FÅR STØTTE: – Hva må til for å snu en utvikling som etterlater seg alt for mange utøvere med vektproblem og spiseforstyrrelser? Jo, en langt større åpenhet – slik landslagstrener Eirik Myhr Nossum demonstrerer. Foto: Terje Pedersen

Debatt

Hysj-hysj om optimaliseringen i toppidrett

Landslagstrener Eirik Myhr Nossum er befriende åpen og ærlig om hvordan landslaget optimaliserer på vekt for å spisse formen mot viktige renn i et intervju med VG. Og han er påpasselig med å si at dette gjelder eliten, og at de unge på landslaget ikke følger et slik opplegg.

JORUNN SUNDGOT-BORGEN, professor PhD, idrettsmedisinsk institutt, Norges Idrettshøgskole

Landslagsløper Didrik Tønseth følger opp og forteller hvordan han optimaliserer sin kroppssammensetning og sier i samme intervju at dette bør det ikke være vanskelig å snakke om, fordi det er en så stor del av idretten.

Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Marit Bjørgen er flotte eksempler på utøvere som har formidlet til unge utøvere at det er viktig å spise nok, spesielt dersom en ønsker å bli god. De har også oppfordret unge utøvere til å slutte å sammenligne seg med hverandre. Her ligger noe av problematikken. Vi møter daglig unge utøvere som vil bli gode og som sammenligner seg med de beste. De beste er utøvere som er ferdig med vekst og utvikling. Det betyr at de fleste utøverne på et landslag har «funnet sin kropp» og vet hva som fungerer best for de for å prestere.

Foto: Frode Hansen

les også

Landslagstrener Nossum: Bruker vekt for å spisse formen

Å ta i bruk slankeregimer for unge jenter og gutter i håp om å bli bedre, gir ikke automatisk de ønskede resultater på sikt, og kan i verste fall føre til alvorlige spiseforstyrrelser med døden til følge.

Når nå så tydelige stemmer som Myhr Nossum og Tønseth ufarliggjør snakk om vekt og kroppssammensetning i toppidretten ved å snakke om hvordan de gjør det, håper jeg det kan være et gjennombrudd etter 30 års kamp med å ufarliggjøre åpenhet om temaet.

Det har vært helt legitimt å snakke om følgeskader av for lite ernæringsinntak, f.eks. tretthetsbrudd, men årsaken har vært hysj hysj.

I toppidretten hører det med å balansere på en knivsegg når det gjelder for eksempel treningsmengde og næringsinntak, og om de skulle falle ned på feil side på grunn av mangel på energi, vil det kunne ha alvorlige konsekvenser:

les også

Ekstremt offensiv Tønseth: – Ikke fornøyd med pallplasser lenger

Den største risikoen for en utøver som er underernært over tid, er så dramatisk som hjertestans. Derfor må kriteriene i Helseattesten overholdes av landslagslegen. Helseteamet setter utøvers helse over ønsket om å prestere, selvfølgelig til utøvers beste. Det bidrar til at utøveren ikke utsettes for den alvorlige helserisiko mangel på energi over tid har.

Av andre, alvorlige, konsekvenser av underernæring over tid, kan nevnes:

– Reproduksjonsevnen påvirkes, det vil si evnen til å opprettholde en normal menstruasjonssyklus for jentene og nedsatt testosteronnivå for guttene.

– Immunforsvaret påvirkes - økt risiko for sykdom.

– Skaderisikoen påvirkes - utøvere som får i seg for lite energi eller har spiseforstyrrelser har 4-8 ganger økt risiko for stressfraktur/tretthetsbrudd

– Alvorlige spiseforstyrrelser, depresjon og angst

– Nedsatt evne til å holde fokus og gjøre riktige valg

– Lengre restitusjonstid etter treningsøktene og økt risiko for overtrening

– Redusert effekt av treningsøktene

Myhr Nossum snakker om det å ta ut de siste marginene foran viktige renn. Disse utøverne etterstreber en optimalisering av alle variablene - inkludert kroppssammensetning. Når denne variabelen skal optimaliseres, er det helt avgjørende at det gjennomføres på en faglig forsvarlig måte hvor det benyttes avansert teknologi som f.eks. DXA-målinger for å få objektive mål og også for å kunne gjøre tiltak for å justere seg inn når det gjelder andel fett- og muskelmasse.

les også

Landslagstrener Iversen: Har fått henvendelser om hjelp til å gå ned i vekt

Justering av kroppssammensetning er altså for noen en del av det å være topputøver Men det er veldig langt fra at unge utøvere (sammen med sine ambisiøse foreldre) igangsetter vektreduksjonstiltak på kropper som er i vekst og utvikling. Unge jenter og gutter kan være svært sårbare for slike tiltak og kan ende med en alvorlig spiseforstyrrelse.

Hva må til for å snu en utvikling som etterlater seg alt for mange utøvere med vektproblem og spiseforstyrrelser? Jo, en langt større åpenhet – slik Myhr Nossum og Tønseth demonstrerer. Forebygging satt i system, at man måler effekten av tiltak som iverksettes, og at man begynner med yngre utøvere og foreldre

Trenerne må tilegne seg langt større kompetanse enn hva tilfellet er i dag – de må vite hva som i praksis skal sies og gjøres.

Helsepersonell (helsesykepleiere og fastleger) må tilegne seg kunnskap for de overser ofte problemet hos tilsynelatende veltrente unge jentene og guttene som allerede er på feil spor.

Idrettsmedisinerne - de aller fleste i Norge er godt skolert, men de må forholde seg til retningslinjene slik langrennslegen nå forbilledlig har gjort!

I norsk idrett snakkes det mye om åpenhet. Det må også gjelde dette viktige område hvor konsekvensene er så alvorlige hvis man trår feil. Det snakkes åpent om alle mulige følgeskader av undernæring, men hovedutfordringen er «for personlig» for at det kan snakkes om.

Skal vi nå få se flere eksempler som Myhr Nossum og Tønseth fremover?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder