Kommentar

Balladen om Abid og Knut

Av Tone Sofie Aglen

Kommentator

Foto: Roar Hagen

Et slag under beltestedet eller et nødvendig varsel? En vond personkonflikt i Kulturdepartementet kan kaste skygger over Venstres lederdebatt.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

les også

Regjeringens coronamonopol

En vanskelig sjef, en utilpass medarbeider eller rett og slett bare kulturkræsj i sakte film?

Det eksisterer vidt forskjellige historier om hva som skjedde mellom kulturminister Abid Raja og hans statssekretær, folkemusikeren og lokalpolitikeren Knut Aastad Bråten, i kulturdepartementet. Nå er vi ikke uvant med at meningene spriker venstrefolk imellom, men dette overgår mye.

Ifølge TV2s kilder skal embetsverket i Kulturdepartementet flere ganger ha tatt kontakt med statsministerens kontor fordi statssekretæren ikke fungerte i jobben sin. Ingen har så langt bekreftet dette, men en slik inngripen fra byråkratiet blir oppfattet som oppsiktsvekkende og svært uvanlig.

Bråtens avskjedsbrev på Facebook mer enn antyder en helt annen historie: «Politikarane må vise normal moral og etikk, vere til å stole på, nokon å sjå opp til. Den politiske ukulturen luktar vondt…», skrev han. Bråten velger å trekke seg av hensyn til sin «eigen integritet».

Selv om det er en halvkvedet vise, trenger man ikke mye fantasi for å skjønne at det er sin sjef Abid Raja han hinter til. Men er man først opptatt av etikk og integritet, kan en saktens innvende at man hadde vist det best ved å si ting rett ut.

les også

Nordmannen og det gode coronaliv

Mange kilder forteller at det tidlig skar seg mellom de to. Men om hovedproblemet er en medarbeider som ikke taklet jobben, eller en sjef som mer eller mindre presser en medarbeider ut av jobben, er det ulikt syn på. Men med svært få unntak mener de som kjenner saken at den har to sider. Minst.

Hvorom allting er, man skal lete lenge etter to mer ulike personligheter enn langeleikspilleren, etnologen og Syn og Segn-redaktøren fra Valdres og den norsk-pakistanske juristen og propellen fra Oslo. Men vi kunne nylig lese i avisa at ulikhet slett ikke er et problem.

For i VG 10. februar i år holdt de to kjærlig rundt hverandre og fortalte hvordan de gledet seg til å jobbe sammen: «En av oss er homofil, den andre er muslim. Tanken på at samarbeidet skulle vere problematisk har aldri slått oss», innledet de sin kronikk med. «Vis toleranse. Vis det gode mennesket i deg», var deres budskap til verden da.

Så lenge varte altså det.

Knut Aastad Bråten får gode skussmål i partiet så vel som i kulturlivet. En sympatisk, reflektert og kunnskapsrik kulturpersonlighet. En man gjerne klistrer merkelappen «hel ved» på. Den massive responsen han fikk, sier litt om at dette er en person med en sterk posisjon. Men det er ikke ensbetydende med at han er den perfekte statssekretær.

Abid Q. Raja og Knut Aastad Bråten sammen i Kulturdepartementet da forholdet var litt bedre. Foto: Mattis Sandblad

les også

Ut av coronatåka

Det er en jobb for de spesielt interesserte. Her er det uforutsigbarhet, lange arbeidsdager, et forrykende tempo og mange kompromisser man kan miste nattesøvnen av. Det er ikke stedet for primadonnaer, tynn hud, perfeksjonisme eller idealisme. Du må finne deg i å gjøre drittjobben mens statsråden får æren. Jobben er å få sjefen til å skinne. Og sjefen trenger slett ikke å være en god sjef. Noen kommer seg til topps i politikken nettopp fordi de er svært flinke til å sette seg selv først.

Som statsrådens nærmeste medarbeider er det gjerne de man tar ut frustrasjon og dårlige sider på. Ikke sjelden må man finne seg i at statsråden både er dummere og har mindre kunnskaper enn en selv. Det er ikke uten grunn at de beste og mest utholdende statssekretærene ofte er de grå eminenser. Premien i den andre enden er selvsagt en særdeles interessant og innflytelsesrik jobb.

Raja og Bråten var åpenbart ikke som skapt for hverandre. Men problemet til Abid Raja, og dermed også Venstre, er at dette ikke bare framstår som en avsluttet personalkonflikt. For der de fleste velger å gå stille ut døra eller får akutt behov for å se mer til familien, velger Bråten å legge igjen en slags sluttattest til arbeidsgiveren.

Noen mener det er helt riktig av ham å varsle. Andre misliker måten han gjør det på og kaller det et slag under beltestedet. Uansett rammer han Rajas aller svakeste punkt. Ingen er i tvil om at han er dyktig til å skape oppmerksomhet og begeistring. Men mange er usikre på om han har de rette egenskapene til å lede et parti. Konfliktene rundt Raja har sjelden handlet om politisk uenighet. Det har stort sett handlet om samarbeid, ledelse og tillitsforhold. Han har for eksempel ord på seg for å spise rådgivere som drops.

Etter at lederdiskusjonen i Venstre gikk i en slags dvale, våkner den nå til liv. Rajas støttespillere mener han helt uforskyldt har havnet i denne situasjonen, og at noen bruker den for alt den er verdt for å ramme ham. Andre mener dette nok en gang viser at Raja ikke er den rette til å lede partiet.

Selv om sannheten nok ligger et sted i midten, velger selv venstrefolk å lytte til den melodien de liker best.

Mer om

  1. Tone Sofie Aglen
  2. Abid Raja
  3. Kulturdepartementet

Flere artikler

  1. Statssekretær Knut Aastad Bråten trekker seg: – Politikerne må vise normal moral og etikk

  2. Kortene kan bli delt ut på nytt

  3. Rykk tilbake til start

  4. Rotevatns forsprang

  5. Stigende støtte til Melby og Nybø i ny lederkamp i Venstre

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder