BOR I LEIR: Frykt, sykdom og dype traumer i Europas bortgjemte skrekkleir, skrev VG fra flyktningeleiren Moria i Hellas tidligere denne måneden. Her en mor med den lille sønnen sin i leiren. Foto: Thanassis Stavrakis / AP

Debatt

Å la barn forbli i leirene i Hellas vil bli et samfunnsproblem for oss her hjemme

Vår ferske forskning fra Libanon viser at flyktningebarns psykiske helse påvirkes betydelig av å bo under dårlige livsbetingelser og boforhold. Sett bort fra at dette er uverdige, umenneskelige forhold, kan det på sikt også bli et samfunnsøkonomisk problem. For oss.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Svanhild Amdal Telnes, psykologstudent ved NTNU
Snit Hagosa Ghebriel, psykologstudent ved NTNU
Katrin Glatz Brubakk, barnepsykolog/feltarbeider i Moria/universitetslektor ved NTNU

VGs reportasje fra Moria-leiren i Hellas nylig viser tydelig de katastrofale betingelsene barn og familier bor under på Lesvos i Hellas. Europarådets menneskerettskommisær Dunja Mijatovic har slått alarm og sier at forholdene er «på randen av katastrofe.». I Moria bor det i dag mer enn fem ganger så mange mennesker som den er bygd for. Folk har ikke telt å sove i, det er mangel på rent vann og man må stå i kø i opptil tre timer for å få et måltid. Og behovet for både psykisk og medisinsk helsehjelp er skrikende.

Det finnes imidlertid lite forsking som kan dokumentere hva det gjør med barn og ungdoms psykiske helse å leve under slike forhold. Vår helt ferske forskning fra flyktningeleire i Libanon viser at ungdom opplever de ekstreme livsbetingelsene som svært stressende, og de forteller om høyt symptomtrykk.

Ungdommene i Libanon er stort sett flyktninger fra Syria og har alle opplevd krigshandlinger. Tidligere forskning viser at nesten 80 % har opplevd å miste noen de er glade i, mange har vært vitne til hvordan de døde. De har med andre ord opplevd traumatiske hendelser som de bærer med seg, som igjen blir forsterket av de stressende forholdene de lever under.

les også

Den greske fiskeren henter lik opp av havet: «Vi har alle sviktet»

I våre studier om hva som påvirker deres psykiske helse mest i dagens situasjon som flyktning, kommer det frem at det ikke er traumene som er deres største utfordring. Det er livsbetingelsene her og nå som er det klart mest akutte, og som gir grobunn for at psykiske plager får utvikle seg. Også i Libanon opplever ungdommen at det er lite tilbud om skolegang og aktiviteter, de er fattige, mangler i perioder mat og majoriteten bor i telt til tross for svært kalde vintre. I tillegg er deres fremtid usikker. Situasjonen ligner med andre ord i stor grad på det barna og ungdommene opplever i Moria og andre leire i Hellas.

FN har slått fast at nærmere 90 % av de som i dag bor i flyktningeleiren Moria kommer fra områder med krig og konflikt. Det betyr at svært mange av dem kommer til å få sin søknad om asyl godtatt. Og etter hvert kan noen av dem flytte og bli dine og våre nye naboer. Regjeringen har et klart mål om at våre nye landsmenn skal integreres så raskt som mulig både språklig og med tanke på jobb og utdanning. For at dette skal være mulig, er god psykologisk fungering en forutsetning. Strever man med depresjoner, bekymringer og traumer, er både læring og sosialisering vanskelig.

les også

Frykt, sykdom og dype traumer i Europas bortgjemte skrekkleir

Vårt studie viser at oppholdet i leirene innebærer en rekke risikofaktorer for psykiske helseplager, og at barn og ungdom er i en spesielt sårbar situasjon. Det er ikke vanskelig å tenke seg at dette vil forverres jo lengre de må leve under disse betingelsene. Noen har bodd i Moria i snart tre år. Med dette lager vi et problem for oss selv, her hjemme.

Sett helt bort fra at dette er uverdige, umenneskelige forhold, er det faktum at barn lever i de overfylte og dårlige leirene i ferd med å bli et rent samfunnsøkonomisk problem. Vi påfører dem skade som gjør at de vil trenge mer hjelp når de en dag skal starte sitt nye liv i vår nærhet. De vil ha mer behov for psykologisk hjelp. De vil trolig trenge tettere oppfølging på skole og bruke lengre tid på å bli integrerte.

Europarådets menneskerettskommissær skriver at det ikke er mangel på informasjon om hvordan europeiske land kan avvikle situasjonen i Moria. Dette kan gjøres med enkle tiltak. Årsaken til at mennesker holdes under slike inhumane forhold, skyldes mangel på handlingsvilje. Sett bort fra humanitære årsaker, har vi samfunnsøkonomisk utbytte av å evakuere fra Moria så raskt som mulig. 

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder