Foto: Roar Hagen

Kommentar

Opposisjonens svakeste kort

Skal de rødgrønne vinne valget, gjelder det å snakke minst mulig om det rødgrønne samarbeidet.

Tone Sofie Aglen
Kommentator
les også

Opp med lommeboka, det er jul igjen

SVs invitasjon til en bred rødgrønn plattform, falt på det som må kunne kalles stengrunn.  – Ap-leder Jonas Gahr Støre nøyde seg med den diplomatiske vendingen «bra av SV å slå fast at opposisjonen skal sikre flertall i neste valg». Og la til at det ikke var tiden for å verken åpne eller lukke dører. Senterpartiet, derimot, var raskt ute med å lukke døra. De vil slett ikke snekre noen rødgrønn plattform før valget. De vil i det hele tatt ha minst mulig snakk om sine rødgrønne allierte. Eller nissene på lasset, som noen vil kalle det i disse adventstider.

I motsetning til da det rødgrønne prosjektet ble utmeislet i 2005, er det nå en langt mer broket samling partier som kan overta makten. De står langt fra hverandre i politiske saker, men også i sin holdning til samarbeid.

For der SV vil at alle skal med, vil Senterpartiet helst bare ha med seg Arbeiderpartiet. Ap derimot, peker på det gamle trekløveret SV og Sp. Rødt er helt uaktuelt, men Ap vil imidlertid utrede om de også kan samarbeide med MDG. I MDG skal «grasrotdemokratiet» avgjøre hvem de skal samarbeide med, men det virker mer sannsynlig at månen er en ost enn at de faller ned på noe annet enn et rødgrønt samarbeid. Rødt vil ikke i regjering, men har åpnet for en samarbeidsavtale. Det kan være tungt nok å svelge for enkelte.

les også

Partiet for nordlendinger flest

Det er ikke uten grunn at SVs invitasjon fikk en lunken mottakelse. Sp har ingenting å tjene på en rødgrønn samling. Tvert imot er det bare til ugagn for dem at det blir snakk om koalisjoner på venstresiden. De legger ikke engang lenger skjul på at deres drømmeregjering er en mindretallsregjering med Arbeiderpartiet alene. Sp har gjort stor suksess med å snakke om politikk, ikke minst regjeringens politikk, og har blitt det tydeligste opposisjonspartiet. Å minne velgerne om at de kan bli avhengig av SV, MDG eller Rødt, vil bare være «turn off» i flørten med velgerne. Sp kan avvise SVs invitasjon med en nobel bortforklaring: De vil bare snakke om politikk.

Heller ikke for Ap er samarbeid en god sak. Partiet har problemer med å forholde seg til både Rødt og MDG. Der Støre har vært helt tydelig på at et formelt samarbeid med Rødt er uaktuelt, ber AUF-leder Ina Libak partiet om å åpne døra for både MDG og Rødt. Mye tyder på at Ap vil åpne for MDG, ikke minst fordi de har gode erfaringer med samarbeid med de grønne i nesten samtlige storbyer. Og er avhengig av stemmene deres.

I tillegg har det utviklet seg et aldri så lite Sp-kompleks. Sp er langt tøffere og tydeligere i opposisjon, og i sak etter sak kan det se ut som Ap har kommet diltende etter. Nå snakker folk til overmål om at Trygve Slagsvold Vedum kan bli statsminister. Hvilket nederlag hadde det ikke vært for Støres Ap om det endelig ble et regjeringsskifte, men ledet av «lillebror»? Det må være mer enn de kan bære. Forøvrig er mange i Ap irritert over det de anser som Sps noe lettvinte løsninger, men få tør eller ønsker å uttrykke dette høyt.

les også

Får vi regjeringen Solberg 3.0 til jul?

For SV er situasjonen en annen. - En felles politisk plattform vil gjøre at vi kommer i gang med å planlegge den politiske snuoperasjonen som kan få forskjellene ned, stoppe sentraliseringen og bekjempe klimakrisen, uttalte SV-leder Audun Lysbakken etter partiets landsstyremøte i helga.

Det er lett for Lysbakken å si. SV har sannsynligvis lite å tape og alt å vinne på å kapre denne rollen. Velgerne deres har stort sett bare berøringsangst for borgerlig politikk. De er kanskje ikke spesielt glad i Sp, men har lært seg å leve med dem. Dessuten har SV et behov for å komme seg ut av skyggenes dal. I Sp-kretser er det nesten tatt for gitt at det blir regjering uten SV. Selv om det ikke er det samme suget i SV etter å komme tilbake i regjeringskontorene, ønsker de verken å bli utelatt eller tatt for gitt.

Å snakke om samarbeid og koalisjoner er sjelden noe som får velgernes hjerter til å banke. Om de rødgrønne ønsker å legge lokk på samarbeidsnakket, viser regjeringspartiene en helt annen iver etter å holde diskusjonen varm. Det er bare å spørre statsminister Erna Solberg hvor mange ganger hun er blitt konfrontert med «borgerlig kaos». Hennes mannskap er nok mer enn villige til å piske og plage de rødgrønne med k-ordet de neste to årene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder