TAKK FOR NÅ: I forrige uke var det sommeravslutning for 7A ved Halsan skole i Levanger. Bjørnar Leknes holdt tale for elevene, som er på vei over til ungdomslivet - en tale som i ettertid har fått mye oppmerksomhet. Foto: VG Scanpix

Debatt

Bjørnars rørende tale til barneskole-elevene

«Vær obs på de du har rundt deg – spesielt de som er mye alene og som ikke har noen nære venner. Si hei, inviter dem med, slå av en prat. Det kan bety hele verden for dem det gjelder!»

BJØRNAR LEKNES, kommunikasjonsrådgiver.

Kjære elever - i dag er det rundt 2500 dager siden deres første skoledag. Dere er ferdige med sju års skolegang, og står overfor mye nytt og spennende. Ungdomsskole – det er ikke småtteri. Jeg vet at de aller fleste gleder seg veldig, og at de aller fleste gruer seg litt.

Ny skole, med nye lærere, nye elever og nye fag. Mange er sikkert også spente på om dere får gå i klassen sammen med de beste vennene deres. Husk da på at om dere ikke havner i samme klasse, så vil dere uansett beholde de vennene – og i tillegg er dere så heldige å få mange nye.

Da jeg ble spurt om jeg ville si noen ord til dere, begynte jeg med en gang å tenke tilbake på hvordan det var da jeg selv gjorde meg klar til å begynne på ungdomsskolen. Jeg gikk på skole på Leka – og vi bare 10 stykker i klassen: ni gutter og én jente (!) – som attpåtil var opptatt… Men da vi skulle begynne på ungdomsskolen, visste vi at det skulle komme fem nye elever i klassen: fire gutter -  og bare en jente til.

Og det er noen av disse jeg har lyst til å fortelle om for dere akkurat nå i kveld. Nærmere bestemt fire av dem, som jeg har – for å gjøre det lettere for dere å huske på – kalt HOST.

Bjørnar Leknes.

Altså: vi skal til 1988. Så lenge siden er det jeg begynte på ungdomsskolen. Og den første jeg vil si noe om er H – for Herbjørn.

Herbjørn kom til Leka da han var sju år, akkurat i tide til å rekke første skoledag i 1. klasse. Han flytta fra store Trondheim til lille Leka, hvor han ikke kjente noen. Men han fikk fort mange venner. Herbjørn ble min aller beste venn. Vi hadde samme humor, vi bodde nært hverandre, vi spilte fotball og vi likte de samme jentene. Herbjørn var alltid blid og lo alltid mye – og han var imponerende god teknisk i fotball. Han scora alltid masse mål. Vi var knallgode venner helt til vi var ferdig med ungdomsskolen – og han flytta tilbake til Trondheim igjen.

O står for Oskar. Oskar var en veldig stille gutt. Han var sjenert, sa sjelden noe uten at læreren spurte han om noe. Han grua seg for å lese høyt og – han hadde ingen bestevenner. Han ble bedt i bursdager og sånt, men jeg kan ikke huske at noen av oss i klassen noen gang ble invitert hjem til han. Familien hans bodde litt unna alle oss andre, og det bare ble sånn.

les også

Sommerkroppen: Helsepolitiet skal ikke få stoppe deg og meg fra å gå på stranda i sommer!

S står for Svein. Svein var klassens urokråke. Han satt aldri i ro på stolen, satt og vippa hele tida, kaste viskelær i timene og trivdes nok ikke godt på skolen. I alle fall ikke i timene. Ettersom han hadde så mye uro i kroppen og vanskeligheter med å konsentrere seg, ble det til at han ble frustrert og skapte mye uro. Han ble ofte sendt både på gangen og til rektor. Uten at det hjalp. Selvtilliten hans ble heller ikke bra av at han aldri fikk det helt til i de teoretiske fagene – men i forming og på sløydsalen var han best!

T står for Torstein. Torstein var en av de nye som begynte i klassen da vi starta i 8. klasse. Også vi hadde samme humor og samme interesse for fotball. I løpet av ungdomsskolen ble han en av mine aller beste venner.

les også

Grandiosa-debatten: – La oss spise frossenpizza!

Dette var altså i 1988. Det er 31 år siden – og mye har skjedd i løpet av disse årene.

H - Herbjørn – min aller beste venn på barneskolen – døde av kreft for fem år siden. Det er ufattelig trist å tenke på, men det fine oppi alt er at han og jeg fikk kontakt med hverandre igjen noen år før han døde. Herbjørn hadde vilt mange venner – noe som kom av måten han var på. Han så alle, smilte til alle, snakka med alle, var alltid positiv – til og med da han bare ble sykere og sykere. Det var han som trøsta de andre rundt seg, og som fikk dem til å smile. Selv om han inni seg helt sikkert hadde det helt forferdelig, siden han visste at han kom til å dø – fra sin kone, sin sønn, sin mor og sine brødre.

O – Oskar – som ikke hadde noen nære venner – er i dag en flott fyr, med kone og barn. Han er blitt en helt annen person – pratsom, blid og morsom. Hilser alltid når vi treffes og slår av mang en spøk. I mange år har han jobba på et møbelsnekkeri, og klarer seg fint i livet.

les også

#Stressa2019: – Jeg har skulket jobben. Og det må vi snakke litt om.

S – Svein. Han som virkelig slet på skolen og som alltid fikk dårlige karakterer, er i dag styrmann på ei ferje. For ham: Drømmejobben. Men for å få den jobben, har han jobba vanvittig hardt. For skal du bli styrmann, må du kunne spesielt matematikk. For du skal navigere en stor båt – beregne strømmen i havet og heftig vind langs kysten. Men: nettopp fordi det å bli styrmann var en så stor drøm for han, var motivasjonen også en helt annen enn den gangen på ungdomsskolen. Og med knallhard jobbing klarte han det til slutt – med glans. Han fikk toppkarakterer – og det var han også utrolig stolt av da han fortalte meg det for noen år siden.

T – Torstein. Han som kom som ny i klassen på ungdomsskolen – er fortsatt en av mine aller beste venner. Da jeg ble pappa for første gang spurte jeg han om å bli gudfar – og da jeg gifta meg ble han min forlover. De siste femten åra treffes en hel gjeng av kamerater fra tida på Leka både til kompistreff i Trondheim og på kompisturer til England for å se på fotball og ha det gøy.

Så HOST står altså for Herbjørn, Oskar, Svein og Torstein.

les også

– Få følgere? Bruk barna dine!

Men H står ikke bare for Herbjørn. Det står også for Hei – slik som Herbjørn alltid sa. Han hilste på alle og var alltid positiv. Han fikk andre til å føle seg sett og føle seg bra – og det er noe dere også kan bidra med på deres vei videre. Si hei til alle på din vei – både dine nye medelever, på bussjåføren og på de som jobber i kantina.

O står for Oskar – men også for OBS. Vær obs på de du har rundt deg – spesielt de som er mye alene og som ikke har noen nære venner. Si hei, inviter dem med, slå av en prat. Det kan bety hele verden for dem det gjelder.

S – står for Svein – men også for suksess. For selv om du synes skolen er et herk nå, og selv om du sliter med matte og naturfag, ikke gi opp. En vakker dag vil du finne noe du virkelig vil bli, og da skal du se at motivasjonen kommer og resultatene stiger. Det er aldri for sent.

Og T – står for Torstein – men også Trivsel. Ta vare på vennene dine – gjør du det, vil du ha glede av dem hele livet.

les også

Mestrer du livet, lille venn?

Så til slutt har jeg et lite visdomsord, som jeg hørte av ei dame på jobben. Jeg spurte om hun hadde noe motto – eller en leveregel som betydde mye for henne. Ja, det hadde hun. Nemlig: “A smile is the cheapest way to improve your looks”.

På norsk blir det noe sånt som: Et smil er den billigste måten du kan gjøre deg selv vakrere på. Det er jo veldig sant: Tenk på så mye flottere vi alle blir når vi smiler enn når vi er sure eller alvorlige.

Så smil folkens. Gled dere til det som kommer.

For som jeg sa – i dag er det ca 2500 dager siden dere begynte på skolen. Og om nye 2500 dager kommer vi til 2026. Og dere er straks 20 år gamle, og kanskje i gang med militæret eller folkehøgskole eller jobb eller reise - eller høyere utdanning.

Men aller først ønsker jeg dere masse lykke til med ungdomsskolen.

Alle som er omtalt i talen er av Leknes forespurt direkte eller via pårørende.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder