BISKOP OM JUL OG KLIMA: – Hvem som er rundt juletreet er viktigere enn hva som ligger under det, skriver Biskop Helga Byfuglien. Her avbildet i Vår Frue kirke tidligere i år. Foto: Ole Martin Wold

Debatt

Biskop Helga Byfuglien: Julefred og klimauro

«Slekt skal følge slekters gang» synger vi i Deilig er jorden. Vi ønsker så inderlig at jorden skal være deilig for alle, også for de som kommer etter oss.

Publisert:

HELGA HAUGLAND BYFUGLIEN, preses i Den norske kirkes Bispemøte.

Deilig er jorden er min favoritt blant julesangene. Det er en salme som ser sammenhengen mellom jord og himmel. Vi blir minnet om det fellesskapet vi står i med medmennesker og Gud. Den løfter opp at vi er en del av slekten. Vi blir også minnet om at vi står i en relasjon til Guds skaperverk: «Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang».

les også

Hvit jul i sikte fra sør til nord

Deilig er jorden er ikke bare en salme for julen. Det er også en skapelsessalme som brukes på Skaperverkets dag og ved andre gudstjenester der vårt ansvar for miljøet står i sentrum. I Deilig er jorden ligger det ikke bare en majestetisk hyllest til jorden og til Gud, men også til nærheten mellom menneske og natur. 

Denne nærheten møter vi også i juleevangeliet (Luk 2), som leses i kirkene julaften.  Vi ser for oss den slitne, høygravide Maria etter en strevsom tur, den fortvilte Josef som ikke finner husrom, det sårbare barnet i krybben. Juleevangeliet inviterer oss inn i stallen, inn i det nære. 

På 1. juledag leses en annen julefortelling: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud» (Joh 1, 1). Også dette er juleevangeliet, men nå sett ovenfra, ikke nedenfra. Vi går ikke inn i stallen, men forblir i det høye. Nærheten er borte, det intime ikke lenger tilstede. Det er det store, majestetiske vi møter.

les også

Kommentar: Maset om hvit jul

I begynnelsen var Ordet. Johannesevangeliet ser sammenhengen mellom Jesu fødsel og verdens skapelse: I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Det minner oss om at betydningen av julen, av Jesu fødsel, ikke er begrenset av det som skjedde i Betlehem den gang da, men strekker seg inn i vår tid. Gud ble menneske og kom til sitt skaperverk for å gi håp og kjærlighet til en hel menneskehet. Det er til alt det skapte Gud sendte sin sønn. Og nå er alt det skapte truet.

I oktober la FNs klimapanel fram nok en rapport som minnet oss om hvor alvorlig situasjonen for klimaet er og hvor mye det haster med å gjøre noe med klimagassutslippene. Hva gjør vi med denne kunnskapen? Hvordan lar vi den påvirke måten vi lever våre liv på? 

les også

VG-satire satte sinnene i kok

I likhet med julefortellingen slik vi møter den hos Johannes, blir klimaet noe som er vanskelig å fatte og forholde seg til. Det blir for stort og det blir for fjernt. Vi kan høre om klimaflyktninger og Stillehavsøyer som er i ferd med å forsvinne på grunn av havstigning, men hva skal vi gjøre med det? Selv med årets tørkesommer merker mange av oss det fremdeles bare som krusninger av ekstremvær vi kan leve med. 

Men konsekvensene av klimaendringene gjør at vi utfordres til å vise solidaritet og nestekjærlighet, ikke bare for de som er nære, som vi kan se og kjenne: Vi må stå sammen med våre brødre og søstre over hele verden. Vi må stå sammen med de millioner som allerede er på flukt på grunn av klimaendringer. Vi kan ikke være likegyldig til at 145 millioner trolig må flykte fra sine hjem dersom havet stiger med én meter. Vi må ta vare på skaperverket, på jorden vi bor på.

les også

Sjekk VGs matbørs: Her er julematen aller billigst

Pluss content

Hva gjør vi med den kunnskapen vi får? Hva gjør vi med kunnskapen om at temperaturen øker? Klimatoppmøtet i Katowice gir en retning videre i det verdensvide arbeidet. Det er også gode tegn i Norge på at det grønne skiftet har begynt: Flere EL-biler på veiene, større fokus på fornybar energi og tydeligere holdninger mot plast som forbruksprodukt.

Men klimautfordringene krever enda mer av oss. Dette handler både om struktur og om personlig liv. Vi trenger at politikere og andre bidrar til en gjennomgripende klimapolitikk, men også at hver enkelt av oss bidrar med det vi kan.

Vi er ikke nødt til å tenke at vårt bidrag nødvendigvis må å gå utover livskvaliteten. Heller kan løsningen på klimakrisen bidra til å gi nye perspektiver på livet.

Vi må være forberedt på at den materielle velstanden ikke vil vokse like mye fremover som det den har gjort de siste tiårene, men livskvaliteten er ikke kun knyttet opp til å stadig eie mer.

les også

Eg håpar vi kan gå vidare saman

Dette ser vi i julefeiringen. Hvem som er rundt juletreet er viktigere enn hva som ligger under det. De bekymringsfulle trendene i klimastatistikken må ikke dytte oss inn i resignasjonen, men heller motivere oss til å brette opp ermene. Vi kan ikke la oss bli demotiverte av hva andre ikke gjør, men heller tenke at alt som gjøres er av det gode.

I stallen i Betlehem viste Gud oss hvem han er: En Gud som kaller oss til fellesskap med hverandre og med ham. En Gud som kom som et sårbart barn til en sårbar jord. En Gud som i begynnelsen skapte himmelen og jorden, som opprettholder skaperverket i sin kjærlighet, og som en gang skal skape en ny himmel og en ny jord. 

 «Slekt skal følge slekters gang» synger vi i Deilig er jorden. Vi ønsker så inderlig at jorden skal være deilig for alle, også for de som kommer etter oss. Vi vil så gjerne at den også i fremtiden skal være stedet for liv og glede.

Det er vårt håp og det er ennå mulig.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder