BEKYMRET: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har ikke nok penger til å drifte det Forsvaret som politikerne har vedtatt. Foto:HEIKO JUNGE,NTB scanpix

Leder

VG mener: Vi må ta Forsvaret på alvor

Dagens forsvar er et resultat av en uklar politikk. Det er vedtatt og planlagt et forsvar som er større enn det forsvaret våre myndigheter har vært villig til å finansiere.
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Forsvarets årsrapport for 2014, som forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i går la frem, var en bekymringsmelding. Utfordringer knyttet til økonomi og en ny sikkerhetspolitisk situasjon gjør at Regjeringen må ta Forsvarets situasjon og behov på større alvor.

Dette må følges opp av Stortinget. Norges sikkerhet og forsvarsevne er et tverrpolitisk anliggende.

LES FORSVARETS ÅRSRAPPORT HER:

Under NATO-toppmøtet i Wales høsten 2014 ble det slått fast at medlemslandene må ha som ambisjon å bevilge to prosent av brutto nasjonalprodukt til forsvar. At Norge, av alle, ikke ligger på dette nivået allerede, og heller ikke vil gjøre det innenfor herværende regjeringsperiode, er nesten utrolig.

Gjeldstyngede Hellas, samt Storbritannia og USA er de eneste av forsvarspaktens 28 medlemsland som oppfyller NATOS egen målsetting.

Dagens forsvar er et resultat av en uklar politikk. Det er vedtatt og planlagt et forsvar som er større enn det forsvaret våre myndigheter har vært villig til å finansiere. Som Paul Narum, tidligere direktør for Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) skrev i en kronikk i Dagens Næringsliv, har vi kontinuerlig investert i materiell, enheter og infrastruktur som det senere har vist seg umulig å drifte på forsvarlig måte. Effekten av det er at vi reelt har et mindre forsvar enn det som er på papiret.

Det hjelper lite at forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) står fast ved intensjonen om en budsjettandel på to prosent når statsminister Erna Solberg sier dette ikke vil skje innenfor denne stortingsperioden.

LES OGSÅ: «ERNA TIL JENS: NÅR IKKE NATO-MÅLET»

Da må i praksis forsvarssjefen i sin neste langtidsplan, som løper i fire år fra 2016, fortsette å planlegge ut fra en realnedgang i bevilgningene. Ifølge Narums regnestykke, og hvis vi ser bort fra ekstrabevilgningene til kjøp av kampfly, vil dagens nivå på 1,4 prosent av BNP ha falt til 1,2 prosent i 2020. I 2025 vil det være en prosent. Det er halvparten av NATOs målsetting.

ROBERT MOOD: FORSVARET PÅ VEI MOT KOLLAPS

Generalløytnant Robert Mood skrev nylig i VG at et «forsvar som ikke er kontinuerlig til stede og ikke klarer å reagere meget raskt, bidrar til ustabilitet og usikkerhet både hjemme, i våre nærområder og i fellesskapet.» Det er en analyse vi slutter oss til.

Å øke forsvarsbudsjettene til to prosent av BNP er en rimelig forsikringspremie.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder