Foto:,

Kommentar

Israel - jødenes siste fristed

Franske jøders flukt til Israel viser oss det verdens jøder alltid har visst: De kan aldri være helt trygge. Bortsett fra i Israel - landet som er omgitt av fiender på alle kanter.

Med den blåblå regjeringen kan vi ane et stemningsskifte i Norges forhold til Israel. Mens tidligere SV-leder Kristin Halvorsen som nyutnevnt finansminister i 2005 oppfordret til boikott av israelske varer, har dagens regjering et mer avslappet syn på den jødiske staten.

Forskjellen er rett nok ikke dramatisk, selv om Frp de siste årene har vært Norges mest Israel-vennlige parti. Statsminister Erna Solberg sa på sin oppsummerende pressekonferanse denne uken at hovedlinjene i norsk Midtøsten-politikk ligger fast. Men hun la til:

- Vi har kanskje litt lavere skuldre i forhold til å snakke med, og forholde oss til Israel.

Under den forrige regjeringen var tonen tidvis anstrengt. Israelske diplomater klaget stadig over hvor lite samarbeid det var mellom de to landene på områder som kultur, forskning og næringsliv. Kontakten handlet mest om fredsdiplomati, og da som regel på palestinernes premisser.

Som den første vestlige regjering, og den eneste blant våre allierte, anerkjente de rødgrønne i 2007 palestinernes samlingsregjering mellom Fatah og Hamas. EU, USA og andre stilte betingelser; Hamas måtte anerkjenne Israel, godta tidligere avtaler, og ta avstand fra terrorisme. Men Norge brøt med denne enigheten.

Al-Qaida

Det er lett å score politiske poeng i Norge på å kritisere Israel. Det er selvsagt mye å kritisere landet for: Behandlingen av palestinere i og utenfor palestinske områder. Mangel på forhandlingsvilje. Og aller verst; utbygging av nye bosettinger i strid med folkeretten.

Men det er ikke mulig å vurdere Israels situasjon uten å se på omgivelsene, og omstendighetene. I Norge sitter fordømmelsen løst, mens forståelsen sitter langt inne.

Vi kan ikke forstå israelsk politikk uten å tenke på Holocaust. Før Hitler kom til makten, var Tyskland et av landene i verden der jødene var mest integrert. De følte seg trygge, de så seg selv som tyskere. Da jødeforfølgelsen begynte, hadde de fleste ingen steder å dra.

Med opprettelsen av Israel fikk verdens jøder et sted de vet de kan reise til hvis de igjen blir truet på livet. Vissheten om Israel gir trygghet til et folk som vet at livet brått kan snu.

Da jeg for noen år siden studerte i USA, sa min professor i militær strategi i sin forelesning om Al-Qaida at hans eget folk, jødene, hadde erfart følgende: "Når noen sier at de ønsker å utslette deg, så kan de faktisk komme til å gjøre det." Det er en historisk erfaring som ligger dypt i alle jødiske miljøer, selv i USA.

ISIL i Syria

Staten Israel er omgitt av fiender på alle kanter. Selv om Jordan og Egypt - som de eneste i området - har anerkjent Israel, er det en skjør fred. Israel vil aldri godta noe som truer deres eksistens. Når det virkelig gjelder, gir de blaffen i hva omverden tenker. Derfor bombet Israel i 2007 et område i Syria der det etter alt å dømme ble utviklet atomvåpen. I dag kjemper den brutale islamist-organisasjonen ISIL i disse områdene. Israelernes bombing kan ha hindret terroristene i å få tilgang på atomvåpen.

Ingen av de arabiske nabolandene har klart overgangen fra kolonitid til demokrati, markedsøkonomi og modernitet. Israel er det eneste demokratiet i området, det eneste som bærer verdiene også vårt samfunn er tuftet på: Ytringsfrihet, rettsstat, en fri presse og en åpen samfunnsdebatt.

Det er betegnende at den kanskje sterkeste kritikken mot Israels politikk kommer fra israelere selv. Kritikk og debatt har alltid vært en viktig del av den jødiske kulturen. Kontrasten til samfunnsdebatten i andre land i Midtøsten er slående. Også når vi sammenligner graden av frihet for menneskene som lever der.

I Israel avsluttet de i forrige uke Gay Pride i Tel Aviv. I det israelske militæret tjener homofile og lesbiske åpent, de trenger ikke skjule sin legning. I de palestinske områdene er det motsatt. På Vestbredden er homofil praksis forbudt, hjemlet i en jordansk lov fra 1956. På Gazastripen er homofili også forbudt.

I land som Iran, Saudi Arabia og Jemen, er det enda verre. Der straffes homofil kjærlighet med døden. Menneskerettighetsaktivister anslår at så mange som 4000 homofile har blitt henrettet i Iran i årene etter revolusjonen i 1979.

Fransk fotball

Det er mange tegn på økende antisemittisme i Europa. VG kunne denne uken fortelle om en fransk familie som ikke orket mer. Smågutter fra jødiske skoler må ha politibeskyttelse på fotballbanen. Det meldes om voldsepisoder og endog drap, motivert ut fra jødehat.

Rekordmange franske jøder flytter til Israel. Det må være tankevekkende at de søker tilflukt i Israel - et land som selv er truet med utslettelse.

Konfliktene i Midtøsten er med på å fyre opp antisemittismen i Europa. Mange klarer ikke å skille, heller ikke her hjemme. Som om jødiske nordmenn skulle være mer ansvarlig for Israels handlinger enn andre nordmenn. Slik er det selvsagt ikke. Men mange jødiske nordmenn - selv barn - opplever å bli konfrontert med Israels handlinger.

Israel har mye å svare for, både i fortid og nåtid. Men man kan aldri forstå Israel hvis man ikke forstår israelernes frykt - og jødenes behov for et siste fristed hvis alt annet går galt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder