Foto: Roar Hagen

Politiet må svare

MENINGER

Oslo-politiets hyppige bruk av påtaleunnlatelse overfor gjengkriminelle må ettergåes.

leder
Publisert:

Det kan finnes gode grunner i enkelte tilfeller for å ta i bruk denne milde reaksjonsformen, men det bør være en snever unntaksregel.

VGs avsløring viser at politiet i oppsiktsvekkende mange saker i et avgrenset kriminelt miljø har unnlatt å reise tiltale eller ilegge bøter hvor konkrete lovbrudd er påvist. Avisen har kartlagt straffehistorikken til 34 personer som kan knyttes til gjengen Young Bloods. Disse personene er registrert med til sammen 1395 saker hos politiet. Totalt har de 34 sluppet unna med påtaleunnlatelse i 159 av tilfellene, mange av dem med strenge strafferammer. Dette krever en bedre forklaring enn den politiet så langt har gitt.

Påtaleunnlatelse er ment som en advarsel. Det er en strafferettslig reaksjon der påtalemyndigheten bestemmer at det ikke skal tas ut tiltale selv om det finnes tilstrekkelig bevis for siktedes skyld.

En grunn kan være at vedkommende tidligere er ustraffet og lovbruddet anses som lite alvorlig. En annen kan være at saken vurderes som mindre enn andre strafferettslige forhold den antatte lovbryteren mistenkes for. Dette kalles en prosessøkonomisk påtaleunnlatelse og brukes i de tilfeller hvor politiet mener det er viktigere å etterforske og få pådømt de mer alvorlige lovbruddene. Et tredje anliggende vil kunne dreie seg om påtaleunnlatelse i bytte mot informasjon som politi og domstoler kan ha nytte av i forbindelse med oppklaring av andre saker.

En påtaleunnlatelse er altså ingen henleggelse. Det er tvert imot en skyldkonstatering fra påtalemaktens side, og vil bli stående i strafferegisteret. Påtaleunnlatelsen kan gis betinget, med en prøvetid på to år. Hvis den siktede blir tatt for et nytt lovbrudd vil vedkommende kunne bli tiltalt for både det gamle og det nye forholdet. I så måte er det lett å tenke som Høyres medlem i Stortingets justiskomité, Peter Frølich, som mener at politiets bruk av påtaleunnlatelser kan fremstå som en måte «å pynte på statistikken eller rydde unna saker» på.

Det er å håpe at den utstrakte anvendelse av påtaleunnlatelse kan begrunnes strafferettslig. Ellers er vi redd Arbeiderpartiets Jan Bøhler kan få rett i sin frykt for at de gjengkriminelle antakelig anser en slik reaksjonsform som en oppmuntring til å fortsette. Det er i så fall «en hån mot ofrene, og alle som går rundt og er redde» for disse gjengene, slik Bøhler uttrykker det. Vi vil oppfordre politiet til selv å komme på banen og forklare hvordan dette henger sammen.

Her kan du lese mer om