Og hvor er familierådgiveren?

Budsjettkrisen: Frykter Sylvi Listhaug

Brutte løfter, krenkede følelser og sinne over å bli tatt for gitt. Nei, dette er ikke fortellingen om et samlivsbrudd. Det er borgerlig politikk anno desember 2016.

Artikkelen er over tre år gammel

Som så ofte ellers, handler den vonde krangelen om helt andre ting enn det partene diskuterer. Konflikter som har ligget og murret lenge, kommer til overflaten. Det sies at budsjettstriden mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF handler om en bilpakke, med bilavgifter, bensinpriser og bompenger. Men den handler om mer enn det.

I utgangspunktet var jeg ganske sikker på at striden mellom de fire samarbeidspartiene ville løse seg, og at regjeringen ville få vedtatt et statsbudsjett. Men da helgen nærmet seg, ble det stadig mer åpent hva utfallet kunne bli.

Les også: Ulike signaler fra støttepartiene

Steil og sårbar

Striden er bitter. Det er mellom Venstre og Frp avstanden er størst; politisk, kulturelt, personlig og sosialt. I økende grad tåler de ikke hverandre. Uavhengig av utfallet av dramaet rundt statsbudsjettet, er det nær umulig å se for seg at samarbeidet kan gjenopprettes og bli som før.

Astrid Meland kommenterer: Ikke så vanskelig å forstå Erna

Det er i Venstre følelsene er sterkest. Venstre-leder Trine Skei Grande føler seg sviktet. En ting er at hun mener at statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen har brutt løftene de har gitt i klimapolitikken. Men det stikker dypere. Venstre-folket føler seg oversett av statsministeren. De føler at Erna Solberg hele tiden lar Frp få viljen sin – at Venstre stadig må gi seg i sine hjertesaker, mens Frp aldri har måttet gi etter i saker som betyr noe for dem.

Regjeringspartiene er uenige. De mener Venstre er urimelig. Men det er ikke viktig i denne sammenhengen. Følelser er realiteter. Skei Grande er tydelig preget i møter, og beskrives som vanskelig å forholde seg til. Steil og sårbar, med tårer i øynene. Det er vanskelig å se for seg at hun vil strekke seg langt for å redde regjeringen.

Kilder til VG: Det blir ingen budsjettavtale

Sylvi Listhaug

I regjeringspartiene Høyre og Frp håper man derfor i det lengste på KrF. Det er et tøft valg KrF-leder Knut Arild Hareide og hans folk står overfor. Det hadde vært lettere dersom striden bare handlet om den mye omtalte bilpakken. Klima er i utgangspunktet ikke er en kjernesak for KrF. Men KrF-ledelsen er mest av alt provosert over at Erna Solberg kom med det de oppfatter som et ufravikelig krav i den såkalte bilpakken.

VG mener: Symboler i klimapolitikken

Det som kanskje uroer Hareide og hans folk aller mest, er at dersom de alene ender med å støtte regjeringens budsjettforslag, risikerer KrF å gå inn i valgkampen til høsten som partiet som reddet Frp. Som sikret at integreringsminister Sylvi Listhaug fortsatt styrer asylpolitikken, med en ordbruk som provoserer svært mange, både i og utenfor KrF.

For bak vurderingene som foretas nå, ligger Sylvi Listhaug og vaker. Hvis Frp går ut av regjering, er det ikke usannsynlig at partileder Siv Jensen vil trekke seg. Jensen og hennes statsrådskollegaer fra Frp elsker livet i regjering. De har sett hva partiet kan utrette fra toppen av et departement. De har smakt på makten. Da frister det ikke med en tilværelse i opposisjon på Stortinget.

Gitt etter for Frp

Hvis Siv Jensen gir seg som partileder, er Sylvi Listhaug en sannsynlig arvtager. Uansett kan et Frp i opposisjon føre en råere valgkamp enn det kan som regjeringsparti, mer i tråd med partiets gamle tradisjoner. Noen i partiet vil mene at den ene posisjonen er like bra som den andre. Derfor har Frp mindre å tape dersom regjeringen faller.

For Høyre, derimot, vil det være en katastrofe. Da blir det borgerlig kaos. Det taper Høyre alltid på. Dette kan være en forklaring på at Erna Solberg gjennom hele sin statsministerperiode stadig har gitt etter for Frp. Siv Jensen har brukt argumentet om at hun må ha fullt gjennomslag i regjeringen for sine saker, ellers får hun ikke med seg partiet sitt. Erna Solberg vet at det er sant, og har ofte latt seg presse.

Statsminister Støre?

Og Ap? Mange hevder at Ap-leder Jonas Gahr Støre og hans folk har mye å tape på å ta over regjeringsmakten. Men det er slett ikke sikkert at det er slik. Dersom det skulle bli aktuelt med en Ap-regjering før valget, ville det skje fordi det det borgerlige flertallet har vist for all verden at de ikke klarte å styre landet. Det er ingen dårlig inngang til den lange valgkampen for Ap.

En forutsetning for en mulig Ap-regjering er at det finnes et statsbudsjett partiet kan styre på grunnlag av. Frem til Stortinget går fra hverandre i juni, trenger ikke en Støre-regjering å legge frem store og omstridte saker. Tvert om, partiet kan fremtre samlende og solid, og samtidig bygge et lag av statsråder og statssekretærer som får tid til å vise seg frem i månedene før valget. Gjennom sommeren kan Ap-statsrådene komme med utspill og få oppmerksomhet.

Høyres mareritt

I partilederdebattene til høsten møter de i så fall en skadeskutt Høyre-leder, og to sentrumspartier som ikke har klart å holde seg til den statsministeren de lovte å få til makten ved forrige valg. Og kanskje en Sylvi Listhaug som offensiv Frp-leder.

Den store ukjente er hvordan Frp vil gjøre det i en slik situasjon. I Høyres verste mareritt kan et Frp i fri dressur komme til å bli det største partiet på borgerlig side.

Derfor trenger Erna Solberg å få Venstre og KrF om bord igjen nå. Kanskje bør hun finne en god familierådgiver. De er vant til å håndtere kriser mennesker i mellom.

Hør Skartveits podcast med Jonas Gahr Støre:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder