VIKTIG ROLLE: – Vi trenger modige lærere. Vi trenger skoleledere som er rustet for oppgaven. Derfor er det godt at vi har tradisjon for å stille store krav til skolen og lærerne, skriver kronikkforfatteren.

VIKTIG ROLLE: – Vi trenger modige lærere. Vi trenger skoleledere som er rustet for oppgaven. Derfor er det godt at vi har tradisjon for å stille store krav til skolen og lærerne, skriver kronikkforfatteren. Foto: Line Møller VG

Debatt

Skolen i ekstremismens tid

Hva bør en lærer gjøre hvis en elev nekter å omgås kvinner på like fot med menn eller sier at de hvite i klassen er mer verdt enn de svarte?

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

HENRIK ASHEIM, fungerende kunnskapsminister (H)

Mange foreldre i dag er kanskje usikre på om barna kommer til å vokse opp med samme tryggheten som de selv gjorde.Du trenger ikke følge statsledere på Twitter for å tenke at verden har blitt mer uforutsigbar. Selv Norge, som ifølge tidsskriftet The Economist er det mest demokratiske landet i verden, har fått kjenne på krakeleringen i grunnmuren. At den ikke er så stabil som vi trodde. Terrorangrepet i regjeringskvartalet og på Utøya viste oss et ekstremt utslag av en polarisering som truer fellesskapet samfunnet vårt bygger på.

Skolen kan ikke løse disse store og grunnleggende samfunnsproblemene alene. De norske klasserommene er imidlertid en av svært få fellesarenaer hvor unge mennesker øves i å lytte til hverandres meninger, og selv får trening i å formulere og begrunne egne meninger. Denne delen av skolekulturen må vi bevare og videreutvikle.

Ikke en verdinøytral skole

Norsk skole bygger på demokratiske verdier og skal formidle norsk kultur og tradisjon. Vi avkrever ingen troskapsed av lærerne, men som institusjon målbærer skolen noen verdier. Skolen skal være for alle. Den skal være for religiøse og ateister, konservative og liberale, innvandringsliberale og innvandringskritikere, tradisjonalister og modernister. Men den skal ikke være for alle holdninger.

Autoritære stater forsøker alltid å få kontroll over skolesystemet. Former du barn og unges tanker i ditt bilde, former du fremtiden. I Norge forsøkte Quisling-regjeringen å påtvinge skolen nazistenes lære under 2. verdenskrig. De lyktes ikke, nettopp fordi tusenvis av lærere sto sammen. De nektet å gi etter.

Danning i norsk skole skal ikke hjernevaske barn til å bli lydige undersåtter. Tvert imot skal den bidra til å fremelske selvstendige, kritisk tenkende samfunnsborgere. Skolen skal hegne om noen felles verdier. Den skal gå lenger enn et minste felles multiplum. Den skal si mer enn at vi ikke skal skade hverandre. Norsk skole skal fremme verdier som likestilling, demokrati og respekt for andre synspunkter.

Åpen debatt og ytringsfrihet et viktig vern

Den norske skolen skal ha stor takhøyde for meninger og ytringer. Dersom en elev mistenkes for å planlegge ulovlige handlinger, må selvfølgelig myndighetene varsles. Men radikalisering starter sjelden over natten. Derfor ønsker vi hverken skoler eller høyere utdanningsinstitusjoner hvor avvikende meninger – heller ikke radikale – i seg selv skaper en angiverkultur.

Ikke alt som lukter av uenighet og diskusjon er en fare. En av grunnene til at vi er opptatt av arbeidet mot polarisering og ekstremisme er jo nettopp at det rammer selve demokratiet. Åpen debatt og ytringsfrihet er et viktig vern mot ekstremisme.

All opposisjon er ikke kritisk tenkning

Stor takhøyde betyr likevel ikke at alt er greit. Kritisk tenkning er ikke det samme som opposisjon til alt og alle, men en metode tuftet på kunnskap og rasjonell analyse. Du sjekker om det du mener kan underbygges skikkelig. Du leter etter både motargumenter og støtte, og vekter dem opp mot hverandre for å se om du har grunnlag for meningene dine.

Påstander om at jødene sto bak 11. september, Eurabia-konspirasjon eller ideer om Vesten som Den store satan som vil ødelegge alle muslimer, er ikke eksempler på kritisk tenkning. Det er skadelige konspirasjonsteorier bygget opp av ensidige bruk av dårlige kilder. Skolen skal bidra til å rive ned slike forestillinger. Elevene skal få utvikle evnen til kritisk tenkning.

Lærernes avgjørende rolle

Det er en høy bestilling. For å få til det trenger vi modige lærere. Vi trenger skoleledere som er rustet for oppgaven. Derfor er det godt at vi har tradisjon for å stille store krav til skolen og lærerne. En ting er sikkert: I årene som kommer vil det ikke bli lettere å være den voksne og ansvarlige i norske klasserom. Men vi bør ikke frykte fremtiden. Mye takket være lærerprofesjonen har vi greid å holde skolen fri for indoktrinering og intoleranse.

Fra sentralt hold kan vi bidra til å lage prinsipper og retningslinjer, sørge for deling av kompetanse og at lærere og skoler får hjelp hvis de frykter at elever er på vei ut mot ytterkantene. Det er likevel det som skjer i klasserommet, mellom lærer og elev, som betyr klart mest.

Derfor har vi gjennom en ny overordnet del av læreplanen gitt skolen et verdiløft. Her ligger våre verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Kall det gjerne skolens grunnlov. Den skal støtte lærerne i det viktige arbeidet de gjør for å fremme inkludering, demokrati, likeverd, likestilling, kritisk tenkning og etisk refleksjon.

I en tid hvor ekstremisme truer, er den beste vaksinen vårt demokratiske sinnelag. Dette sinnelaget må ikke tas for gitt. Det må bygges, vedlikeholdes og utvikles. Skole og utdanning er en avgjørende del av løsningen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder