I AM GAY: – Jeg opplevde det som å bli holdt for narr og sveket, da jeg oppdaget at artisten bak de modige ordene ikke var lesbisk, skriver Emilie Sand. Foto: Julia Marie Naglestad/NRK

Debatt

Lesbisk MGP-låt med bismak

Låten «I Am Gay» er videre til den store MGP-finalen. Artisten Liza Vassilieva er ikke selv lesbisk, men ønsker å få frem et viktig budskap som passer godt inn i Melodi Grand Prix, sier hun til NRK. Så hvorfor sitter jeg igjen med klump i magen?

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

EMILIE SAND, artist, produsent og låtskriver

Jeg tror det handler om troverdighet. Og ærlighet. Og en kompleks problematikk som oppstår når heterofile velger å representere en bevegelse som ikke er deres. Det handler også om maktroller, privilegier og undertrykkelse satt i system.

Som lesbisk er min grunnleggende rettighet til å elske den jeg vil truet. Både på grunn av hat og fordommer, men også av diskriminering. Det å leve som en medborger i samfunnet har for homofile og lesbiske også vært kontrollert av norske lover, både med kriminalisering og forbud. Det at jeg nå kan komme ut som lesbisk under relativt trygge forhold er takket være en bevegelse av motstand som har skapt forandring, som ble startet i USA av en svart transkvinne. Jeg kommer ut som lesbisk under trygge forhold rundt en aksepterende familie, men ikke uten risiko. For utenfor hjemmets fire vegger må jeg ta hensyn til uforutsett vold eller skjellsord når jeg holder kjæresten min i hånda og kysser farvel før vi går på jobb.

Emilie Sand. Foto: PRIVAT

les også

Liza stakk av med den siste MGP-billetten: – Budskap som jeg føler alle kan relatere seg til

Så hva har dette med en MGP-låt å gjøre, tenker kanskje du. Kan man ikke skrive oppdiktede låttekster om hva som helst? Det handler om hvem som synes og hvem som tar plass. En marginalisert gruppe mennesker er utsatt i samfunnet, og lesbiske og homofile stigmatiseres og diskrimineres i dagens samfunn. Som heteroseksuell risikerer du ingenting som person av å synge at du er homofil. Folk kan selvsagt anta og tro at du er det, men når homohaterne finner ut at du ikke er det, så blir det for dem bare «nok en poplåt som spilles på Pridefestivaler».

NRK velger å ta med en låt med et viktig budskap, men glemmer hvem som faktisk representeres. Det kommersielle markedet virker derfor mer sentralt enn LHBTQ-personers representasjon. Hvem som forteller historien er av betydning fordi det styrer selve narrativet. Vassilieva har selv uttalt at låten handler om å være annerledes, og at det er noe alle kan relatere til. Dermed er det en låt for alle, og det er dette som blir problematisk. Pride er ikke for alle. Alle kan delta og vise sin støtte, det er essensielt, men Pride er til for å feire de som hører til under LHBTQ-paraplyen og markere både framskrittene og den gjenstående kampen for «våre» rettigheter.

les også

«25 under 25»: – Bør beklage til Tone også

Personlig opplevde jeg det som å bli holdt for narr og sveket, da jeg oppdaget at artisten bak de modige ordene ikke var lesbisk. Det høres dramatisk ut, men for meg føles det som å bli løyet til av noen du ser opp til som samtidig rapper med seg veska di med personlige eiendeler. Tar noe verdifullt ifra deg. Troverdigheten sank tvert, og ærligheten som for så utrolig mange er en milepæl og et stort hinder blir misbrukt. «Jeg er lesbisk». Første gangen jeg sa det, skalv jeg i hele kroppen og hjernen fikk signaler fra nervesystemet som at det var fare for mitt eget liv. Så mektige er disse ordene. Så forløsende og så skremmende. Så viktige. Men jeg tror de må komme fra «rett munn».

Jeg tviler ikke på at låta bidrar positivt til homofile og lesbiske personer. Jeg tviler ikke et sekund på at den vil bli spilt under Pride. Men låta i seg selv er ingenting uten representasjon av de faktiske menneskene som lever utenfor normen i samfunnet. At disse menneskene får ta plass i TV-ruta, i lederstillinger, i store posisjoner politisk og syns i offentlige sammenhenger der deres stemmer blir hørt, er av ytterste nødvendighet for å skape forandring. Det er en større samfunnsstruktur som krever varsomhet og innsikt for å vende om på. Men vi er alle ansvarlige for hvordan vi tar kampen.

Jeg vil høre en gay artist synge «I Am Gay» i beste sendetid og kjenne hjertet banke hardt for en fremtid der man ikke lenger trenger å komme ut av noe skap i det hele tatt. Men for at den dagen skal komme må vi gi plass til de som faktisk trenger å bli hørt.

Mer om

  1. Melodi Grand Prix
  2. Musikk
  3. NRK

Flere artikler

  1. Sier han var homofob – nå har han laget årets pride-låt

  2. Astrup vil endre flaggloven — vil gjøre det mulig for norske kommuner å heise regnbueflagget

  3. Står frem sammen for å bekjempe fordommer

  4. Ord om kjærlighet

  5. En politikk som bygger broer

Fra andre aviser

  1. Slik så det ut under Pride i fjor. Her er planene for årets fest.

    Bergens Tidende
  2. Beskriver rasismen som et større problem for skeive minoriteter enn homofobi

    Aftenposten
  3. Hun kjenner på både rasisme, kvinnehat og transfobi. Nå løftes svarte transpersoners rettigheter frem.

    Aftenposten
  4. Birger flyttet fra hjembygden fordi det ikke var noe skeivt miljø. Hans håp er at det skal være mulig å være skeiv overalt.

    Bergens Tidende
  5. Guide: Disse artistene har skapt best musikk i år. Lytt til dem i sommer.

    Aftenposten
  6. Norske universiteter må også ta opp kampen mot rasisme

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder