I STRID: Skolebyråd i Oslo Inga Marte Thorkildsen (SV) og Utdanningsdirektør Astrid Søgnen under en åpen høring om ytringsfrihet i Osloskolen. Hovedverneombud Einar Osnes i midten.

I STRID: Skolebyråd i Oslo Inga Marte Thorkildsen (SV) og Utdanningsdirektør Astrid Søgnen under en åpen høring om ytringsfrihet i Osloskolen. Hovedverneombud Einar Osnes i midten. Foto: Mimsy Møller, Samfoto, NTB scanpix

Kommentar

Politisk skoleslagsmål i Oslo

Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) må velge mellom sin egen byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) og utdanningsdirektør Astrid Søgnen. Det virker åpenbart hvem av dem han velger.

Raymond Johansen har denne uken måttet håndtere en komplisert politisk krise. Forholdet mellom Utdanningsetaten og skolebyråden har lenge vært betent, men nå har det eksplodert. Etter det jeg forstår er det Astrid Søgnens fremtid som leder for etaten som har utløst det hele.

les også

Hovedverneombud: – Ansatte føler seg misbrukt i varsel mot Thorkildsen

Søgnen har vært leder for Utdanningsetaten i Oslo siden 2000. Som sjef for alt som har med skole å gjøre i hovedstaden er hun en av de mektigste i hele sektoren. Hun vil stå igjen som en av de viktigste og mest innflytelsesrike personene i moderne norsk skolehistorie. Oslo-skolen har, under Søgnens ledelse, levert gode resultater til en befolkning som er svært sammensatt og byr på krevende utfordringer. Jeg tror det er vanskelig å ta Søgnen og hennes etat på resultatene, det er metodene som er omstridt.

Forholdet mellom sjefer for offentlige etater og politisk ledelse er alltid komplisert. Slike forhold har lite med vanlige ansettelsesforhold å gjøre. Selvfølgelig har offentlig ansatte også stillingsvern og krav på å slippe trakassering, men de er også avhengige av politisk tillit. En mye brukt løsning på denne problematikken er å gjøre slike stillinger til åremålsstillinger. Det sikrer muligheten til å bytte ledere når åremålet går ut, og gir arbeidsfred for lederne så lenge de står i stillingen.

les også

Oslo-lærere med kraftig kritikk av Utdanningsetaten

Søgnen er en av ytterst få toppledere i Oslo kommune som ikke sitter på åremål. Så vidt jeg forstår ble det slik fordi hun allerede hadde sittet så lenge da åremålspraksisen ble innført i kommunen. Dette er viktig for å forstå striden som nå utspiller seg. For det er, etter det jeg forstår, Søgnens plass det hele handler om. Byrådet ønsker en ny utdanningsdirektør, Søgnens dager er talte. Men utdanningsdirektøren, og hennes ledergruppe, nekter å gi seg på dette uten kamp.

les også

Raymond Johansen skal selv konkludere i varslersaken mot skolebyråden

Hva man vil oppnå med dette, er litt uklart for meg. Jeg tror det er umulig for en etatssjef å bli sittende dersom den politiske ledelsen har bestemt seg for at det er på tide med et skifte. Nå er det riktignok slik at varselet som har kommet inn mot Inga Marte Thorkildsen gjør at hele saken må stå i bero frem til det er behandlet. Men jeg klarer likevel ikke å forestille meg at Raymond Johansen kan la Søgnen bli sittende og Thorkildsen gå. Det ville vært å la politikken tape for etaten, og det gjør aldri politikere.

les også

Starter omstridt kartlegging i Utdanningsetaten–Søgnen skal være bedt om å gå

Politiske oppsigelser pakkes som regel inn i en masse fraser om at «tiden er inne til å prøve noe nytt», «hensyn til familien» og «en fantastisk reise». I møtet med den politiske overmakten pleier byråkratene å spille med for å få det hele til å se harmonisk og frivillig ut. Denne uken valgte politidirektør Odd Reidar Humlegård for eksempel «helt på egen hånd» ikke å søke et nytt åremål. Alle som har fulgt med på statsminister Erna Solbergs uttalelser om Humlegård skjønner at det nok var liten vits for Humlegård å tenke på å søke. Men spillet er alle med på. Det tar seg best ut, for alle parter.

les også

Høyre-topp: Skolebyråd må tre til side mens varslingssak behandles

Slik er det ikke med Søgnen. Hun og folkene rundt henne ser ut til å nekte å samarbeide om den politiske oppsigelsen som var planlagt. Raymond Johansen og Inga Marte Thorkildsen tvinges til å stå for det de gjør, de kan ikke gjemme seg bak en falsk frivillig avgang fra Søgnens side. Det synes jeg egentlig er ganske sunt. Hvis det rødgrønne byrådet ønsker en ny utdanningsdirektør for å endre enkelte innarbeidede metoder i Oslo-skolen, så bør de ta den kampen i åpent lende. De vet at de vinner den til slutt uansett.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder