Kommentar

Ikke rart ungdom er sure på oss

Lenge før klimastreikerne ble født, sa politikerne at de skulle ordne opp. I steden arver de unge et kjempeproblem.

– Det er totalt bortkastet det de driver med, skrev en av VGs lesere i diskusjonen om de klimastreikende ungdommene. - Man tror at klimaet blir bedre av å ta seg en langhelg og holde opp en plakat, da bør man komme seg sporenstreks tilbake til skolebenken, skrev en annen.

Ikke lett å lykkes. Det er galt enten man er engasjert eller uengasjert.

Jeg forstår at ungdommene er kravstore nå. De vil ha slutt på oljeleting før de arver foreldrenes problem.

I år er det 30 år siden politikerne ble enige om å kutte norske utslipp. I det historiske CO2-vedtaket på Stortinget i 1989, sa de at utslippene skulle stabiliseres frem til 2000. Deretter skulle de ned.

les også

Finn noen andre å hakke på

Norge har økt utslippene. I 1960 slapp vi ut 15 millioner tonn CO2. I 1989 var tallet mer enn doblet. Og siden enigheten i Stortinget har CO2-utslippene gått opp med rundt ti millioner tonn til. Hovedårsaken til manglende kutt er petroleumsindustrien.

Men i 1989 var «alle» miljøvennlige. Gro Harlem Brundtland hadde levert rapporten «Vår felles framtid». Global oppvarming ble et begrep. Skurken var forbrenning av kull, olje og gass.

Regjeringen fulgte opp med forslag om utslippskutt.

Det er spesielt å lese nå. For vi visste alt. Forslagene er akkurat de samme som i dag, energieffektivisering, rensing av utslipp og miljøavgifter.

Da Stortinget tok debatten, glimret politikerne med overbudspolitikk. Mest frempå var Senterpartiet, som mente vi raskt skulle kutte utslippene med 50 prosent.

– Alle har svin på skogen, og Senterpartiet har ikkje dei minste, var den tørre kommentaren fra Aps Einar Førde.

Regjeringens forslag ble vedtatt. Men også dette ble for ambisiøst. For da næringslivet skjønte at CO2-vedtaket fra 1989 ville bli dyrt, ble det meste, med unntak av CO2-avgift, lobbet bort.

I sitt langtidsprogram fra 1989 mente Finansdepartementet dessuten at oljeutvinningen ville dabbe av mot slutten av tiåret. Og enda lenger frem, i 2010, ville det nesten være slutt.

Norge har aldri produsert så mye som på begynnelsen av 2000-tallet.

les også

DEBATT fredag: Ungdommens råskap

I mellomtiden har Kinas vekst spist opp nesten hele karbonbudsjettet. Nå har de fleste ungdomspartiene vedtatt å stoppe oljeutvinningen.

Bare Høyre og Frp står igjen som rene oljepartier. Klima splitter både Senterpartiet og Rødt, men særlig i Arbeiderpartiet er spørsmålet uhåndterlig. Flertallet av fylkeslagene går imot oljeboring i Lofoten. Partiets energitalsmann Espen Barth Eide vil snevre inn bransjens skattegoder, mens industrifolk melder seg ut i protest.

Tidligere sto også Venstre og KrF last og brast med oljebransjen. Sist gang de satt i regjering la de om skattesystemet for å få fart på sokkelen. I dag vil Venstre fjerne den samme ordningen.

les også

Klimastreiken: – Hvorfor støtter ikke lærerne ungdommene?

Det er ikke fordi de har fått ny informasjon. Men kanskje er petropopulismen i ferd med å bli gammeldags.

Halvparten av Oslos befolkning svarte i en meningsmåling i Klassekampen i januar at Norge bør stoppe letingen etter nye olje- og gassforekomster. I befolkningen som helhet har oljen fortsatt flertallet på sin side, 34 prosent sier vi bør slutte.

Det kan tyde på at akkurat den naturressursen vi har 6000 milliarder kroner igjen av i havbunnen, er i ferd med å bli umoderne i byene og blant de unge. Og disse gruppene utgjør vanligvis fortroppen.

les også

Svenske Greta Thunberg (16) er nominert til Nobels fredspris

Oljebransjen prøver så godt de kan å si at Norge produserer verdens mest miljøvennlige olje. Det er stort sett sant. Men slikt bryter ikke gjennom hos folk som synes det å pumpe opp olje er umoralsk. Det de hører er «vi produserer det mest miljøvennlige heroinet i verden».

Og det er vel heller ingen voksne som tror helt på Equinor-sjef Eldar Sætre når han sier at han pumper opp olje av hensyn til klimaet.

les også

Skole snudde om elevstreiken: - Lar det være et barneopprør

Oljebransjen og klimastreikerne har det til felles at de ikke har et veldig sterkt miljøargument verken når de vil pumpe opp norsk olje eller la den bli liggende.

De store utslippene fra olje og gass kommer ikke fra selve utvinningen, men fra forbrenningen. Derfor reddes ikke klimaet av Sætres oljepumping eller av ungdommens krav om norsk oljestopp.

Oljen vi kutter, vil nok uansett blitt erstattet av andre oljeland. Og ja, de landene produserer nok oljen mindre miljøvennlig enn oss, noe Sætre stadig gjør et for stort poeng av. For også Saudi-Arabia kan markedsføre seg med verdens grønneste olje, mens Equinor griser med verstingen oljesand.

Kanskje er det moralsk riktig å gå foran å si nei. Jeg tror miljøorganisasjonen Zero har rett i at oljen må utkonkurreres heller enn å avvikles politisk.

Men uansett hva slag politiske vedtak vi gjør, vil ikke fortellingen om «Lykkelandet» vedvare. Oljen er litt som papiraviser. Vi må ha noe å leve av etterpå. For oljenedturen kommer. Hvor bratt den blir, ved vi ikke. Equinor tror oljeetterspørselen går ned i løpet av det neste tiåret.

Det er bare å forberede seg. For klimastreikerne kommer til å få rett. Og det er ikke vi som skal på budsjettkonferanse ved Hurdalssjøen i 2050. Det er dem.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder