tid hvor man ofte ser at «åpne rusmiljø» i større byer blomstrer opp og dette kan lett utvikle seg til å bli arenaer som tiltrekker seg spenningssøkende ungdom. Ansamling av personer som åpenlyst omsetter rusmiddel eller ruser seg er et helårsfenomen spesielt i Oslo og Bergen. I januar i år forarget Per Fugelli seg over situasjonen for rusmiddelavhengige på Guneriushjørnet. Mer eller mindre regelmessig dukker nyheter opp om hvordan rusmiddelavhengige «jages» av politiet.

Medisinsk behandling og omsorg

Ved SERAF har vi over flere år arbeidet med temaene overdoser og åpne rus-scener. Vi har lært at noe av det viktigste vi som samfunn kan bidra med for å redusere antallet overdoser er å tilby rusmiddelavhengige god medisinsk behandling og omsorg. Heroinavhengige som kommer seg inn i LAR (legemiddel assistert rehabilitering) opplever en kraftig reduksjon i risiko for overdose, redusert somatisk sykelighet og også redusert kriminell aktivitet. Dette tilbudet er nå blitt langt mer tilgjengelig og det er i dag liten eller ingen ventetid på denne typen behandling.

Thomas Clausen Foto: ,

Mer enn 7400 personer er i LAR-behandling per i dag. Likevel er det mange som av ulike grunner ikke er i slik behandling. En del av disse vil befinne seg på gatehjørner og i åpne byrom. Når mange personer med rusmiddelavhengighet samles i det offentlige rom, på et begrenset område hvor det omsettes rusmiddel, eller det injiseres åpenlyst; beskrives dette som en «åpen rus-scene».

Mange opplever åpne rus-scener som sjenerende og uheldig, og dessuten kan det bli selvforsterkende arenaer hvor bruk og omsetning dominerer og eskalerer. Slike åpne rus-scener er ikke ønskelig av mange grunner. De er heller ikke noe særnorsk fenomen.

LES OGSÅ: Per Fugelli: – Mishandling av pasienter

Suksessfaktorer

Ved SERAF tok flere av oss, sammen med representanter fra Oslo kommune og Oslo Politiet i 2010 en rundreise til fem europeiske byer for å lære fra fagfolk i disse byene hvordan de hadde klart å håndtere sine åpne rus-scener. Byene ble valgt fordi de alle tidligere hadde hatt betydelige og problematiske åpne rus-scener, men nå i stor grad hadde fått kontroll med dette problemet i sin by.

Helge Waal Foto: ,

Vi lærte fra fagfolkene i disse byene at det hadde vært mange og til dels ulike tilnærminger for å få bukt med problemene knyttet til åpne rus-scener. Vi lærte også at det var noen tilnærminger som synes å gå igjen som beskrevne suksessfaktorer fra alle de fem byene, og disse faktorene kan oppsummeres kort som følger:

• Aksept for alle byens borgere og deres rettigheter og rett til medisinsk behandling.
• Byene hadde fått i stand et samarbeid mellom politi, helsevesen og sosialvesen i sin tilnærming til problemet.
• Byene hadde, ofte først etter lang tid, fått i stand en tverrpolitisk enighet og et langsiktig perspektiv på strategi og tilnærming til problemene med de åpne russcenene.
• Helsemessige og sosiale hjelpetiltak ble utvidet rettet mot målgruppen, men tiltakene var ikke konsentrert på eller i direkte tilknytning til den opprinnelige åpne rus-scene.

Ettersom åpne rus-scener oftest domineres av personer som er avhengige av heroin eller andre opioider, var det nødvendig at behandlingstilbudet som ble tilbudt var rettet mot nettopp denne typen avhengighet, og det vil stort sett si lett tilgang på LAR-behandling.

Suksessfaktorer fra disse byene var å finne i en balanse mellom behovene til de som bruker og de som ikke bruker illegale rusmidler. Det ble vist nulltoleranse for åpenlys omsetning av stoff eller injisering i ansamlinger (åpne rus-scener), men opioid avhengighet ble sett på som en sykdom med rett til behandling.

Det var ikke aksept for kriminell atferd eller offentlig forstyrrelse, selv om man var syk. Politiet «jaget» ikke byens rusmiddelavhengige personer rundt, men kunne si: «det er ikke adgang til å samles i uoversiktlige grupper, men dere kan gå til væresteder eller behandlingstilbud som nå er tilgjengelige».

LES OGSÅ: – Føler meg presset til å skrive under papirer som kan ta livet av pasientene mine

Bortvisning

«Jaging» er selvsagt ikke noe akseptabelt virkemiddel mot noen gruppe i velferdssamfunnet. For å bistå politiet i håndteringen av åpne rus-scener er det derfor nødvendig at kommunene stiller med adekvate behandlings-, velferds- og boligtilbud til de borgerne som er i behov av dette. Ikke minst gjelder dette personer som har sykdommen rusmiddelavhengighet. Vårt inntrykk fra politiet var og er at dette vanligvis ikke er en maktgruppe som finner glede i å «plage narkomane».

Få eller ingen i politiet finner glede i det å jage eller splitte grupperinger av rusmiddelavhengige personer. Likevel er bortvising en viktig jobb i samfunnet, dersom vi skal unngå problemet med åpne rus-scener, men da i samarbeid med helse- og omsorgstjenestene. Det å splitte opp en åpen rus-scene og å etablere gode behandlingsalternativer for personer med rusmiddelavhengighet vil kunne være en prosess som går over flere år.

Utfordringen ligger i dag i første rekke hos kommunene som må tilby adekvat og tilstrekkelig med behandlings- og omsorgstilbud rettet mot rusmiddelavhengige personer. Det er neppe konstruktivt å se politiet som en «overgriper» mot byens aller sykeste - og vi tror; heller ikke rettferdig.

Regjeringens bebudede opptrappingsplan for rusfeltet og fjorårets nasjonale overdosestrategi gir lovnader om at dette er et satsingsområde for regjeringen. Men vi er mange, sammen med Per Fugelli, som er utålmodige på at de gode behandlingstilbudene ikke er blitt fort nok tilgjengelige og at koordineringen av de mange aktørene i rusbehandlingssektoren ikke er kommet langt nok.

Les også

  1. Kvinne fikk for mye metadon - døde

    En kvinne i Vest-Agder døde av metadonbehandlingen hun fikk ved Sørlandet sykehus.
  2. Mann (22) døde av syntetisk cannabis

    En 22 år gammel mann fra Nord-Trøndelag døde i palmehelgen etter bruk av syntetisk cannbis.
  3. Rus-debatten: Siri (50) ble kvitt metadonspøkelset

    Siri Getz Sollie (50) gikk på høye doser metadon i årevis. Nå har hun vært uten i 14 dager.

Mer om

  1. Rus
  2. Helse

Flere artikler

  1. Pluss content

    Familien som får skylden for opioid-krisen

  2. Fant dop og våpen på flyet til Juice Wrld

  3. Pluss content

    Over 100 amerikanere dør daglig av overdose smertestillende medisiner: Dødens epidemi

  4. Alarmerende mange føler de er «født i feil kropp»

  5. Pluss content

    Cannabis-legalisering: Dette vil overraske deg

Fra andre aviser

  1. «Rusarbeidet i Bergen er på rett spor»

    Bergens Tidende
  2. Åpne rusområder – hva vi vet, og hva som bør gjøres

    Aftenposten
  3. Før var kokain typisk for utelivet. Slik er det ikke lenger

    Bergens Tidende
  4. Mål og mening for ruspolitikken

    Aftenposten
  5. Advarer mot farlig stoff i Bergen

    Bergens Tidende
  6. Lar gir mange gevinster

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder