IDYLL: VG-kommentator Shazia Sarwar kunnegjorde i avisen at hun skulle logge av alle sosiale medier i tre uker. Det gikk som det måtte gå. Foto:Randi Matland,VG

Kommentar

Mobilavhengig: Slik gikk det da jeg logget av

Sosiale medier har tatt over livene våre. Jeg skjønte det først da jeg logget meg av.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det var et eksperiment på tre uker. Jeg sluttet å bruke alle sosiale medier: Facebook, Instagram, Snapchat og Twitter. Før jeg gjorde det, tenkte jeg at jeg måtte øke oddsen for at jeg holder meg nykter. Så jeg skrev en kommentar om at jeg skulle logge av. Slik at dersom jeg sprakk, så ble skammen ekstra stor.

Ingen trodde jeg skulle klare det. Jeg er typen mobilavhengig som har mistet venner fordi jeg alltid sitter med nesen ned i mobilen.

Bakkestart

Dag 1: Jeg har vært smart. Jeg har kombinert avrusning med ferie. Jeg fyller bilen med unger, mat og bøker og vender snuten mot Sørlandet. Før jeg setter meg i bilen, sletter jeg Facebook, Instagram, Snapchat og Twitter-appen på mobilen.

Og så skjer det, ganske umiddelbart: Jeg løfter mobilen og titter på skjermen hver gang jeg stopper på rødt lys. Jeg blir rastløs. Jeg har ingenting å sjekke på mobilen. Heldigvis er det ikke mange lyskryss på E18.

Jeg ringer mor. Hun blir overrasket. «Jeg tenkte jeg skulle si fra at vi er fremme». Samtalen er kort. Jeg sliter med å snakke i hele, fornuftige setninger. Kunne bare sendt: «Fremme :-D» på WhatsApp, tenker jeg.

Abstinensene er sterke. Jeg går med mobilen i hånden hele dagen. Svaberg, Skagerak, glede, vind, sol, lekende barn, burgere på grillen. Jeg vil dele dette med folket! Jeg føler meg bipolar. Jeg skriver noen SMS-er. Håpløst å sende likelydende SMS-er til vennegjengen. Jeg sender også noen bilder på SMS. Det er ikke det samme. Jeg blir irritert. Jeg leser noen artikler. Ser på bildene jeg har tatt i dag. «Det kunne jeg delt, og det, og det». Jeg går og legger meg, men får ikke sove.

Les mer:De ferieløse

Jeg savner Twitter

Dag 7: Jeg har sovet som en stein de siste tre dagene! Vi har vært ute på oppdagelsesferd hver dag. Jeg har tatt bilder, men ikke så mange. Ikke av sånne helt uviktige ting, som et morsom skilt, eller en fyr med hvite sokker i sandalene. Vi har snakket om livet, jeg og ungene. Og vi har sett på film sammen hver kveld. Jeg har lest ferdig en bok!

Jeg klarer å konsentrere meg igjen. Suget i magen er borte. Pulsen er lav. Men jeg har gått på en smell. Jeg er tilbake på WhatsApp. Det er jo så mye mer effektivt å snakke med bestevenninner og nærmeste familie i samtalegrupper. WhatsApp er egentlig ikke sosiale medier i ordets rette forstand, er det vel? Jeg savner Twitter. Å, som jeg savner Twitter!

Dag 14: Jeg har sluttet å ta med meg mobilen til vaskeriet, toalettet, eller når jeg skal en kjapp tur innom nærbutikken. Nettaviser klarer jeg å leve uten i noen øyeblikk, liksom. Det blå lyset fra mobilen river i øynene om natten. Jeg vurderer å kjøpe vekkerklokke.

Hjernen er på min side. De muntlige samtalene, den fysiske én-til-én kommunikasjonen går lettere. Folk liker meg bedre merker jeg. Jeg har svidd mindre mat på komfyren. Hodet er bare ett sted. Jeg savner fortsatt Twitter.

Les mer:5 ting du aldri bør dele på Facebook

Helfrelst

Dag 21: Jeg forsøker å tøyle min begeistring, men nøkternt ordlagt: Å logge av er det beste som har hendt meg de siste fem årene. (Foruten skjellsettende hendelser som å få fast jobb som journalist og å lande en bachelorgrad).

Jeg sover bedre, ser bedre, lytter bedre, snakker bedre, kjører bedre, tenker bedre. Det finnes et liv utenom! Å kjede seg er ok. Det er faktisk litt deilig. Ungene er morsommere og søtere enn all verdens kattevideoer. Ingen nettdiskusjon er bedre enn diskusjonene jeg har hatt med barna mine.

Jeg er bare blitt en bedre utgave av meg selv. Ikke en perfekt utgave, selvsagt. Jeg savner Twitter. Og i et svakt øyeblikk ba jeg venninne legge ut bilde på Facebook av oss to. Så folk så hvor bra jeg hadde det.

Logg deg av!

Sånn var det. En typisk avrusning. Et helvete i begynnelsen. Så mestring. Så nirvana. Og snart kommer vel smellen.

Men jeg har lært følgende (helt subjektivt): Instagram og Snapchat er minst viktig. Det var de jeg glemte først. Det skulle jeg ikke trodd. Facebook er verre, Men når du ikke vet hva du går glipp av, er det lite å savne. Savnet etter Twitter gnager i hjernebarken. Jeg hadde ikke klart å gå lenger enn tre uker uten Twitter. Dessuten, kan en ikke være journalist og ikke være på Twitter (og Facebook og Instagram).

Sosiale medier er blitt en integrert del av våre liv. De fører oss sammen, gir oss makt, kunnskap og innblikk i liv, skjebner, hendelser på tvers av landegrenser. Verden må ikke gå tilbake til en hverdag uten sosiale medier. Men utviklingen har gått så fort at våre hjerner ikke har klart å henge med. Vi er som unger i godtebutikken. Vi skal spise alt, helst på en gang, og så ender vi opp med mageknip.

Fra én mobilavhengig til en annen: Ta en pause, kort eller lang, fra sosiale medier. Du vil ikke angre. Jeg lover deg. (PS! Jeg har kjøpt vekkerklokke. I natt skal mobilen ligge i stua).

Twitter: @ShaziaSarwar

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder