ALLIERTE: – NATO er bærebjelken i den norske forsvarsevnen, slik den har vært i 70 år. Forsvaret må styrkes for at vi skal være en troverdig bidragsyter til ytterligere 70 år, skriver forsvarssjefen i denne kronikken.

ALLIERTE: – NATO er bærebjelken i den norske forsvarsevnen, slik den har vært i 70 år. Forsvaret må styrkes for at vi skal være en troverdig bidragsyter til ytterligere 70 år, skriver forsvarssjefen i denne kronikken. Foto: Thomas Andreassen

Debatt

NATO er bærebjelken

Et troverdig forsvar bygger på vårt NATO-medlemskap. Det forplikter.

HAAKON BRUUN-HANSSEN, forsvarssjef

I dag, den 4. april, fyller NATO 70 år. Det er vanskelig å overdrive betydningen denne alliansen har hatt for sikkerheten til den norske befolkningen, og norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Alliansen har vært avgjørende under perioder med kald krig, internasjonale operasjoner, og nå med tilbakevendende fokus på kjerneoppgavene avskrekking og territorielt forsvar av medlemslandene, og på nordområdene. Det er ikke mulig å se for seg et troverdig norsk forsvar uten NATO.

Haakon Bruun-Hanssen. Foto: Torgeir Haugaard/ Forsvaret

Når en jubilant fyller 70 år, er det naturlig å skue litt bakover i tid. Hva har NATO-medlemskapet betydd for Forsvaret historisk? Svaret på det er enkelt: Svært mye.

NATO er bygget på et Europa i ruiner etter den andre verdenskrig. I Norge var tiden etter krigen en tid for å bygge landet, og for å bygge opp et troverdig forsvar.

les også

Tung støtte fra Trump: Slik fikk Jens Stoltenberg to nye år i NATO

I et spesialnummer av tidsskriftet «Internasjonal politikk», som i sin helhet er viet NATOs 70 års jubileum, skriver førsteamanuensis Johannes Gullestad Rø ved Institutt for forsvarsstudier at «ingen underskrifter i etterkrigstiden har vært like retningsgivende for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk som undertegnelsen av Atlanterhavspakten (…) siden 1949 har norsk sikkerhet vært uløselig knyttet til NATO».

Jeg vil trekke frem et par helt sentrale momenter for å beskrive dette fra Forsvarets ståsted. NATO har vært viktig for utbyggingen av militær infrastruktur i etterkrigstiden, og har finansiert en rekke militære anlegg og installasjoner rundt om i landet. Mange er fortsatt i bruk.

Utviklingen av militær teknologi, kompetanse og evne til å drive moderne militære operasjoner har i stor grad foregått innenfor rammen av NATO. I korte trekk betyr det at vi har både lært av og utviklet oss sammen med våre allierte gjennom både øvelser, og senere internasjonale operasjoner som de på Balkan og i Afghanistan.

les også

Lureri fra Erna og Siv

Når militære styrker fra 29 ulike medlemsland, med særegne tradisjoner, kulturer, utdanning og teknologi skal virke sammen for å i verste fall kjempe en krig mot en fiende, må vi evne å forstå hverandre, kommunisere med hverandre og benytte hverandres materiell. NATO har derfor utviklet felles planer, ledelse og standarder som gjelder for alle medlemsland.

For å ta et banalt eksempel må Forsvarets nye logistikkskip, KNM Maud, kunne levere drivstoff til alle fartøy som seiler for NATO. Da er det nødvendig at disse fartøyene har samme standardiserte koplinger av drivstoffslanger som KNM Maud, og at drivstoffet og prosedyrene er felles for alle.

Det finnes tusenvis av slike eksempler på standarder og prosedyrer som istedenfor å være nasjonale, er felles for alle medlemsland i NATO. Gjennom en slik utvikling har NATO over år blitt til noe mer enn en allianse. Den har fått en rekke institusjonelle preg som knytter medlemslandene tettere sammen, og gjør at de kan virke med effektiv og troverdig militær slagkraft.

les også

Kronikk: Norge bør etterstrebe sikkerhetspolitisk bigami

Så langt historien. Hva så med Forsvarets forhold til NATO i dag?

Norges forsvarsevne hviler på fire grunnleggende elementer. Et troverdig nasjonalt forsvar er tuftet på medlemskapet i NATO og alliert støtte for å løse den aller mest krevende oppgaven – et væpnet angrep på landet vårt.

Skal den allierte hjelpen være troverdig, må den ha en reaksjonsevne som gjør at den hurtig nok kan komme oss til unnsetning når vi trues av en fiende. Og vi må selv evne å ta den imot og gi nødvendig militær og sivil støtte. Dette fikk vi prøvd til fulle under storøvelsen Trident Juncture i fjor høst.

Videre trenger vi et nasjonalt forsvar med god nok reaksjonsevne og nødvendig beredskap, styrke og utholdenhet til å kunne yte motstand til allierte kommer oss til unnsetning. I dette ligger også en evne til å beskytte vital infrastruktur og god kunnskap om det som foregår i våre områder, både i luften, på sjøen og på landjorden, både i fred, krise og krig.

les også

Hæren på storøvelse med nordiske styrker: – Får virkelig prøvd oss

Å være en del av en allianse gjør også at vi selv må bidra når andre trenger hjelp. I NATO tas det i dag en rekke initiativ for å etablere felles militære kapasiteter som kan reagere raskt og effektivt for å komme medlemsland til unnsetning. Her bidrar Norge allerede, og vi må forvente å måtte bidra mer.

NATO er bærebjelken i den norske forsvarsevnen, slik den har vært i 70 år. I en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon og med økende krav om bidrag til NATO-fellesskapet, settes det press på vår evne til å løse alle de oppgavene som vår forsvarsevne hviler på.

Forsvaret må derfor styrkes for at vi skal være en troverdig bidragsyter til ytterligere 70 år i alliansen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder