OM VINDKRAFT: – Det finnes rett og slett ikke nok tilgjengelig ny vannkraft til å møte etterspørselsveksten, skriver Daniel J. Willoch og Andreas T. Aasheim.

OM VINDKRAFT: – Det finnes rett og slett ikke nok tilgjengelig ny vannkraft til å møte etterspørselsveksten, skriver Daniel J. Willoch og Andreas T. Aasheim.

Debatt

Det må bli vindkraft!

Den forestående elektrifiseringen av samfunnet vil sammen med en høyst nødvendig industriell vekst kreve en fortsatt bærekraftig utnyttelse av våre fornybare ressurser. Vi må øke kraftproduksjonen betydelig, og det er ingen vei utenom vindkraft!

DANIEL J. WILLOCH, rådgiver, Norsk Vindkraftforening
ANDREAS T. AASHEIM, spesialrådgiver, Norsk Vindkraftforening

Det norske kraftsystemet produserer i dag rundt 145 TWh fornybar kraft. Ved inngangen til det neste tiåret vil veksten i vindkraft gjøre at vi vil produsere i overkant av 155 TWh, hvorav rundt regnet 10% vil komme fra vindkraft.

Samtidig er det innenlandske forbruket på rundt 135 TWh. Det gjør at vi i et normalår har et kraftoverskudd på rundt 10 TWh, noe som vil stige i årene frem til 2021 som følge av vindkraftutbyggingen.

Statnett presenterte nylig sin rapport «Et elektrisk Norge – fra fossilt til strøm» der de viser hvordan en gjennomgående elektrifisering av samfunnet vil kutte 25 millioner tonn CO₂.

les også

VG Mener: Et viktig og riktig vedtak

Vi i NORWEA har gjort vår egen analyse: Vi inkluderer en tyngre elektrifisering av transportsektoren enn Statnett, som innebærer en utstrakt bruk av hydrogen i tungtransporten. Vår meny inkluderer også en viss økning i forbruket knyttet til datasentre, men det er i all hovedsak utfasing av fossile energibærere med tilhørende utslippskutt som driver veksten:

Totalt gir denne elektrifiseringen en økning i kraftforbruket på rundt 65 TWh. Med vårt eksisterende forbruk, vil vi altså lande på et totalforbruk på 200 TWh.

Gitt den forventede produksjonen i 2021, vil vi med andre ord mangle 45 TWh med kraftproduksjon. Og før noen påstår annet: I dette regnestykket står vi med 0 TWh med netto eksport.

les også

Slapp av! Ingen skal stjele strømmen vår

Gitt stadig økende etterspørsel etter ren kraft, er det avgjørende at utbyggingen av produksjonen ikke bare holder tritt, men ligger i forkant. All klima- og energipolitikk er avhengig av tilstrekkelig tilgjengelighet på ny kraftproduksjon for å kunne gjennomføres.

Det er selvsagt utelukket å bygge kull- og gasskraftverk her hjemme, så i praksis har vi vann- og vindkraft tilgjengelig til å øke produksjonen. Vannkraften er en helt avgjørende del av det norske kraftsystemet, men det finnes rett og slett ikke nok tilgjengelig ny vannkraft til å møte etterspørselsveksten.

Energimeldingen (Meld. St. 25 (2015–2016)) gjennomgår potensialet for ny vannkraft, samt opprusting og utvidelser av eksisterende prosjekter. Der estimerer man at vi kan øke produksjonen fra norsk vannkraft med rundt 10 TWh.

les også

Trøndere kjemper mot vindmøller på Frøya

Det betyr at det rett og slett ikke er potensiale for nok ny vannkraftproduksjon til å møte forbruksveksten. Vi mangler 30 TWh dersom vi skal klare å elektrifisere samfunnet. Det behovet må dermed dekkes av ny vindkraftutbygging. Heldigvis for oss, er norsk vindkraft allerede Europas billigste kilde til ny kraft!

Vi trenger 1500 vindturbiner for å produsere ytterligere 30 TWh: Det vil berøre et område på rundt 600 km². Det tilsvarer 0,18% av Norges landareal, og blir forsvinnende lite sammenlignet med de 55.000 km² med fastlandsarealet som er vernet. Når vi legger til at kun 2-3% av planområdet faktisk blir beslaglagt, tilsvarer det arealet av Oslo Lufthavn Gardermoen.

Ved å bygge ut 30 TWh ny vindkraft og 10 TWh ny vannkraft, er vi på skuddhold av det vi trenger av ny kraft for å gjennomføre en dyptgående elektrifisering av samfunnet vårt. Da kan vi kutte opp mot 30 millioner tonn CO₂.

Det er klimapolitikk i praksis.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder