Kommentar

En slankekur for alt

Av Kari Spets

Foto: Frank Augstein / PA Wire

For å spare både menneskeliv og penger, vil statsminister Boris Johnson slanke britene. Er det overformynderi eller et velfortjent spark i folks slappe bakender?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

«I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv,

– trur eg.»

Jacob Sandes legendariske dikt handler om at man aldri mer skal gå på fylla (bare i dag, man er jo så tørst) og er lett overførbart til mat og trening. «Fra og med nå skal jeg endre livsstil», tenker man når man våkner, men så går det bare utforbakke og plutselig er man sofagris i dag igjen.

Forbrenn flere kalorier enn du får i deg. Regnestykket er enkelt, men samtidig like komplisert som Stephen Hawkings teori om sorte hull.

les også

Slik vil Storbritannia bekjempe fedme: Oppfordrer overvektige til å gå ned 2,5 kilo

I Norge er det unormalt å ha normalvekt, ifølge Folkehelseinstiuttet– de fleste voksne har enten overvekt eller fedme. Sistnevnte gjelder over en million nordmenn.

Fra før er det kjent at fedme over tid øker risikoen for blant annet hjerteinfarkt, hjerneslag, flere kreftformer og psykiske lidelser. Nå peker en en ny studie i tillegg på at overvekt og fedme ser ut til å øke risikoen for å dø eller bli alvorlig syk av coronaviruset.

Dette har ført til at britenes statsminister Boris Johnson vil slanke sitt folk. Regjeringens nye overvekt-strategi ble lansert med en video av en hundetur-ruslende, slankere Boris i landlige omgivelser, akkompagnert av rolig pianomusikk. Mildt forteller han at han om at han i årevis har strevd med vekten.

Da han ble corona-smittet i mars, ble han så dårlig at han måtte flyttes til intensivavdelingen, hvor han i tre dager fikk oksygentilførsel.

– Da jeg var virkelig syk, var jeg veldig overvektig. Jeg var for tykk, sier han.

les også

Norske leger: Dette vet vi om corona og vekt

Pluss content

Det er allerede bestemt at reklame for usunn mat forbys på TV før klokken 21 og at større serveringssteder skal oppgi kaloriinnhold i rettene. Boris og co ønsker et forbud både mot «to for én»-kampanjer på usunn mat og mot fristelser plassert ut som siste middagssultne stopp før betaling.

Med strategien vil han og regjeringen bare hjelpe, sier han – vise at de forstår hvor vanskelig det er å gå ned vekt. Han er ærlig nok til å innrømme at han også har en samfunnsøkonomisk baktanke; hvis du, kjære brite, går ned i vekt, tar du ikke bare vare på egen helse, men også ditt lands statlige helsevesen (NHS).

Overvektige oppfordres til å gå ned 2,5 kilo fordi det etter sigende vil spare helsemyndighetene over 100 millioner pund (1,67 milliarder kroner). Dette har skapt reaksjoner. The Guardians kommentator påpeker at folk oppfordres til å spise og drikke ute for å redde økonomien, men for all del: gå ned i vekt samtidig, så du ikke koster NHS millioner av kroner!

les også

Kommentar: Corona-smittet Boris kan endre alt

Er det riktig å fortelle folk hva de skal spise? At de må røre på seg? Det er lett å gå i «nei-vet-du-hva»-fellen straks noen kommer med pekefingeren. I Storbritannia har kritikere av strategien uttalt at dette er overformynderi i reneste barnehagestil.

På den ene siden mener jeg at det er gode poenger i en The Times-kronikk hvor det står at «å gi råd om trening og ernæring er ikke akkurat det man forbinder med en politistat». For av og til trenger vi rett og slett litt overformynderi. Jeg tror de lyver (for seg selv), de som sier at de aldri, ikke for noe som helst, trenger et spark i ræva.

les også

Fire menn forteller: Kiloenes pris

Pluss content

På den annen side kan fokuset føre til enda mer skam knyttet til vekt. Slank deg, ellers dør du av corona og koster helsevesenet penger.

For jeg tenker nok at h*n får noen blikk. Idet en kjøttdeig puttes i handlekurven, idet tungpusten blir hørbar på vei opp en bakke, idet ekstra aioli bestilles på restaurant. Kan h*n da føle: «Verdien av meg er bare et vekttall»?

Helsedirektoratet skriver i sine retningslinjer for overvekt og fedme at det i kampen mot fedmeepidemien blir viktig «å utvikle strategier som gir en tilfredsstillende balanse mellom positive og negative effekter på folkehelsen».

Men hvor skal man finne språket for fedme? Hvilke virkemidler kan man bruke som ikke fører til skam og hets? Hva slags strategi kan få bukt med de mange ulike årsakene til at folk veier mer enn det som anses å være sunt?

Det handler ikke bare om manglende selvdisiplin. Vi tar ikke nødvendigvis valgene våre i et vakuum.

les også

Ny forskning: Gener gjør folk tykkere

Forskning viser for eksempel at fem til ti prosent av overvektige lider av såkalt sykelig overspising. Opp til 30 prosent av kvinner som søker behandling for fedme har, eller har tidligere hatt, en spiseforstyrrelse.

Og for mange kilo kan skyldes økonomi. Oppvekst. Utdanning. Bosted. Medisiner. Psykiske problemer. You name it.

Men ikke minst rører vi drastisk mindre på oss og har mye større tilgang til usunne uhumskheter enn før. Genetiske forhold gir ulik sårbarhet for fedmeutvikling, men miljø og levevaner avgjør om mennesker utvikler fedme, ifølge Helsedirektoratet. Det er miljøet, ikke genene, som har endret seg de siste tiårene og skapt grunnlaget for fedmeepidemien.

les også

Kommentar: Spiseforstyrrelsenes hierarki

Røykelovens suksess viser at vi faktisk kan kvitte oss med uvaner, men jeg vet ikke helt hvordan den skal overføres til kalorier. Pub uten øl gir liksom ikke helt mening. Det jeg derimot har litt troen på, er det der med nei til to for én/godteri ved kassa. Jeg vet jo hvor vill jeg blir i blikket når det er tilbud på brus. Da er vi inne på det som Helsedirektoratet kaller «å legge til rette for at de riktige valgene er de enkle valgene».

Kaloriinnhold på menyen, derimot ... Det er ikke rakettforskning at salat er sunnere tilbehør enn pommes frites. Problemet er at det dessverre ikke er like godt. Og så tenker man at livet er for kort til ikke å spise pommes frites. Men i morgen!

Les også

  1. Nordmenn blant verstingene: Dette gjør stillesitting med kroppen

    Norge er et av landene i verden hvor befolkningen sitter mest. Det kan få alvorlige konsekvenser for helsen vår.
    Pluss content
  2. Overvektige barn: – Vi må ha mer åpenhet og mindre skam

    Vi må snakke om hvordan vi snakker om overvektige barn og foreldrene deres.
  3. Kokk om priskrig på usunn mat: – Sykt at politikerne lar sukkeret flyte fritt

    Usunn mat er blitt en større utfordring for folkehelsen enn røyk, advarer Folkehelseinstituttet.
  4. Nesten et av tre barn i Norge er overvektige

    Nesten et av tre barn i Norge er overvektige. Dette er vår tids store folkehelseproblem.

Mer om

  1. Boris Johnson
  2. Storbritannia
  3. Fedme
  4. Overvekt
  5. Slanking
  6. Kropp
  7. Helse

Flere artikler

  1. Slik vil Storbritannia bekjempe fedme: Oppfordrer overvektige til å gå ned 2,5 kilo

  2. Det var den våren alle snudde

  3. Pluss content

    Ta testen: Finn dietten som passer deg

  4. Pluss content

    Ny forskning: Slik holder du vekten og formen i ferien

  5. Pluss content

    Birthe (51) gikk ned 60 kilo: Trening ble nøkkelen

Fra andre aviser

  1. Boris Johnson bruker seg selv som eksempel i ny helsekampanje: – Jeg var for tykk

    Aftenposten
  2. Britene på fedmetoppen i Europa. Nå skal både Boris Johnson og resten av landet på slankekur.

    Aftenposten
  3. Boris Johnson fronter kampanje mot overvekt i Storbritannia

    Bergens Tidende
  4. Helseministeren synes det er for lett å impulskjøpe sjokolade, men vil ikke tvinge matkjedene til å bli sunnere

    Aftenposten
  5. Boris Johnson vil slanke britene. I Norge havnet et lignende forslag i skuffen i 2013.

    Aftenposten
  6. Svekket Boris Johnson etter ett år ved makten

    Fædrelandsvennen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder