FORUNDRET: – Det som fungerer bra i en familie, fungerer ikke nødvendigvis for en annen, skriver Lilleborge. Foto: Privat

Debatt

Permisjonsdebatten: – La foreldrene få bestemme selv!

Jeg håper og tror at mødre og fedre er voksne og ansvarlige mennesker, som finner gode løsninger for hvordan hjemmet og familien deres skal få det til å gå rundt.

MARTHE LILLEBORGE, tobarnsmor, lærer og en av initiativtakerne bak Facebook-gruppa «Permisjonen burde foreldre fordele».

De siste ukene har debatten om tredelt permisjon vært svært synlig i media. Det har blitt skrevet flere innlegg til aviser, og God morgen Norge har også tatt debatten. Det som forundrer meg er den nedslående karakteristikken av norske fedre. Slik debatten har dreid seg nå, så handler denne tredelingen om hvor likestilt mødre og fedre er i sitt eget hjem. Mannen blir framstilt som inkompetent, følelsesløs og kuet i sitt eget hjem. Hvor finner de alle disse mennene?

les også

Norsk foreldrepermisjon - et overgrep?

Ifølge Anna Blix er det viktig at far får kontroll på hvor vinterklærne er, og hvordan matpakken skal smøres. Hun trekker også fram at målet er at barna skal løpe til far for å få trøst, og at fedrene må være hjemme fra jobb når barnet er sykt. Hun skriver «Når fedrene ikke selv tar grep og tar lengre perm, da trenger vi offentlige ordninger som sikrer likestillinga.» Norske menn må altså bli bedre på å «ta grep».

God Morgen Norge hadde et innslag om temaet, og i studio satt blant annet «Superpapsen». Denne selvutnevnte superpappaen trekker fram at fedre ikke får bli kjent med barna sine før de starter på fotballtrening. Med all respekt å melde, dersom en far ikke evner å bli kjent med barnet sitt før det nærmer seg skolealder, så vil jeg faktisk gå så langt som å si at det er uforsvarlig å la han få ansvaret for en baby på 7 måneder.

les også

Permisjonsdebatten: – Er jeg en fødemaskin?

Tilbake til spørsmålet mitt, hvor finner de disse mennene? Disse stakkars mennene, som blir satt på sidelinja i sitt eget hjem. Der kvinnene «frarøver» dem alle muligheter til å bli kjent med barna sine? Jeg forstår ikke at fedrene finner seg i denne framstillingen, det gjør i hvert fall ikke jeg!

Det finnes så mange flotte pappaer der ute. Gjennom mitt private liv, og yrkesliv, har jeg ikke møtt noen som passer til denne beskrivelsen. Tvert i mot. Jeg har selv en mann hjemme som har stilt opp fra dag en, og mitt inntrykk er at de fleste fedre gjør nettopp det. De varter opp mor som ammer, de varmer opp flasker, de skifter bleier, de trøster, de har spedbarnet sovende på brystet og tar sin del av nattevåk. Alt dette gjør de allerede de første ukene. De sitter ikke og venter på fedrekvoten, slik at de kan få bli kjent med barnet sitt.

les også

Tredeling av foreldrepermisjonen: – Mor som fødemaskin

I barnehagen møter jeg like mange fedre som mødre, som leverer og henter barnet sitt. I yrket mitt som lærer møter jeg engasjerte fedre, som bryr seg om både skolearbeid, sosiale medier og ballettrening. I samtale med venner og kollegaer hører jeg om menn som vasker klær, støvsuger, er hjemme med sykt barn, kjører til og fra trening, handler og lager mat, you name it. 

Alle menn gjør naturligvis ikke akkurat den samme innsatsen hjemme. Men jeg håper og tror at mødre og fedre er voksne og ansvarlige mennesker, som finner gode løsninger for hvordan hjemmet og familien deres skal få det til å gå rundt.

Livet er ikke svart-hvitt, heller ikke familielivet. Det som fungerer bra i en familie, fungerer ikke nødvendigvis for en annen. Dette gjelder også for foreldrepermisjon. Det finnes ikke en fasit, la foreldrene få bestemme selv.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder