Kommentar

Statsbudsjettet uten oljepenger

Om partiene som krangler om statsbudsjettet ikke hadde hatt oljepenger ville de måtte prioritere.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Norge har drevet med olje i 50 år. I går ble bursdagen feiret i Oslo med oljelobbyist Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og programleder Anne Grosvold i spissen.

Sjekk de historiske bildene! Livet i Nordsjøen under Olje-Norges barndom

Ble verdens rikeste land

Jeg spurte folk jeg møtte hvordan Norge ville vært uten olje. Det ville sikkert gått bra, ikke sant? Se på Sverige og Finland! Vi kreperte ikke før vi fant oljen heller. Men oljeminister Tord Lien hadde tallene klare. Før vi fant oljen lå verdiskapningen til hver enkelt nordmann 25 prosent under svensken. Nå ligger nordmannen 30 prosent over svensken.

Schjøtt-Pedersen som leder organisasjonen Norsk Olje og gass kunne fortell at vi har igjen verdier for 14 trillioner i havbunnen.

Mindre moro

Det er liten tvil om at Norge ville vært et fattigere land uten oljen. Men mye vil ha mer. For samtidig som flere hundre var på fest, satt politikerne et kvartal bortenfor og svettet over statsbudsjettet. Regjeringens folk forhandler med KrF og Venstre. Til tross for oljepenger i bøtter og spann, er de langt fra enige.

Om de ikke hadde hatt oljepenger, ville de hatt 225 milliarder mindre å bruke neste år. Det er 20 prosent av budsjettets utgiftsside, dobbelt så mye som vi bruker på sykehus.

Da ville de selvsagt ikke foreslått å øke kontantstøtten og sponse SFO, som de har gjort. Venstre ville ikke hatt råd til subsidieringen av miljøtiltak. Partiet ønsker å bruke bare marginalt mindre oljepenger enn regjeringen neste år.

Men hva med fremtiden?

Forhandlingene ville altså gått fra tøffe til grusomme. Men dette slipper vi med det første, for vi har oljefondet selv om vi legger ned oljebransjen. Et mer interessant tankeeksperiment er derfor å ta miljøbevegelsen på alvor. Hvordan blir budsjettene fremover om vi ikke åpner flere oljefelt?

Selv da ville vi hatt oljepenger en god stund. Felt som Johan Sverdrup skal holde på helt til 2070. Og vi ville i tillegg hatt avkastningen fra oljefondet.

Men problemene ville kommet raskt likevel. En bransje som skal nedlegges mister tiltro, da forsvinner utlånerne og investorene, utdanningsinstitusjonene og leverandørene. Og arbeidsplassene. Det jobber rundt 65 000 off shore. Resten av de knapt 300 000 jobbene i bransjen, finnes i leverandørindustrien. De får lite å gjøre uten nye prosjekt.

Vi ville altså ikke bare gått glipp av nye oljeinntekter, vi ville også fått flere arbeidsledige og mistet enorme skatteinntekter. Det ville rammet hardt på mange nivåer, ikke minst kommunene langs kysten. Det betyr mer skatt og kutt i alle sektorer.

Kutt som gjør Norge fattigere

Lavthengende frukt som barnetrygden ville ligget tynt an. Full lønn under sykdom ble uaktuelt. Kanskje ville til og med millionstøtten til organisasjoner som Bellona, Zero og Naturvernforbundet blitt barbert bort.

Mer alvorlig: Norge måtte si opp svært mange i offentlig sektor, lagt ned sykehus, dekket mindre av folks behandling og medisiner, trygdeytelser og pensjon. Noen av kuttene ville rett nok vært overmodne, men mange ville også vært skadelige, som for eksempel dårligere veier som gjør det vanskelig å få varene til markedene.

Politikere og begrensning

Det kunne blitt så tøft at politikerne begynte å spise av selve oljefondet, selv om det overhodet ikke er planen.

Under feiringen av 50 år med olje i går, var det ingen som nevnte at da vi fant oljen, begynte vi straks å overby hverandre. Politikerne laget budsjett hvor de tok ut oljen på forskudd. Oljen kostet den gangen bare tre dollar fatet. Det hjalp ikke. Tilstandene ble ville. Vi kjørte et altfor høyt tempo og brukte opp alle inntektene fra oljen de første 25 årene. Bakrusen på åttitallet ble slem.

Nå har vi handlingsregelen. Men den er ingen garanti. I år tok finansminister Siv Jensen for første gang ut mer penger av oljefondet enn hun satte inn.

Bare en forsmak

Vi må forberede oss på mindre oljeinntekter, men det må skje gradvis slik at leverandørene begynner å produsere andre ting eller selger mer til utlandet.

I år har vi fått en vond forsmak. Over 40 000 har mistet jobben. Når vi likevel har klart oss rimelig godt, er det på grunn av statens høye pengebruk. Uten oljepenger hadde vi slitt, slik resten av Europa etter finanskrisen.

Og årets krise er bare en mild bris sammenlignet med planen til miljøbevegelsen som vil stoppe ny oljeleting.

Les også: VG-Spesial Slik rammet oljenedturen oss

Vi fant oljen

Etter 50 år med svart gull, har alle gjort seg avhengig av oljeinntektene, enten man er miljøverner eller kullprodusent, enten man vil ha skattelette eller større offentlig pengebruk.

Å kutte i goder folk har blitt vant til, er vanskelig. Om man først har varmekabler på badet og de streiker, er det verre enn å bare ha vanlig gulv.

Men slike skrekkscenario var ikke tema på oljens 50-årsdag.

– Glasset er bare halvfullt, sa oljeminister Tord Lien. Han mente det godt i denne sammenhengen. For halvparten av oljen vår er fortsatt i havbunnen. Det er bare å begynne å planlegge hundreårsdagen i 2066.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder