Kommentar

Jonas i skvis

Jonas Gahr Støre og hans Ap møter krisemåling etter krisemåling. Det koster partiet selvtillit - og innflytelse. Maktforholdene på rødgrønn side er i endring.

I motsetning til Ap går den gamle regjeringspartneren Senterpartiet inn i kommunevalgkampen med usedvanlig stor selvtillit. Partileder Trygve Slagsvold Vedum og hans folk har sett tall på meningsmålingene som måler seg med det historiske valgresultatet i 1993. Det var året før Norge gjennom folkeavstemning sa nei til EU. Sp fikk 16,7 prosent oppslutning i stortingsvalget den gangen, og pustet Høyre i nakken som Norges nest største parti.

Ap ønsker å sitte i regjering med Senterpartiet. Forrige gang de rødgrønne regjerte sammen, var Ap mer enn dobbelt så stort som partnerne SV og Sp til sammen. Siden den gangen har Ap falt dramatisk, mens Senterpartiet har fosset frem. På enkelte målinger i dag har SV og Sp sammenlagt omtrent den samme oppslutningen som Ap har alene.

Støre sliter

Dette innebærer at styrkeforholdet mellom de tidligere regjeringspartnerne er dramatisk forandret. Det handler ikke bare om størrelse. Kanskje enda viktigere er hva det gjør med et partis selvtillit å være på vei opp - eller på vei ned. I Sp føler de seg suverene, mens Ap-folk strever.

Sliter: Ap-leder Jonas Gahr Støre møter stadig mye dårlige målinger for partiet. Foto: Trond Solberg

Ap har vært i krise siden forrige valg, i 2017. Da fikk partiet det nest dårligste resultatet i noe stortingsvalg siden 1924. Jonas Gahr Støre sliter fortsatt med å få den nødvendige tyngden som Aps suverene leder. Dersom Ap gjør et så dårlig kommunevalg som det nå ligger an til, kan uroen innad i partiet bli nærmest utålelig for Støre.

Og med en mulig svekket Ap-leder blir det enda vanskeligere å stable på beina et troverdig regjeringsalternativ frem mot stortingsvalget om to år. Situasjonen er annerledes enn da daværende Ap-leder Jens Stoltenberg, Sp-leder Åslaug Haga og SV-leder Kristin Halvorsen jobbet seg sammen over tid før stortingsvalget i 2005. Gjennom det fikk de et nært og tillitsfullt forhold. Og ikke minst viktig - de sto sammen om et prosjekt de alle trodde på. Det ble til åtte år med rødgrønn flertallsregjering, med Jens Stoltenberg som statsminister.

les også

Vedums dårlige argument

Et slikt fellesskap er det ikke denne gangen. Det er vanskelig å få øye på prosjektet som binder partiene på rødgrønn side sammen. Ingen vet heller helt hvem som eventuelt kommer til å danne regjering, og hvilke partier en slik regjering vil måtte lene seg på.

Kjemper om de samme velgerne

Miljøpartiet De Grønne, som en fremtidig Ap-ledet regjering antagelig vil være avhengig av, har også rekordmålinger om dagen. Ett av Støres mange problemer er at Sp og MDG på mange måter er hovedmotstandere i norsk politikk. De er uenige om pelsdyr, om bil, om bompenger, og om klima - om det aller meste av det som er profilsaker for begge partiene. Det blir ikke enkelt å finne en politikk som både Sp og MDG kan slutte opp om.

Sp er akkurat nå den mest naturlige regjeringspartneren for Ap. Men det forholdet er heller ikke enkelt. På vei inn i kommunevalgkampen til høsten er de to mer konkurrenter enn partnere. De kjemper om mange av de samme velgerne. Særlig i distriktene, der Trygve Slagsvold Vedum med letthet kan fremstille Støres Ap som eliten som sitter fast i den påståtte “Oslo-bobla”.

les også

Ernas regjering vakler

Senterpartiet er selve ordførerpartiet i Norge. Lokale Sp-folk føler ingen forpliktelser overfor Ap og et mulig fremtidig regjeringssamarbeid. De samarbeider med de partiene de må for å få ordførerkjedet. Ofte viser det seg å bli Høyre. Sps politikere er pragmatiske. Det har de alltid vært.

Frister Erna?

Derfor er det et interessant spørsmål hva som skjer dersom Ap sammen med de rødgrønne partnerne ikke vinner regjeringsmakt etter neste stortingsvalg. I så fall vil Sp ha vært ute av regjeringskontorene i åtte år, siden de tapte valget og forlot regjeringskontorene i 2013. Det ligger i deres natur å søke makt. Vil vi da se en vridning i deler av Sp, med krefter som etter hvert kan lede partiet tilbake til borgerlig side?

I dag nekter Sps sentrale politikere intenst for at dette kan bli en mulighet. Men det er ikke gitt at dette standpunktet står fast alltid og uansett. To av dagens regjeringspartier, KrF og Venstre, står begge i fare for å falle ut av Stortinget ved neste valg. Da vil Høyres statsminister Erna Solberg trenge et sterkt Sp til å erstatte de to andre sentrumspartiene. Hun kan i en slik situasjon komme til å strekke seg langt for å få med seg Sp på sitt lag.

les også

Oslo-måling: Bompengepartiet og MDG fosser frem, mens Ap og Høyre blør velgere

De andre fløypartiene bidrar til det kompliserte bildet. Både Rødt og Folkeaksjonen nei til bompenger gjør det for tiden overraskende godt på meningsmålingene. Mens både Høyre og Ap strever. Dagens målinger forteller noe om en helt annen opposisjon enn den vi kjenner - og om et nytt politisk veikart.

Forspillet

Vi har vært vant til at det er to store, ansvarlige partier, Høyre og Ap, som utgjør tyngdepunktet på hver sin side av sentrum. De har samarbeidet med ulike partier, på fløyene eller inn mot sentrum. Men det har alltid vært en av de to store som har vært garantisten for en ansvarlig økonomisk politikk, og en utenrikspolitikk som sikrer norske interesser.

Med et svakt Ap og en mer oppsplittet partiflora kan dette forandre seg. Valget i september handler om mye mer enn hvem som skal styre norske lokalsamfunn de neste fire årene. Utfallet vil legge føringer på mange partiers indre liv. Og det vil påvirke styrkeforholdet og samarbeidsklimaet mellom ulike partier.

Høstens kommunevalg er mest av alt et forspill til stortingsvalget om to år.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder