ETTERLYSER TILTAK: – På bakgrunn av møtet og nyere forskning, er det tydelig at innsatsen må økes for å forebygge vold, beskytte og hjelpe de som utsettes for vold i samiske samfunn, skriver Hanne Bjurstrøm og Petter Wille.

Debatt

Når kvinner ikke stoler på dem som skal gi hjelp

Kvinner i samiske samfunn tør ikke fortelle om vold. Ingen tar helhetlig ansvar for å hjelpe. Ingen tar nok ansvar for å forebygge.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over to år gammel

HANNE BJURSTRØM, likestillings- og diskrimineringsombud
PETTER WILLE, direktør, Nasjonal institusjon for menneskerettigheter

Dette var erfaringene som ble delt da Sametingsrådet, Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) forrige uke møtte samiske organisasjoner og fagpersoner i Kautokeino for et innspillsmøte om vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.

Hensikten var å høre hva samiske samfunn selv mener staten bør gjøre med problemet.

På bakgrunn av møtet og nyere forskning, er det tydelig at innsatsen må økes for å forebygge vold, beskytte og hjelpe de som utsettes for vold i samiske samfunn. For de som jobber i hjelpeapparatet er kunnskap om samenes kultur, historie og språk helt avgjørende. Fornorskingspolitikken fra 1851 til 1980-tallet satte dype spor, og dette bidrar fremdeles til at mange samer mangler tillit til det offentlige. Hjelpeapparatet må også forstå betydningen av samiske familiestrukturer. I enkelte næringstyper er det for eksempel vanlig at familie og slekt samarbeider om arbeidsoppgaver og har en gjensidig sosial og økonomisk avhengighet. Dette kan gjøre det vanskeligere å fortelle om vold og overgrep som begås av egen familie. Et annet eksempel er språkferdigheter – flere foretrekker å fortelle på sitt eget morsmål, spesielt når temaet er så sensitivt som vold. Dersom ikke ansatte i hjelpeapparatet behersker språket brukerne deres snakker, er de heller ikke i stand til å tilby dem tilstrekkelig hjelp.

Forskning viser høyere forekomst av emosjonell, fysisk og seksuell vold mot samiske kvinner, sammenlignet med den øvrige befolkningen. Ifølge undersøkelsen SAMINOR 2 fra 2015 rapporterte nesten halvparten av de samiske kvinnene at de var blitt utsatt for vold, mot 35 prosent andre kvinner. Undersøkelsen viste også at det var mer vanlig med seksuell vold overfor samiske kvinner (22 prosent) enn ikke-samiske kvinner (16 prosent). Det er imidlertid ikke kjent om samer opplever mer vold i nære relasjoner enn andre. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser i sin rapport tidligere i år, at politiet og hjelpeapparatet ikke har tilstrekkelig kompetanse på samisk språk og kultur.

Dette er store utfordringer som griper rett inn i statens menneskerettslige ansvar. Ansvaret ble ytterligere aktualisert denne uken: Tirsdag i forrige uke måtte regjeringen svare for seg til FNs kvinnekomité som skal undersøke om den norske regjeringen gjør det den skal for å hindre diskriminering av kvinner i Norge.

Internasjonale konvensjoner slår fast at norske myndigheter har et ansvar for å bekjempe vold i nære relasjoner. Viktigst er Den europeiske menneskerettskonvensjonen, FNs kvinnekonvensjon og den nylig ratifiserte Istanbul-konvensjonen som også pålegger staten å gjøre en ekstra innsats for å beskytte kvinner i minoritetsgrupper.

Ifølge disse konvensjonene har statene plikt til å forebygge, beskytte mot og etterforske vold, forfølge og straffe voldsutøveren, samt tilby hjelp til voldsofre. For eksempel må politiet beskytte en kvinne som trues av sin eksmann, skoler må ha rutiner for å oppdage seksuelle overgrep, og barnevernet og politiet må sikre at informasjonsflyten mellom dem er effektiv. Alle i hjelpeapparatet skal få opplæring i hvordan de kan oppdage og forebygge vold. I tillegg må politi, barnevern, skoleansatte og helsepersonell få tilstrekkelig opplæring om språk og kultur i minoritets- og urfolksmiljøer. Uten særskilt kunnskap om disse gruppene svikter staten sitt ansvar.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Myndighetene gjør allerede mye. Regjeringen har blant annet lansert en handlingsplan mot vold i nære relasjoner, men den går ut i år. Og den har vedtatt en opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner, der hovedvekten er på barn og unge. Både handlingsplanen og opptrappingsplanen omtaler urfolk spesifikt, og myndighetene har iverksatt tiltak overfor den samiske befolkningen. Det er likevel et stort behov for flere slike spesifikke tiltak, noe både forskning og vårt møte i Kautokeino bekrefter.

Vi mener det nå er tid for at regjeringen iverksetter en helhetlig plan mot vold i nære relasjoner i samiske miljøer, aller helst som en tydelig del av en ny helhetlig handlingsplan for vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Tiltakene i en slik handlingsplan må forankres i det samiske samfunn, for eksempel gjennom møter med forskere, fagpersoner og sivile organisasjoner.

Da regjeringen denne uken møtte FNs kvinnekomité for å fortelle hva den gjør for å motarbeide diskriminering av kvinner, deltok også vi for å gi våre innspill. Vi krevde at regjeringen ikke glemmer kvinner i samiske samfunn.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder