Kommentar

Kjerringa mot strømmen

Margareth Thatcher definerte seg selv best gjennom talen på de konservatives landsmøte i 1980: «Snu om du vil. Denne kvinnen lar seg ikke vende».

ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL

Det er umulig å yte sitatet full rettferdighet uten å ta det på engelsk, for få kunne adressere snobbene i og utenfor sitt eget parti med den rette oppkomling-treffsikkerheten som kjøpmannsdatteren fra Grantham:

«To those waiting with bated breath for that favourite media catchphrase, the 'U-turn', I have only one thing to say: You turn (U-turn) if you want to. The lady's not for turning».

Den var myntet på opposisjonens krav om at hun skulle endre den sterkt liberaliserte økonomiske politikken.

BAKGRUNN: Margaret Thatcher er død

Men sitatet ble stående som et slags våpenskjold-motto for «jernkvinnen» og den senere baronessen som preget britisk politikk og bidro til å forandre hele Europa gjennom den lengste sammenhengende regjeringsperiode i Storbritannia i det forrige århundret:

Hun var ikke til å rikke.

Historikerne vil fortsette å diskutere effektene av Thatchers 11 år lange regime på det britiske samfunn i uoverskuelig fremtid. Men en ting er sikkert, da hun tiltro i 1979, måtte noe gjøres.

Jeg flyttet til England fra Norge i 1977, og selv for en familie fra et land som på den tiden ikke akkurat putret av effektivitet, var møte med stormakten et sjokk. Nesten ingenting fungerte.

Brannmennene streiket. Søppelmennene streiket. Selv begravelsesbyråene streiket, og 800 lik lå i kø for å bli begravet i London. Ledigheten steg. Inflasjonen steg. James Callaghan og den sosialdemokratiske regjeringen sto tilsynelatende maktesløse.

Det britiske samfunnet virket som om det var på sammenbruddets rand, og ut av ruinene steg to diametralt motstridende fenomener: Punk. Og Margareth Thatcher.

PROTOKOLL: Hvordan minnes du Margaret Thatcher?

Det er godt mulig Margareth Thatcher overmedisinerte den britiske økonomien med sin hestekur, men at noe måtte gjøres var uomtvistelig.

Sammen med Ronald Reagan, som ble valgt til president i USA året etter, ledet hun an i en konservativ, markedsøkonomisk revolusjon i vesten, som også preget Norge gjennom Kåre Willochs første, rene Høyreregjering.

Fordi hun var slik en rød klut for venstresiden, som langt på vei hadde monopolisert begrepet «feminisme», fikk Thatcher aldri den anerkjennelsen hun hadde fortjent som en av de aller viktigste foregangskvinnene i verdenshistorien.

Kritikerne hennes hevdet at den økonomiske politikken hennes sendte kvinner tilbake til kjøkkenbenken og husmorrollen. Men hun ble altså statsminister to år før Gro Harlem Brundtland og demonstrerte for en hel verden i kraft av sitt eksempel, mer enn sine teorier, at kvinner kunne være verdensledere på lik linje med menn.

Og da juntaregimet i Argentina i 1982 okkuperte Falklandsøyene som hadde vært britiske siden 1600-tallet, gikk hun til krig med pauker og basuner. Det gjorde henne ikke mer populær på venstresiden, men det befestet hennes rolle som statskvinne og sikret gjenvalg.

Det var ikke opposisjonen som avsluttet hennes politiske karriere, men renkespillet i egne rekker.

I 1990 måtte hun trekke seg etter intern maktkamp. Men grepet hun hadde strammet om engelske velgere hold i sju år til, inntil Tony Blair ble valgt i 1997.
Sykdommen svekket henne så sterkt at hun forsvant fra offentligheten de siste årene. Det er først nå, når hun er død, at man kan begynne å forstå hva hun egentlig betød.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder