RIVALER: Boris Johnson kan komme til å bruke Brexit-forhandlingene til å falle Theresa May i ryggen i et forsøk på å utfordre henne om statsministerjobben. Foto: Ben Stansall AFP

Kommentar

Hemmelig Brexit-avtale kan utløse konservativ lederstrid

Den konservative London-avisen The Telegraph mener å vite at Storbritannia og EU i prinsippet er blitt enige om et sluttoppgjør.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Noe som er helt nødvendig for å komme videre i drøftelsene om hvordan det mer enn 40-årige forholdet skal avvikles og, ikke minst, på hvilken måte partene skal leve sammen etterpå.

Forhandlingstaktisk er grepet fremoverlent, som det nå heter. Selv om innholdet i avtalen angivelig bryter med Mays egne prinsipper om vilkårene for skilsmissen.

Hvis Telegraphs opplysninger om et sluttvederlag på nærmere 55 milliarder euro stemmer – et beløp litt i underkant av et halvt norsk statsbudsjett – kan det komme til å binde opp britisk økonomi i det nærmeste tiåret og i få konsekvenser for de tretti påfølgende.

Statsminister May vil få en hard tørn med å overbevise parlamentet, men først og fremst sine egne, om at dette er vel anvendte penger.

Summen er langt over den dobbelte av hva May for to måneder siden mente var et passende sluttoppgjør. I stedet kan hun altså ha sagt ja til et vedvarende underholdningsbidrag, noe som kommer til å fyre opp den militante høyresiden i eget parti.

En som antakelig kommer til benytte denne misnøyen for alt det den er verdt, er utenriksminister Boris Johnson, som det siste døgnet har forholdt seg uvanlig taus om den siste utviklingen i Brexit-løpet. Onsdag ettermiddag kom han med en sjelden vag kommentar om at en avtale nå ville «løfte skipet av grunn». Tenkte han på fullriggeren «Britannia» eller jageren «BoJo»?

Mange briter husker hvordan Boris Johnson som profilert EU-motstander slo fast at et brudd med Europaunionen ville gi Storbritannia 3,5 milliarder kr. mer i uken å rutte med, noe som skulle pløyes rett inn i det nasjonale helsebudsjettet. De samme briter som trodde på dette har erfart at Johnsons påstand var alternative fakta.

Les også: «B for belastning»

Nå får han valget mellom å forholde seg lojal til sin egen regjering og bite i seg sluttvederlagets størrelse, eller gjenoppta retorikken fra Brexit-kampanjen om ikke å sende mer penger til EU. Knapt noen tror Boris velger lojalitet. Ikke til andre enn seg selv og sine egne ambisjoner. Spørsmålet er ikke om han kommer til å utfordre Theresa May, men når.

Boris Johnson har imidlertid forregnet seg før, og kan komme til å gjøre det igjen. Britisk finans- og næringsliv ønsker en mest mulig sømløs skilsmisse, med lange overgangsordninger – en såkalt myk Brexit. Innerst inne er nok dette også statsminister Mays tanke, selv om hennes strategi har vært å spille tøff overfor Brussel for å imøtekomme hardlinerne i Torypartiet.

EU har satt som vilkår for utmeldelsen at britene må oppfylle sine allerede inngåtte forpliktelser med unionen, avtaler som ble signert mens UK var medlem. Flere av disse omfatter investeringer og vedtatte spleiselag som strekker seg mange år inn i fremtiden.

Avtalen som Theresa May skal ha akseptert imøtekommer disse kravene, slik at partene kan lukke dette kapittelet neste uke og gå videre til det som kommer til å bli virkelig krevende: Å forme et nytt partnerskap som skal erstatte fire tiårs fremforhandlede handels- og samarbeidsavtaler.

For å låne Churchills ord, så er ikke ikke dette slutten. Det er ikke en gang begynnelsen på slutten. Men det er kanskje slutten på begynnelsen.

Få flere kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder